Et høyst aktuelt tema - hva mener så jeg om saken?
Nei, det er ingen menneskerett å få barn - MEN, jeg mener det er en menneskerett å få prøve, få gjøre alt som er mulig å gjøre, få benytte seg av de midler som finnes! Det finnes ingen garantier uansett...dessverre...
For alle dyrearter, derfor også mennesker, har reproduksjon til all tid vært en av hensiktene med vår eksistens. Hvem skal da bestemme hvor, når og hvordan vi gjør dette? Så lenge teknologien er tilgjengelig, hvem skal da legge føringer for hvem som kan benytte den, og på hvilket grunnlag? Skal det biotekniske ligge til grunn, skal det personlige ligge til grunn, skal økonomien ligge til grunn, skal seksuell legning eller sivilstatus ligge til grunn?
I 2011 finnes det mange muligheter for å bli foreldre, man kan ha sex med partneren sin og bli gravid - det er jo den eldste måten å gjøre det på, men dessverre for stadig flere, en vanskelig eller umulig måte å gjøre det på :( Mange møter ikke den partneren de ønsker barn med, før alderen har satt sine spor og vanskeliggjør prosessen, noen møter aldri den partneren de ønsker seg barn sammen med, noen finner ut at de ikke ønsker en partner av motsatt kjønn og derfor ikke kan få barn på denne måten - men det er håp, for alle!
De metodene som er godkjente og blir brukt i Norge er:
Ivf - In vitro fertilisation - tidligere kalt prøverør.
Icsi - Intra Cytoplasmic Sperm Injection - man injiserer sædcellen direkte inn i egget
AIH - Artificial insemination husband - inseminasjon av mannens sædceller direkte i kvinnens livmor
AID - Artificial insemination donor - inseminasjon av donorsæd
PESA - en tynn nål føres inn i bitestikkelen og suger ut væske
PESE - et kirurgisk inngrep hvor bitestikkelen frilegges, og en tynn nål føres inn i sædkanalene og suger ut væske.
TESA - en tynn nål føres inn i testikkelvevet og suger ut væske
TESE - er en operasjon hvor legen opererer ut vev fra testikkelen. Deretter åpnes testikkelveggen, og gjennom dette snittet vil man kunne ta ut deler av testikkelvevet for å lete etter levende sædceller.
Disse metodene brukes i Norge for heterofile par og lesbiske kvinner i forhold. I Norge kan ikke single kvinner få behandling for barnløshet. Mange single reiser derfor utenlands for å få utført Ivf eller AID. Homofile menn er dømt til å ikke kunne få biologiske barn i Norge, med mindre de privat finner en kvinne som er villig til å bære frem deres barn - men siden surrogati ikke er lov i Norge, så er sannsynligheten dessverre liten...
Adopsjon er den andre muligheten å få barn på, men det er jo da ikke snakk om egne biologiske barn - noe som for mange faktisk er viktig! Adopsjon er dessuten vanskelig, for det første er det mange som ikke blir godkjente som adoptivforeldre. Og, mange som er godkjente i Norge, opplever at giverlandene har så strenge krav at de likevel faller utenfor... Ikke minst er adopsjon både en lang og dyr prosess :(
Surrogati er ikke lov i Norge, men det er lovlig i mange andre land, og særlig India har blitt populært blandt norske par, siden de er vesentlig rimeligere enn mange andre land som f.eks USA. Staten har nå bestemt at de norske barna som er unnfanget med surrogat i utlandet, nå ikke skal godkjennes som foreldrenes barn her i landet - de krever stebarnsadopsjon for de barna som er biologisk bare den ene forelderen sin. Vil de også kreve stebarnsadopsjon av de barna som er unnfanget med egg eller sæddonor?
Hva mener så jeg om det å få biologiske barn?
Jo, jeg mener at så lenge teknologien finnes, så bør alle som trenger det, få benytte seg av den. Og det burde være uavhengig av sivilstatus, seksuell legning eller økonomi! Som jeg nevnte tidligere, så er det ikke en menneskerett å FÅ barn, men jeg mener det er en menneskerett å få PRØVE :) Alle argumentene om at det finnes jo så mange barn rundt i verden som trenger foreldre, er lite verd, om man ikke godkjennes som adoptivforeldre. For meg personlig, som er adoptert, var det veldig viktig å kunne få biologiske barn - det er vanskelig å forklare, og det er nok umulig for de som har vokst opp med biologiske foreldre å forstå... Det finnes single kvinner som går på "by'n" og bevisst finner seg en mann for å få hans sperm, for deretter å kutte han ut. Blir de gravide, vet de kanskje ikke engang navnet på barnets far, men det er unnfanget på en "lovlig" måte i Norge...
Jeg mener at eggdonasjon bør bli lovlig i Norge. Det er i dag lov med sæddonor, rett nok får de ikke lenger levere sæd anonymt og derfor har andelen menn som donerer gått drastisk ned - og det kan jeg forstå, det er ikke alle som ønsker å få ukjente 18-åringer på døra, som krever sin far... Jeg kan ikke forstå at det skulle være værre å ta i mot et donert egg enn donert sæd - jo, det er litt mer jobb å få ut et egg, men samtidig så gjør jo donorer dette frivillig! Jeg synes det er urettferdig at par der mannen har et problem, kan få donert sæd, utført ivf/icsi eller AID for å gjøre kvinnen gravid. Barnet er da biologisk kvinnens, mens mannen ikke er biologisk far. Kan ikke skjønne at det er værre for barnet om det var egget som var donert? Det vil ikke være vanskeligere for barnet å finne sitt biologiske opphav ved fylte 18 år heller.
Surrogati? Hmmm, jo, jeg mener at det også burde legaliseres i Norge! Hvorfor? Fordi det har eksistert surrogater i all tid, kvinner har båret fram andre par sine barn så langt tilbake man kan gå! Det finnes kvinner som er født uten livmor, men som har eggstokker og eggproduksjon - de kan altså bli biologiske mødre, men har ingen sted å bære fram barnet fra det er unnfanget og til det er født, noen har også hatt sykdommer eller har andre problemer der livmoren er sterkt deformert eller kanskje er fjernet :( Teknologien finnes, det finnes kvinner som er villige til å låne bort sin livmor de tilmålte mnd, men Norge sier nei... Det ropes og skrikes om barnets beste, om bioteknologiske og etisker regler - men, helt ærlig, får et barn båret frem i en surrogat-livmor et dårligere liv, enn et barn som f.eks er adoptert? Et adoptert barn vokser opp med foreldre de ikke har noen biologisk tilknytning til i det hele tatt, et surrogatbarn som er resultat av sine foreldres befruktede egg, vil være biologisk deres - surrogatmorens dna vil ikke finnes i barnets arvestoffer. Om man har benyttet egg og/eller sæddonor, så vil jo likevel barnet kunne finne sitt biologiske opphav på lik linje som adopterte, hvis de ønsker det når de fyller 18.
Å argumentere med at man utnytter kvinner som ikke har noe "valg", kjenner jeg at det provoserer meg. Jeg har hørt om flere som har benyttet surrogatmødre i India, de kan fortelle en helt annen historie enn det media drar fram! Og, dessuten, hvis surrogati ble lovlig i Norge, så ville man jo komme denne "utnyttingen" til livs, det måtte da være positivt for alle?
Når vi snakker om single, lesbiske eller homofile par, og hvorvidt disse skal få benytte seg av forskjellige metoder for å bli biologiske foreldre - hvorfor ikke?
Det morsomste argumentet jeg hører, er at Bibelen sier at barn skal være resultat av en kvinne og en mann, som lever i ekteskap - ærlig talt, om Bibelen og Jesus skal brukes som mal på hva som er normalt, så vil INGEN mennesker kunne bli foreldre! Maria var en mindreårig JOMFRU, hun ble gravid med en ÅND - hallo, liksom, det må da være mye lenger unna normalen enn det meste annet?
Så til argumentet om at barna vil bli mobbet - nå har det seg sånn, at barn (og voksne) blir mobbet for veldig mye annet også, så at noen kanskje vil bli utsatt for det er sannsynlig - men det er også sannsynlig at et barn, født av en hetero kvinne i et hetero ekteskap, med sine foreldre som biologiske foreldre, også kan utsettes for mobbing :( Det finnes en mulighet til å unngå denne formen for mobbing - og det er at vi voksne oppfører oss som de aksepterende, respektfulle, inkluderende og åpne menneskene de aller fleste av oss hevder å være :) Hvis vi går foran som gode eksempler, så vil barna følge etter! Hører barna hjemme, at de voksne snakker nedlatende om andre, så vil de omsette det i sin egen (fortsatt noe snevre) verden, de vil kanskje forstå deler av hva som blir sagt, og så lager de seg sin versjon av det - kanskje himmelvidt fra det de voksne faktisk snakket om...
Jeg fikk selv høre da jeg var liten, og ville leke på lekeplassen med de andre; Du kan bare pelle deg hjem, du har ikke noe her å gjøre - du er jo ikke født enda, for du er adoptert! Jeg tror ikke dette barnet hadde tenkt ut akkurat dette helt på egenhånd, men om det har hørt voksne diskutere adopsjon, så har de kanskje snappet opp litt, og så laget seg sin egen versjon av det? Så, tenk på hva du sier så barn kan høre deg - hvis du vil at dine barn skal vokse opp til omsorgsfulle og inkluderende voksne, ikke så frø som kan føre til fordommer!
Nå til alt snakket om barnets beste... Jeg mener at det må være til barnets beste å vokse opp med omsorgspersoner som elsker dem betingelsesløst, som kan gi dem trygghet, nærhet, varme, omsorg og alt de trenger i hverdagen. Om dette er en enslig kvinne eller mann, om det er et heterofilt par eller om det er et homofilt eller lesbisk par er underordnet! Omsorgpersoner må måles i kvalitet, ikke kvantitet - og omsorg er ikke kjønnsbestemt eller legningsbestemt :) Jeg må si at jeg tror det finnes mye høyere statistikk på omsorgssvikt blandt heterofile par, enn blandt enslige eller homofile/lesbiske foreldre!
Det hjelper lite at Norge har åpnet for at enslige og homofile/lesbiske kan godkjennes for adopsjon, når giverlandene ikke godtar dette - det er jo nesten som å lure folk det? Joda, vi godkjenner deg vi, men vi vet du ikke får barn, fordi ingen giverland vil gi det til dere. Man har altså på en måte, bare vedtatt en lov for syns skyld, sånn at alle skal føle seg inkludert, når man samtidig vet at noen kommer til å holdes utenfor likevel... Som mamma har jeg ingen rett til å heve meg over andre, og si at jeg er en mer verdig og mindre egoistisk person enn noen andre! Mitt høyeste ønske er at alle som ønsker det, skal få oppleve å få barn - enten de velger den ene eller den andre måten - det er barnet som er viktigst, ikke hvordan det ble laget :)
En menneskerett å FÅ barn? Nei
En mennekserett å få lov til å PRØVE å få barn? JA!
Er sivilstand og seksuell legning relevant? Nei
Så, la dette bli den første dagen i ditt liv, da du elsker din neste som deg selv, som du av hele ditt hjerte unner alle andre den kjærligheten du så inderlig synes at du sjøl fortjener. La fremtiden preges av nestekjærlighet, respekt, omsorg og toleranse for alle som ikke er helt som deg selv! La dette bli den første dagen på veien til et mangfold i samfunnet som alle nyter godt av! La oss alle bidra til at ingen blir mobbet, uansett hvem de er og hvor de kommer fra!