Mannen fikk tak i Vespa i går, så da gjenstår bare og få hentet den :) Maken til min, men med manuelt gir og 7 år eldre, så nå blir det fiksing av Vespaer i vinter og så blir det mange fine turer neste år - hvis været blir bedre enn i år da...
Ellers har blødningen stoppet opp nå, det er litt farget utflod, men ikke rødt lenger, og det holder i massevis med truseinnlegg :) Godt at kroppen har klart å ordne opp sjøl... Vi fantaserer fortsatt om et nytt forsøk, men det er kanskje mest en mekanisme for å slippe og tenke på at alle broer er brent... Den som lever får se, og i utlandet er øvre aldersgrense høyere enn i Norge :) Har ikke sjekka så nøye rundt det enda, men utover vinteren så kan det jo hende at man undersøker litt, bare for å ha noe og forholde seg til... Jeg har jo fortsatt veldig bra egg, og gode eggreserver, så aldersmessig i forhold til ivf/icsi, så er det ingen umiddelbar hastverk :)
Starter i nye jobben på tirsdag, gleder meg masse :-D Lastebilen min er ikke ferdig enda, så kanskje må jeg bruke en varebil i starten, sånn at jeg får med meg noen varer ut på kundebesøkene, men det går :) I tillegg skal jeg på både produktkurs, adr-kurs og personalmøte de nærmeste ukene, så da blir det mye kjøring og hotellopphold - spennende :) Gleder meg veldig til å komme i gang nå, få en normal rytme på dagene igjen og slippe all tenkingen som jeg har altfor mye tid til når jeg bare går hjemme...
Sola skinner men det er kjølig ute - og i natt skal klokka stilles, er jo bare tull med sommer og vintertid, kunne da hatt samme tida hele året!!!
lørdag 29. oktober 2011
fredag 28. oktober 2011
Konkurranse hos Min vei tilbake =)
Min vei tilbake har en konkurranse der du kan vinne en goodybag - du finner konkurransen HER =)
Deler denne: Jordmoren: SKRIVEKONKURRANSE HOS OSS!
Klikk på lenken her for å lese hele innlegget: Jordmoren: SKRIVEKONKURRANSE HOS OSS!: Vi har vært så heldige å få Ammebutikken til å sponse vår skrivekonkurranse! Vi vet at mange av dere elsker fødselshistorier, akkurat sånn ...
torsdag 27. oktober 2011
Hverdagen
Jepp, nå er hverdagen tilbake for fullt - blødningen har så godt som stoppa, etter 9 dager, i morra regner jeg med at jeg kan gå uten bind for første gang på nesten en mnd :) Og jeg har fått gitt bort de medisinene jeg hadde igjen, håper virkelig at de bringer lykke - vi fikk jo vår første positive test, så håpe at mottakeren får både positiv test og en sprell levende baby ut av dem <3
Ellers har vi bestilt oss kjærestetur til Oslo, se på Øivind Blunck Rett og slett - den må jo være morsom? Og så blir det en natt på hotell, bare oss to <3 Må jo passe på nå før julebordsesongen starter i november, for da jobber jo mannen hver helg - så vi fikk det plutselig litt travelt her, når vi fant ut at det er november allerede neste uke :-o Vi bestemte oss først for en tur til Kiel, men så fant vi ut at vi like godt kunne ta en tur til Oslo, for da forsvant ikke hele helgen, det er enklere med hundevakt bare for en natt, og vi rekker å gjøre litt hjemme også :) Så tar vi heller turen til Kiel eller København til sommeren, og tar med oss Vespaene og blir noen dager <3
Ellers er det høsten nå, det regner, blåser, er tåkete og 7 grader - da er det deilig å være inne med fyr i ovnen, Rødvin i glasset og dårlig humor på tv, enten det er Big Brother, MASH eller noe annet av reality/serier, eller om vi slenger på en dvd - akkurat nå er vi i gang med Mot i Brøstet for fjerde gange eller noe sånt :)
Ja, sånn går nu dagan, plutselig er det jul - den kan vi gladelig hoppe over kjenner jeg! Satser på at det dukker opp et godt syden-tilbud til juleuka, så emigrerer vi til sol og sommer i stedet ;-)
Ellers har vi bestilt oss kjærestetur til Oslo, se på Øivind Blunck Rett og slett - den må jo være morsom? Og så blir det en natt på hotell, bare oss to <3 Må jo passe på nå før julebordsesongen starter i november, for da jobber jo mannen hver helg - så vi fikk det plutselig litt travelt her, når vi fant ut at det er november allerede neste uke :-o Vi bestemte oss først for en tur til Kiel, men så fant vi ut at vi like godt kunne ta en tur til Oslo, for da forsvant ikke hele helgen, det er enklere med hundevakt bare for en natt, og vi rekker å gjøre litt hjemme også :) Så tar vi heller turen til Kiel eller København til sommeren, og tar med oss Vespaene og blir noen dager <3
Ellers er det høsten nå, det regner, blåser, er tåkete og 7 grader - da er det deilig å være inne med fyr i ovnen, Rødvin i glasset og dårlig humor på tv, enten det er Big Brother, MASH eller noe annet av reality/serier, eller om vi slenger på en dvd - akkurat nå er vi i gang med Mot i Brøstet for fjerde gange eller noe sånt :)
Ja, sånn går nu dagan, plutselig er det jul - den kan vi gladelig hoppe over kjenner jeg! Satser på at det dukker opp et godt syden-tilbud til juleuka, så emigrerer vi til sol og sommer i stedet ;-)
tirsdag 25. oktober 2011
Våre nye barn =)
Endelig har vi fått bilder av alle de tre nye barna våre =)
Her er først væren Panduro:
Her er først væren Panduro:
Så kommer vesle Wilma:
Og til slutt Villemo:
Er de ikke vakre? <3<3<3 Så fort vi blir ferdige med innredningen i låven, så skal vi hente dem :) Alle godkjenninger osv er i orden, øremerker med vårt eget produksjonsnr ligger klare - så da blir det spennende til våren, om det blir lam hos oss - og ikke minst, hvor mange :) Villsau kan fort få tre lam hver, men håper de ikke får mer enn maks to hver første gangen...
Mange tanker...
Ja, det er ikke fritt for at det surrer mange tanker i hodet om dagen - eller mest om natta kanskje... Vi snakker ikke så mye om det, hjelper jo ikke på resultatet å skravle hull i hodet på hverandre heller :(
Det er liksom noe med at om vi hadde gått igjennom det 12. og siste forsøket uten positiv test, så hadde det vært lettere å akseptere at det ikke ble noe barn...nå som vi fikk positive tester i en uke, så er det brått litt vanskeligere... Men, som mannen sa i går, det er jo liten vits om vi må igjennom nye 12 forsøk før vi får en positiv test igjen, og ratt mister da også - det er jo sant, det! Men, tenk om det er på det neste forsøket at vi lykkes og at spiren holder seg i magehybelen til termin? Huff, ingen hadde vel trodd at det skulle bli såååå vanskelig da vi satte i gang prosessen for snart 4 år siden...
Var det denne kromosomfeilen som førte til at spiren(e) slapp taket, eller hadde den ikke noe å si? Hvis dette var en feil som har vært på eggene våre hele veien, hvorfor har da ingen av de andre festa seg i såfall? Er det noe vi kunne gjort annerledes? Dette er spørsmål vi aldri vil få svar på, men de surrer jo rundt inni hodet likevel... vil klinikker i utlandet eller andre medisiner kunne få et annet resultat?
Det er vondt å ikke ha svarene, å vite at man aldri vil kunne få svarene heller... Jeg har lyst å skrike, hyle, grine, spy ut alle de vonde tankene, klumpen i magen og i hjertet, samtidig som jeg føler meg helt tom... Samtidig skal jeg være den sterke, jeg skal være superkone, superelsker (ja ikke enda da, for blodklin og sex ligger ikke for meg), supermamma, superdatter, supervenn...jeg har påtatt meg rollen som trøster - jeg trøster venner, pappa, unga, legene, sykepleierne... samtidig har jeg mest lyst å legge meg i fosterstilling og ikke ha kontakt med noen :( Det er sårt at de nærmeste vennene er så langt unna, det er godt med klemmer på mail, sms og her på bloggen - misforstå meg rett, men det hadde vært enda bedre med noen klemmer irl... Det er deilig å sitte i sofaen og holde hånda til mannen, ligge inntil han i senga - det er så deilig å elske og bli elsket så høyt <3 Jeg vet at det plager han litt at jeg ikke tok hans etternavn når vi gifta oss, han har jo hele veien sagt at hans kone SKAL ta hans etternavn - men heldigvis for meg, så fikk jeg hjelp fra uventet hold, så jeg slapp det ;-) Jeg vil gjerne hete det samme som mine barn, og det blir helt feil at de skal ha mitt etternavn, sin fars etternavn og så min manns etternavn... Skulle så gjerne bytta for å glede mannen, men det strider mot all min fornuft å gjøre det - kanskje vi skulle lage oss et helt eget etternavn? Har ikke diskutert dette siden lenge før bryllupet, men jeg vet at han tenker på det enda :( Han viser jo på alle måter at han elsker meg, og jeg skulle ønske jeg kunne finne en måte å vise det tilbake på, når det å gi han et kjærlighetsbarn ikke virka... Får gå i tenkeboksen om en stund, og se hva jeg kan komme opp med :) Og så slapp vi jo å bytte bil da, siden vi klarer å klemme oss fem inn i en vanlig personbil! Slapp ihvertfall å stresse med bilbytte - men jeg ønsker meg større bil uansett, for det er litt greiere å ha med både unger og bikkjer på tur med en større bil... Nå må man liksom velge - enten bikkjer eller unger...eller kjøre to biler :-/
Vi prøver å legge planer framover, vi drømmer om ferietur til sommeren, bare oss to på kjærestetur med hver vår Vespa - den planen skal vi sette ut i livet :) Hvor turen går, vet vi ikke enda, kanskje blir det i Norge, kanskje blir det til et annet sted i Europa - kanskje blir det å kjøre hele veien, kanskje blir det tog/fly med Vespaene som bagasje - vi får se, det er lenge igjen til sommeren ;-) Ellers er det i vurderingene med en tur til varmere strøk i vinter, men har ikke bestemt oss for om det blir bare oss to - eller om det blir alle 5 som i vinter...om det blir i jula eller om det blir senere på vinteren - vi følger med på priser og reisemål, men siden det er vinter, så blir det antagelig enten Egypt, Marokko eller Gran Canaria igjen :)
Ellers starter jeg snart i nye jobben min, gleder meg masse, selvom jeg er litt bekymra for konsentrasjonen - men det går seg nok til, når jeg først kommer i gang :) Hadde vært fint å få lastebilen før det blir snø, da, for jeg har jo aldri kjørt lastebil før - enklere å bli kjent med bilen på bare veier, men det blir som det blir åkke som - og det blir moro <3
Og så tenker jeg på om jeg skulle feiret bursdagen min til vinteren? Det er jo ikke så ofte man fyller 40 år, og jeg har vel ikke feira bursdag siden jeg gikk på ungdomsskolen egentlig, så kanskje det hadde vært greit å markere at man begynner å bli voksen? Hehe... Men, så blir jo spørsmålet - hvor man skal feire da? Hjemme blir uaktuelt, for der er det ikke plass...skal man leie lokale, så blir spørsmålet om jeg skal gjøre det her oppe eller om jeg skal gjøre det "hjemme" der jeg kommer fra...det enkleste er jo å gjøre det "hjemme" for da kan gjestene slippe reise og overnatting, vi har jo ikke plass til alle sammen, og det er ikke alle som vil sove på hotell heller :) Har heldigvis noen måneder på meg, før jeg må ta stilling til dette - men hadde vært moro! Om jeg ber de "nærmeste" som jeg har vært mest sammen med, og kanskje noen av mine flotte nett-venner, så blir det minimum 50 stykker :-o Kanskje man kunne hatt spleiselag? At de som kommer enten er med og spleiser på leie av lokale og underholdning (må jo bli enten band eller karaoke), eller at alle tar med seg en matrett og så lager vi skikkelig tapas-bord eller noe sånt?
Godt å ha litt å tenke på, hehe ;-p
Husk også å melde deg på konkurransen min fra Lotusbarn - der du kan vinne et bæresjal og baby-tepper :) Du finner konkurransen HER :)
Det er liksom noe med at om vi hadde gått igjennom det 12. og siste forsøket uten positiv test, så hadde det vært lettere å akseptere at det ikke ble noe barn...nå som vi fikk positive tester i en uke, så er det brått litt vanskeligere... Men, som mannen sa i går, det er jo liten vits om vi må igjennom nye 12 forsøk før vi får en positiv test igjen, og ratt mister da også - det er jo sant, det! Men, tenk om det er på det neste forsøket at vi lykkes og at spiren holder seg i magehybelen til termin? Huff, ingen hadde vel trodd at det skulle bli såååå vanskelig da vi satte i gang prosessen for snart 4 år siden...
Var det denne kromosomfeilen som førte til at spiren(e) slapp taket, eller hadde den ikke noe å si? Hvis dette var en feil som har vært på eggene våre hele veien, hvorfor har da ingen av de andre festa seg i såfall? Er det noe vi kunne gjort annerledes? Dette er spørsmål vi aldri vil få svar på, men de surrer jo rundt inni hodet likevel... vil klinikker i utlandet eller andre medisiner kunne få et annet resultat?
Det er vondt å ikke ha svarene, å vite at man aldri vil kunne få svarene heller... Jeg har lyst å skrike, hyle, grine, spy ut alle de vonde tankene, klumpen i magen og i hjertet, samtidig som jeg føler meg helt tom... Samtidig skal jeg være den sterke, jeg skal være superkone, superelsker (ja ikke enda da, for blodklin og sex ligger ikke for meg), supermamma, superdatter, supervenn...jeg har påtatt meg rollen som trøster - jeg trøster venner, pappa, unga, legene, sykepleierne... samtidig har jeg mest lyst å legge meg i fosterstilling og ikke ha kontakt med noen :( Det er sårt at de nærmeste vennene er så langt unna, det er godt med klemmer på mail, sms og her på bloggen - misforstå meg rett, men det hadde vært enda bedre med noen klemmer irl... Det er deilig å sitte i sofaen og holde hånda til mannen, ligge inntil han i senga - det er så deilig å elske og bli elsket så høyt <3 Jeg vet at det plager han litt at jeg ikke tok hans etternavn når vi gifta oss, han har jo hele veien sagt at hans kone SKAL ta hans etternavn - men heldigvis for meg, så fikk jeg hjelp fra uventet hold, så jeg slapp det ;-) Jeg vil gjerne hete det samme som mine barn, og det blir helt feil at de skal ha mitt etternavn, sin fars etternavn og så min manns etternavn... Skulle så gjerne bytta for å glede mannen, men det strider mot all min fornuft å gjøre det - kanskje vi skulle lage oss et helt eget etternavn? Har ikke diskutert dette siden lenge før bryllupet, men jeg vet at han tenker på det enda :( Han viser jo på alle måter at han elsker meg, og jeg skulle ønske jeg kunne finne en måte å vise det tilbake på, når det å gi han et kjærlighetsbarn ikke virka... Får gå i tenkeboksen om en stund, og se hva jeg kan komme opp med :) Og så slapp vi jo å bytte bil da, siden vi klarer å klemme oss fem inn i en vanlig personbil! Slapp ihvertfall å stresse med bilbytte - men jeg ønsker meg større bil uansett, for det er litt greiere å ha med både unger og bikkjer på tur med en større bil... Nå må man liksom velge - enten bikkjer eller unger...eller kjøre to biler :-/
Vi prøver å legge planer framover, vi drømmer om ferietur til sommeren, bare oss to på kjærestetur med hver vår Vespa - den planen skal vi sette ut i livet :) Hvor turen går, vet vi ikke enda, kanskje blir det i Norge, kanskje blir det til et annet sted i Europa - kanskje blir det å kjøre hele veien, kanskje blir det tog/fly med Vespaene som bagasje - vi får se, det er lenge igjen til sommeren ;-) Ellers er det i vurderingene med en tur til varmere strøk i vinter, men har ikke bestemt oss for om det blir bare oss to - eller om det blir alle 5 som i vinter...om det blir i jula eller om det blir senere på vinteren - vi følger med på priser og reisemål, men siden det er vinter, så blir det antagelig enten Egypt, Marokko eller Gran Canaria igjen :)
Ellers starter jeg snart i nye jobben min, gleder meg masse, selvom jeg er litt bekymra for konsentrasjonen - men det går seg nok til, når jeg først kommer i gang :) Hadde vært fint å få lastebilen før det blir snø, da, for jeg har jo aldri kjørt lastebil før - enklere å bli kjent med bilen på bare veier, men det blir som det blir åkke som - og det blir moro <3
Og så tenker jeg på om jeg skulle feiret bursdagen min til vinteren? Det er jo ikke så ofte man fyller 40 år, og jeg har vel ikke feira bursdag siden jeg gikk på ungdomsskolen egentlig, så kanskje det hadde vært greit å markere at man begynner å bli voksen? Hehe... Men, så blir jo spørsmålet - hvor man skal feire da? Hjemme blir uaktuelt, for der er det ikke plass...skal man leie lokale, så blir spørsmålet om jeg skal gjøre det her oppe eller om jeg skal gjøre det "hjemme" der jeg kommer fra...det enkleste er jo å gjøre det "hjemme" for da kan gjestene slippe reise og overnatting, vi har jo ikke plass til alle sammen, og det er ikke alle som vil sove på hotell heller :) Har heldigvis noen måneder på meg, før jeg må ta stilling til dette - men hadde vært moro! Om jeg ber de "nærmeste" som jeg har vært mest sammen med, og kanskje noen av mine flotte nett-venner, så blir det minimum 50 stykker :-o Kanskje man kunne hatt spleiselag? At de som kommer enten er med og spleiser på leie av lokale og underholdning (må jo bli enten band eller karaoke), eller at alle tar med seg en matrett og så lager vi skikkelig tapas-bord eller noe sånt?
Godt å ha litt å tenke på, hehe ;-p
Husk også å melde deg på konkurransen min fra Lotusbarn - der du kan vinne et bæresjal og baby-tepper :) Du finner konkurransen HER :)
Giveaway hos HildeM
Jeg deltar på enda en giveaway hos HildeM, denne gangen samarbeider hun med Smyckesboxen :) Klikk på bildet under, så kommer du også til giveawayen!
Og så må dere ikke glemme å melde dere på min konkurranse fra Lotusbarn, der du kan vinne bæresjal og tepper :) Konkurransen min finner du HER !
mandag 24. oktober 2011
Da var eventyret ute =(
Hcg var på 4 i dag, så da er det bare å vente på at blødningen skal gå over :( Har ingen flere ord akkurat nå, mange tanker, men vanskelig å sortere... Jeg har altså hatt min aller første SA, det var jo forbanna typisk at den kom på vårt aller siste forsøk :((((
søndag 23. oktober 2011
Jeg har fått bursdagsgave på forskudd =)
Jeg har jo i mange år ønsket meg en Vespa, og jeg har sagt litt på tull at jeg ønsket meg det til 40-års dagen min - og i går fikk jeg jammen en :-D Mannen har titta etter på nett i lange tider, og i går fant vi den vi så etter! Sendte en melding og den var ikke solgt - o'lykke, så vi kasta oss i bilen og kjørte av sted :) Og Vespa'n skuffa ikke, så da var det bare å reise hjem og bytte bil og koble på henger - og dure av sted igjen, vi reiste herfra første gangen kl 12 og var hjemme igjen med drømmescooteren kl 23 <3 Den er importert fra Nederland, så det er nederlandske skilter på bildene og den er beregnet for to personer, men det er norske skilter på den nå, og norsk vognkort! I tillegg er blinklysene foran bytta, og det er helt nytt batteri, men det er noe som ikke stemmer helt, for den drar dårlig, det får vi fikse i løpet av vinteren, og chassiet er det samme som brukes på 125 cc, selvom denne er bare 50 cc :) Det er med bagasjebrett både foran og bak, i tillegg til hengerfeste og beskyttelsesbøyle - dette blir en kjempekul sykkel å cruise rundt på til sommeren!!!
Dette er en Vespa PK50 XL automatica 1984 modell!
Dette er en Vespa PK50 XL automatica 1984 modell!
torsdag 20. oktober 2011
Ikke noe særlig håp, gitt =(
Da kom svaret på dagens blodprøve, usle 86 var den på - noe som er utrolig lite i forhold til at den skal doble seg hver dag, og jeg testa positivt for 8 dager siden :( Spørs nok om vi bare må innse at spirene våre er på tur ut nå, det blør fortsatt, og nå er det mer farge på blodet...
Faen altså!!!
Akkurat nå føles det som at det hadde vært bedre å ikke få noen positive tester i det hele tatt, i stedet for å få positiv og så miste :( Nå vet vi jo at det er mulig, men vi har absolutt ikke mulighet til flere forsøk, i såfall må vi vinne i lotto... Hadde alle testene vært negative nå, så hadde vi fint slått oss til ro med at vi hadde prøvd "alt", men nå viser det seg jo at det er mulig, da er det enda vondere å vite at vi ikke kan prøve mer :(
Hausken mente at dagens bp ikke var alarmerende lav, og at det fortsatt var mulig det kunne gå bra, men jeg har ikke sett noen som har hatt så lav hcg på dag 16... Dette blir en grusom helg, tror ikke jeg orker noen barnedåp på søndag, altså :-/
Urk!
Edit: Det blør bare mer og mer nå, det kommer koagler og smertene tiltar... Faens Helvetes Drit altså!!!
Faen altså!!!
Akkurat nå føles det som at det hadde vært bedre å ikke få noen positive tester i det hele tatt, i stedet for å få positiv og så miste :( Nå vet vi jo at det er mulig, men vi har absolutt ikke mulighet til flere forsøk, i såfall må vi vinne i lotto... Hadde alle testene vært negative nå, så hadde vi fint slått oss til ro med at vi hadde prøvd "alt", men nå viser det seg jo at det er mulig, da er det enda vondere å vite at vi ikke kan prøve mer :(
Hausken mente at dagens bp ikke var alarmerende lav, og at det fortsatt var mulig det kunne gå bra, men jeg har ikke sett noen som har hatt så lav hcg på dag 16... Dette blir en grusom helg, tror ikke jeg orker noen barnedåp på søndag, altså :-/
Urk!
Edit: Det blør bare mer og mer nå, det kommer koagler og smertene tiltar... Faens Helvetes Drit altså!!!
Mer blod :(
Har vært og tatt blodprøve nå, og når jeg kom hjem så har det blødd en del igjen, og det kom også en del på papiret... Lenge å vente til mandag for å finne ut om hcg synker eller stiger :-/
Opp og ned...
I natt kl 0130 kom det fortsatt litt blod når jeg var på do - når jeg sto opp i dag, hadde det kun kommet en dråpe i løpet av natten, og når jeg var på do kom det ikke noe på papiret... Kan det virkelig være sånn at spiren fortsatt klorer seg fast? Kan det være at blødningen rett og slett kom fra skjeden og at det er Lutinusen som har irritert slimhinnene og forårsaket en liten rift? At det så mye mer ut, og at det blør lettere for at jeg går på blodfortynnende? Eller er det bare en liten pause før syndefloden setter inn?
Kjenner at dette har skremt meg, jeg vet ikke hva jeg burde tenke akkurat nå :-/ Er det for godt til å være sant, at vi fikk disse positive testene? Er det virkelig ikke meninga at vi skal få et kjærlighetsbarn - eller er h*n bare en liten trollunge som starter livet med å skremme vettet av oss, og så utvikle seg til et lite lykketroll?
Håper jeg får rekvisisjon på blodprøve, sånn at jeg kan få se at hcg enten stiger eller synker - det er ikke noe godt å ikke vite... Man har ingen garantier uansett, men uvitenheten er tøffest å hanskes med... Kjenner at jeg har lyst å gå på do for å sjekke annethvert minutt, samtidig er det med hjertet i halsen hver gang jeg drar ned trusa - er det mer eller mindre blod denne gangen?
Kjenner at dette har skremt meg, jeg vet ikke hva jeg burde tenke akkurat nå :-/ Er det for godt til å være sant, at vi fikk disse positive testene? Er det virkelig ikke meninga at vi skal få et kjærlighetsbarn - eller er h*n bare en liten trollunge som starter livet med å skremme vettet av oss, og så utvikle seg til et lite lykketroll?
Håper jeg får rekvisisjon på blodprøve, sånn at jeg kan få se at hcg enten stiger eller synker - det er ikke noe godt å ikke vite... Man har ingen garantier uansett, men uvitenheten er tøffest å hanskes med... Kjenner at jeg har lyst å gå på do for å sjekke annethvert minutt, samtidig er det med hjertet i halsen hver gang jeg drar ned trusa - er det mer eller mindre blod denne gangen?
onsdag 19. oktober 2011
Blod =(
Har hatt tiltagende mensmurringer i dag, men har ikke tenkt særlig over det, siden det er så vanlig... Men, når jeg var på do nå, så kom det blod - lyst og friskt blod, akkurat som begynnelsen på mens... Har merket at jeg har vært sår når jeg setter Lutinusen de siste dagene, men tankene løper løpsk nå, kan det være derfor strekene ikke ble særlig sterkere fra 12-14 dpo? Jaja, lite man får gjort noe med, så får bare følge med og se om det øker eller minker, og ta en ny test om en uke for å se om hcg stiger eller synker...
Hahahahahaha, se på den reka, da -------------------------------------------------------->
Jeg ler meg skakk her altså, tenk at jeg har en sånn skapning inni magen - eller kanskje to :-o Jammen godt de ikke ser sånn ut når de blir født, hahahahaha :)))
Men, moro å følge med da, og artig at de har laget sånn at man kan følge med dag for dag :)
Har nok ikke helt skjønt at vi er gravide ennå, i dag skulle vi ha spekeskinke og eggerøre til middag - egenprodusert både grisen og eggene, men så kom jeg helt tilfeldig på at man skal vel ikke spise spekeskinke som gravid :( Det ble skikkelig nedtur, men så leste jeg meg fram på sidene til helsenorge og matportalen, at dersom man varmebehandler så kan man spise spekemat - så da ble spekeskinka til mor slengt noen minutter i kjempevarm panne :) Vesla som ikke kan fordra spekeskinke, åt med god apetitt når hun fikk smake den stekte, hehehe...
Men, nå er det vel på tide å finne senga, så jeg ikke forsover meg igjen *flau* og satse på at kvalmen holder seg borte i natt...har hatt litt sånn småkvalme i flere netter, men ikke så ille at jeg har måttet stå opp...men, kjøpte med meg Postafen fra apoteket i dag, samt Lovehearts fra butikken, så da er det bare å hive innpå om den kommer igjen ;-)
Jeg har forresten blitt så inspirert av alle dere bloggere som er så flinke med håndarbeid, så nå har jeg begynt å strikke på firkanttøfler som skal toves, og så skal jeg lære meg å hekle sånne fine babytepper jeg og - eller kanskje jeg skal strikke i stedet? Tja, noe får det bli, må jo bruke fingrene til noe når de ikke kan fikle med røyken... Bilder skal komme etterhvert!
Og dere - husk konkurranse fra Lotusbarn da - det ligger link øverst til venstre :-D
Men, moro å følge med da, og artig at de har laget sånn at man kan følge med dag for dag :)
Har nok ikke helt skjønt at vi er gravide ennå, i dag skulle vi ha spekeskinke og eggerøre til middag - egenprodusert både grisen og eggene, men så kom jeg helt tilfeldig på at man skal vel ikke spise spekeskinke som gravid :( Det ble skikkelig nedtur, men så leste jeg meg fram på sidene til helsenorge og matportalen, at dersom man varmebehandler så kan man spise spekemat - så da ble spekeskinka til mor slengt noen minutter i kjempevarm panne :) Vesla som ikke kan fordra spekeskinke, åt med god apetitt når hun fikk smake den stekte, hehehe...
Men, nå er det vel på tide å finne senga, så jeg ikke forsover meg igjen *flau* og satse på at kvalmen holder seg borte i natt...har hatt litt sånn småkvalme i flere netter, men ikke så ille at jeg har måttet stå opp...men, kjøpte med meg Postafen fra apoteket i dag, samt Lovehearts fra butikken, så da er det bare å hive innpå om den kommer igjen ;-)
Jeg har forresten blitt så inspirert av alle dere bloggere som er så flinke med håndarbeid, så nå har jeg begynt å strikke på firkanttøfler som skal toves, og så skal jeg lære meg å hekle sånne fine babytepper jeg og - eller kanskje jeg skal strikke i stedet? Tja, noe får det bli, må jo bruke fingrene til noe når de ikke kan fikle med røyken... Bilder skal komme etterhvert!
Og dere - husk konkurranse fra Lotusbarn da - det ligger link øverst til venstre :-D
tirsdag 18. oktober 2011
14 dpo og slutt på testingen =)
Da har jeg nådd den siste dagen med tester, og testen var nok litt sterkere i dag enn den var i går, men ikke så altfor mye :) Skal legge inn bilde av hele testrekka her etterpå, men vil at testen skal tørke først, sånn at det blir mer likt de andre...
I natt våknet jeg av kvalme og dårlig mage, enten så tåler jeg ikke omega-3 kapslene i de gravid-kosttilskuddet, eller så har det vært noe av fisk/skalldyr eller sopp i den thai-retten vi spiste til middag i går (jeg tåler ikke fisk/skalldyr og sopp) De sa på apoteket at det ikke skulle være noe problem med fiskeoljen i omega-3 kapslene, men jeg vet ikke jeg :( Jaja, det ble lite søvn i natt, og når jeg først sovna på sofaen, så forsov vi oss også...bråvåkna 0820 og skolebussen går 0805, orka ikke stresse, så fikk opp unga og de var på skolen til 0905 :)
Det har altså blåst noe så vannvittig i natt, og regna, men nå er det lettskyet og sol - og vind :)
Fikk igjen bilen min i går - ferdig reparert og EU-godkjent, merker at hormonene ikke er helt der de pleier, for på vei hjem fra butikken holdt jeg på å begynne og grine for at jeg endelig hadde min egen bil igjen - og den hadde ikke vært borte en uke en gang, hahaha, seriøst, liksom - bra jeg var alene i bilen ;-p
Tusen hjertelig takk til mannens kamerat som stilte opp og fiksa det som skulle fikses, det betydde veldig, veldig masse!!!
14 dpo
Hele rekka fra 8 til 14 dpo, den siste er ikke helt tørr enda, da :)
Og siden jeg aldri har prøvd en sånn, så måtte jeg jo det da - på 2 timers urin nå nettopp:
I natt våknet jeg av kvalme og dårlig mage, enten så tåler jeg ikke omega-3 kapslene i de gravid-kosttilskuddet, eller så har det vært noe av fisk/skalldyr eller sopp i den thai-retten vi spiste til middag i går (jeg tåler ikke fisk/skalldyr og sopp) De sa på apoteket at det ikke skulle være noe problem med fiskeoljen i omega-3 kapslene, men jeg vet ikke jeg :( Jaja, det ble lite søvn i natt, og når jeg først sovna på sofaen, så forsov vi oss også...bråvåkna 0820 og skolebussen går 0805, orka ikke stresse, så fikk opp unga og de var på skolen til 0905 :)
Det har altså blåst noe så vannvittig i natt, og regna, men nå er det lettskyet og sol - og vind :)
Fikk igjen bilen min i går - ferdig reparert og EU-godkjent, merker at hormonene ikke er helt der de pleier, for på vei hjem fra butikken holdt jeg på å begynne og grine for at jeg endelig hadde min egen bil igjen - og den hadde ikke vært borte en uke en gang, hahaha, seriøst, liksom - bra jeg var alene i bilen ;-p
Tusen hjertelig takk til mannens kamerat som stilte opp og fiksa det som skulle fikses, det betydde veldig, veldig masse!!!
mandag 17. oktober 2011
Testerekka
Måtte ta et "samlebilde" av alle testene - dvs den digitale har ingen skrift i vinduet lenger og den vanlige cb'en blir jo heller ikke relevant når man vil se forskjellen, så her er det bare billigtester :) Som dere ser, så er streken fra i går og i dag rimelig identiske, men håper ikke det har noe å si? Mange opplever jo at bt ikke blir særlig sterke, så satser på at jeg er en av dem ;-)
Veien videre nå =)
Først dagens test, får ikke snudd den - merkelig dette mobilkamera altså, for når jeg prøver å snu på pc'n får jeg bare beskjed om at det ikke går...
13 dpo
Streken er omtrent som den i går, ikke noe sterkere, men det er jo ikke alltid at strekene blir så veldig sterke på bt heller :)
Har fått time til tidlig ul 3. november og første kontroll hos fastlegen 6. desember :)
Venter fortsatt på kontakt med Hausken, har bare igjen Lutinus til i dag, så må få de til å fakse over resept til apoteket, de igjen har bestilt inn så de får i morra! Har igjen noen Klexane-sprøyter, men trenger flere av de også... Husker ikke helt, men mener de sa jeg skulle bruke Lutinus til uke 12 og Klexane til uke 7, så håper de ringer opp igjen snart...
Ikke mer nytt herfra - men et lite tips; Ikke bruk håndklær med rødt på når du dusjer - man får sjokk hvis de loer ;-p Jeg hadde nemlig noen bittesmå røde flekker i bindet (ja, bind er påkrevet så lenge man bruker glufsepiller) når jeg var på do nettopp, og fikk jo hjertet i halsen :-o Men, så viste det seg altså at det bare var lo fra håndkleet jeg tørket meg med på morra'n :-D
Litt uggen i formen, men det kan likegjerne være psykisk som fysisk...selvom jeg har lest at svangerskapskvalme gjerne er hyppigere ved høyere alder eller tvillinger... Har ikke vært veldig plaget de andre gangene, så håper i det lengste å slippe unna denne gangen også!
søndag 16. oktober 2011
Moro å følge med på strekene
Selvom vi har fått GRAVID på ClearBlue Digital, så hadde jeg igjen tre bt, så jeg må jo sjekke at streken blir sterkere ;-p Brente selvfølgelig av en i dag også, og den viser en fiiiiin strek <3
12 dpo
Nå er det tre stykker som helt uavhegig av hverandre har foreslått tvillinger, så det blir spennende på tidlig ul - jeg skal ringe gyn i morra og bestille time :-D
lørdag 15. oktober 2011
Vinneren av gavekort fra pledd.net =)
Denne gangen var det ikke mange påmeldte, kun Tuppen og Lillemor, og Fruen som deltok - de hadde to lodd hver, så da fikk Tuppen og Lillemor lodd nr 1 og 2, Fruen fikk lodd nr 3 og 4 :)
Random.org trakk ut på denne måten:
(får ikke lagt inn med max 4, den bare gjør om til 100 når jeg kopierer og limer inn her)
Det vil si at det var
Tam-tam-tam-tam
Tuppen og Lillemor
som vant - Gratulerer snupper :) Sender mailadressen deres til pledd.net, så tar de kontakt med dere!
Trist at jeg ikke hadde flere premier i denne konkurransen, men det er fortsatt mulighet til fine premier fra Lotusbarn i konkurransen jeg har med dem :) Meld dere på HER!
Random.org trakk ut på denne måten:
(får ikke lagt inn med max 4, den bare gjør om til 100 når jeg kopierer og limer inn her)
Det vil si at det var
Tam-tam-tam-tam
Tuppen og Lillemor
som vant - Gratulerer snupper :) Sender mailadressen deres til pledd.net, så tar de kontakt med dere!
Trist at jeg ikke hadde flere premier i denne konkurransen, men det er fortsatt mulighet til fine premier fra Lotusbarn i konkurransen jeg har med dem :) Meld dere på HER!
11 dpo =)
I dag, folkens, trenger man ikke engang testetøs-briller for å se streken på bt - den kom raskt opp og man trenger verken å snu på testen eller stirre for å se den :-D Joda, den er fortsatt svak, men absolutt synlig - så pr nå er jeg ihvertfall gravid!
Så er det bare å krysse fingre og tær for at lille spiren(e) skal holde seg der inne fram til juni neste år :-)
Så er det bare å krysse fingre og tær for at lille spiren(e) skal holde seg der inne fram til juni neste år :-)
Edit: Kjøpte en digital da, siden gubben var så skeptisk til disse svake strekene - så her er resultatet av den digitale :)
Får ikke til å snu det...
fredag 14. oktober 2011
Siste mulighet til å bli med på giveawayen til pledd.net =)
Nå nærmer det seg trekning, den skjer i løpet av i morgen (lørdag) - så fort deg å melde deg på nå =)
Du finner den HER
Du finner den HER
10 dpo...
Og fortsatt bare en ultrasvak strek - men nå kan det da ikke være el-sprøyta ihvertfall? Er jo 12 dager siden den ble satt nå...
Jeg syntes streken var bittelitt sterkere enn i går, men fortsatt er den så svak at man må studere nøye for å skimte noe :( Og etterhvert som jeg glaner på den, så føler jeg at det ikke er noen strek der i det hele tatt, så nå lurer jeg seriøst på om øynene mine bare tuller med meg... Når jeg legger den sammen med testene fra i går og forgårs, så synes jeg det ser ut som om streken er litt sterkere, men når jeg ser på den alene, så ser jeg plutselig ikke streken - så da innbiller jeg meg at det på en måte bare "smitter over" fra de to andre, og at jeg ser det hjertet vil se, og ikke det som faktisk (ikke) er der?
Nei, dette er til å bli småsprø av! Hadde dårlig tid på morra'n også, hadde tenkt å ta en cb i dag, men siden jeg måtte kjøre mannen på jobb, sånn at jeg kunne ha bil i dag, så hadde jeg ikke tid til det :( Men, streken burde vel ha vært litt sterkere nå, siden jeg har hatt svake streker i to dager allerede, og den ikke er tydelig i dag heller?
Jaja, ny test i morra, og da BØR den seriøst synes skikkelig altså, ellers tror jeg at dette bare er tull...
Legger ved et bilde av dagens test, og jeg klarer så vidt å skimte streken ihvertfall - når jeg vipper på skjermen - men må klikke på bildet sånn at det blir større først, da ;-p
Jeg syntes streken var bittelitt sterkere enn i går, men fortsatt er den så svak at man må studere nøye for å skimte noe :( Og etterhvert som jeg glaner på den, så føler jeg at det ikke er noen strek der i det hele tatt, så nå lurer jeg seriøst på om øynene mine bare tuller med meg... Når jeg legger den sammen med testene fra i går og forgårs, så synes jeg det ser ut som om streken er litt sterkere, men når jeg ser på den alene, så ser jeg plutselig ikke streken - så da innbiller jeg meg at det på en måte bare "smitter over" fra de to andre, og at jeg ser det hjertet vil se, og ikke det som faktisk (ikke) er der?
Nei, dette er til å bli småsprø av! Hadde dårlig tid på morra'n også, hadde tenkt å ta en cb i dag, men siden jeg måtte kjøre mannen på jobb, sånn at jeg kunne ha bil i dag, så hadde jeg ikke tid til det :( Men, streken burde vel ha vært litt sterkere nå, siden jeg har hatt svake streker i to dager allerede, og den ikke er tydelig i dag heller?
Jaja, ny test i morra, og da BØR den seriøst synes skikkelig altså, ellers tror jeg at dette bare er tull...
Legger ved et bilde av dagens test, og jeg klarer så vidt å skimte streken ihvertfall - når jeg vipper på skjermen - men må klikke på bildet sånn at det blir større først, da ;-p
Haha, måtte svi av den cb'n jeg hadde også da, på 3 timers urin ;-)
torsdag 13. oktober 2011
9 dpo...
Ja, da var dagens test tatt, og den var om mulig enda svakere enn i går, så i dag tror jeg ingen manne-øyne vil se noen strek der :-/ Den synes vel bittelitt bedre når testen er helt tørr, og den er ikke helt blenda, så noe har ihvertfall vært innom slimhinna - for nå skal el-sprøyta være ute av kroppen! Det er 11 dager siden den ble satt nå, og Hausken sa at det vanligste var at den var ute av kroppen etter 5-6 dager...
Jaja, det er tidlig enda, så det er fortsatt muligheter til at testen blir sterkere, men følelsen av å ha lykkes er ikke like sterk lenger, den forsvant gradvis i går kveld :( Får håpe at dette er første gangen magefølelsen har feil, og at det er en liten spire som klorer seg fast der inne - i morra skal jeg teste med CB, for da er det 10 dpo og fire dager før ikm, så da skal det kunne gi utslag på den...
Thrilleren fortsetter ;-)
Jaja, det er tidlig enda, så det er fortsatt muligheter til at testen blir sterkere, men følelsen av å ha lykkes er ikke like sterk lenger, den forsvant gradvis i går kveld :( Får håpe at dette er første gangen magefølelsen har feil, og at det er en liten spire som klorer seg fast der inne - i morra skal jeg teste med CB, for da er det 10 dpo og fire dager før ikm, så da skal det kunne gi utslag på den...
Thrilleren fortsetter ;-)
onsdag 12. oktober 2011
Nå begynner det å bli spennende!
Tradisjonen tro, så måtte jeg jo teste i dag - er jo tross alt kommet til 8 dpo og det er 10 dager siden el-sprøyta ble satt ;-)
Etter to-tre minutter kom det opp en ultrasvak strek, jeg var trøtt, så tenkte at jeg ser sikkert syner... Men, etter en halvtime var den der fortsatt :-o Den er så svak at den ikke synes på bilder, og jeg har ikke sjekka om manne-øyne kan se den ennå, men JEG ser den! Og, det har jeg ikke gjort før, ikke så "tydelig"...
Så, da blir spørsmålet - er det Pregnylen som fortsatt henger i, 10 dager etter jeg satte den, eller er det en (eller to) liten spire som har boret seg fast i magehulen? Gjett om jeg kommer til å fortsette testingen framover ;-p
Magefølelesen min pleier ikke å ta feil, men nå tør jeg ikke stole på den ennå, altså...
Edit: Manne-øyne ser den også, men med kommentaren "det er sikkert sånn strek på alle, eller?" Haha, nei, det er det definitivt IKKE!
Etter to-tre minutter kom det opp en ultrasvak strek, jeg var trøtt, så tenkte at jeg ser sikkert syner... Men, etter en halvtime var den der fortsatt :-o Den er så svak at den ikke synes på bilder, og jeg har ikke sjekka om manne-øyne kan se den ennå, men JEG ser den! Og, det har jeg ikke gjort før, ikke så "tydelig"...
Så, da blir spørsmålet - er det Pregnylen som fortsatt henger i, 10 dager etter jeg satte den, eller er det en (eller to) liten spire som har boret seg fast i magehulen? Gjett om jeg kommer til å fortsette testingen framover ;-p
Magefølelesen min pleier ikke å ta feil, men nå tør jeg ikke stole på den ennå, altså...
Edit: Manne-øyne ser den også, men med kommentaren "det er sikkert sånn strek på alle, eller?" Haha, nei, det er det definitivt IKKE!
Giveaway fra Lotusbarn =)
Jeg har vært så heldig å få samarbeide med Lotusbarn og har fått to supre premier til en konkurranse/Giveaway her på bloggen min =)
Det var jo hos dem jeg kjøpte disse supre matboksene til mine egne unger - de har slått an stort!
Det var jo hos dem jeg kjøpte disse supre matboksene til mine egne unger - de har slått an stort!
vil valgte den største, og det har jeg ikke angra på!
I denne konkurransen fra
kan du vinne:
1 CABOO RINGSJAL:
Caboo er en enkel, elegant og myk bæresele i økologisk bomull som føyer seg smidig hele barnet og gir god støtte til setet, ryggen, nakken og hodet.
Den er trygg, praktisk og komfortabel både for barnet og for den som bærer. Bæreren får bevegelsesfrihet samtidig som barnet sitter behagelig og trygt.
Les mer ved å trykke på bildet :)
Farge Mist Grey
Farge Dark Denim
Farge Totally Taupe
Som en gevinst nr to, kan du vinne:
1PAKKE MED ADEN+ANAIS-TEPPER:
Myke og koselige tepper til baby og barn fra Aden & Anais i USA. Laget i mykt musselin (gaz) gir teppene akkurat nok elastisitet til å omslutte barnet ditt i perfekt komfort.
Aden & Anais lager tepper, smekker, og vaskekluter i både bambus og bomull. Alle Aden & Anais produkter gjør seg veldig godt som barselgaver og er godt likt av både babyer og større barn!
For å lese mer, klikk på bildet :)
Supert både til eget bruk, eller som en glimrende barselgave :)
Det du trenger å gjøre for å delta i trekningen er følgende:
1 lodd: Gå inn på lotusbarn.no og finn deg minst to favoritter (kan love at det er vanskelig å velge bare to), så legger du inn en kommentar her i bloggen, hvor du linker til disse og sier hvor mange lodd du tar.
1 lodd: Skriv et innlegg på din blogg, hvor du linker til lotusbarn.no og til denne Giveawayen min.
1 lodd: Bli eller vær følger av bloggen min.
Totalt kan du altså få 3 lodd i denne konkurransen, som avsluttes 15. november :)
Ønsker dere masse lykke til!!!
mandag 10. oktober 2011
Nyter en dag i positivitetens tegn =)
Dagen starta med at jeg våknet, og var HELT overbevist om at jeg er gravid - hehe, ja, for det kan man jo vite på 6 dpo *koko* Men, en god følelse ihvertfall!
Det ble ikke værre av at jeg fikk vite at Nokia'n min er på vei til meg i posten - etter at de forrige uke ikke kunne si noe om når, eller en gang OM den kom i det hele tatt, kanskje det hjelper og klage likevel? ;-p Jeg ringte jo dit i dag, egentlig for å kansellere hele bestillingen og kjøpe en iPhone 4 i stedet, men da ble det avlyst og jeg venter spent på min knallrosa Nokia N9 <3
Som om ikke det var nok, så fikk jeg en sms om at jeg var ønsket på 2. gangs intervju på drømmejobben, tolker det positivt, siden jeg på fredag fikk vite at de fortsatt hadde en igjen til første intervju nå på onsdag - så jeg krysser fingre og tær for at jeg blir lastebilsjåfør om ikke lenge :-D
Jeg trodde ærlig talt ikke at noe mer spennende kunne skje i dag - men joda, jeg fikk en melding om jeg var interessert i å være med i styret på det lokale politiske partiet jeg meldte meg inn i tidligere i sommer - de har lagt merke til mine meninger og trengte sånne som meg, så jeg sa ja til å være med, hvis jeg blir valgt inn (eller åssen det nå foregår?)
Jupp, dette er en GOD dag, så får man se hvor mange av drømmene som fortsatt er virkelighet utover, men foreløpig leker jeg at alt går som smurt :))) Nyter så godt jeg kan, i full forvissning om at korthuset fort kan rase allerede i morra...
Skulle ha danset rundt, men ligamentstrekkene hindrer meg, kan jo verken hoste, le eller reise meg uten å få kjempevondt å må krøke meg sammen - dårlig gjort hvis det bare er Lutinusen som gjør det, altså!
Det ble ikke værre av at jeg fikk vite at Nokia'n min er på vei til meg i posten - etter at de forrige uke ikke kunne si noe om når, eller en gang OM den kom i det hele tatt, kanskje det hjelper og klage likevel? ;-p Jeg ringte jo dit i dag, egentlig for å kansellere hele bestillingen og kjøpe en iPhone 4 i stedet, men da ble det avlyst og jeg venter spent på min knallrosa Nokia N9 <3
Som om ikke det var nok, så fikk jeg en sms om at jeg var ønsket på 2. gangs intervju på drømmejobben, tolker det positivt, siden jeg på fredag fikk vite at de fortsatt hadde en igjen til første intervju nå på onsdag - så jeg krysser fingre og tær for at jeg blir lastebilsjåfør om ikke lenge :-D
Jeg trodde ærlig talt ikke at noe mer spennende kunne skje i dag - men joda, jeg fikk en melding om jeg var interessert i å være med i styret på det lokale politiske partiet jeg meldte meg inn i tidligere i sommer - de har lagt merke til mine meninger og trengte sånne som meg, så jeg sa ja til å være med, hvis jeg blir valgt inn (eller åssen det nå foregår?)
Jupp, dette er en GOD dag, så får man se hvor mange av drømmene som fortsatt er virkelighet utover, men foreløpig leker jeg at alt går som smurt :))) Nyter så godt jeg kan, i full forvissning om at korthuset fort kan rase allerede i morra...
Skulle ha danset rundt, men ligamentstrekkene hindrer meg, kan jo verken hoste, le eller reise meg uten å få kjempevondt å må krøke meg sammen - dårlig gjort hvis det bare er Lutinusen som gjør det, altså!
Minner om Giveaway'en min =)
søndag 9. oktober 2011
Dagene går =)
Og nå kom vinteren =) Det er helt hvitt ute, blir så lyst og koselig - og såååå mye bedre enn dette uendelige regnet!
Skal straks på jobb, så får satse på at det ikke er for glatt på vegen, siden jeg bare har sommerdekk ennå - men, det er jo relativt nye dekk da, så bør gå bra :)
Kjenner ikke så mye i magen, ikke noe som er annerledes enn alle de gangene det ikke har gått ihvertfall, så tør ikke spå noe - er på 5 dpo i dag, så det er vel omtrent nå en (eller to) evt spire vil feste seg... Er realist og vet at det mest sannsynlig ikke vil bli noe barn av dette, så er fortsatt veldig rolig og for første gang i dette sirkuset har jeg ikke bestilt noen tester, eller følt noen trang til å finne ut hva som skjer :) Dytter innpå Lutinus og tar Klexane-sprøytene hver dag, men er ganske sikker på at jeg ikke trenger noen ny resept...
Puppene er fortsatt supervonde, det tilskriver jeg Lutinusen, siden det kom en dag etter oppstart av det - altså før eggene ble satt inn og jeg aldri har brukt det før, det samme gjelder strekk-følelsen og stikkene i livmorområdet, tidligere ville jeg nok tolket det som tegn, nå tenker jeg bare at det er medisinene som gjør det :)
Jeg har drømt masse de siste to nettene da, og husker alt når jeg våkner, kan jo seff også tolke det som et tegn, men igjen, realisten sier at her har ikke skjedd noen festing - sitter en liten fjott på hver sin skulder - den ene er helt sikker på at nå blir det barn, den andre er helt sikker på at det blir det ikke - jeg håper, men tror ingenting :) Det er en uke igjen til test - eller det er 10 dager igjen til klinikkens testedato, jeg har igjen en test fra tidligere, og brenner nok av den neste helg - kanskje ;-)
Har så mye å se fram til både med eller uten en baby, så jeg klarer ikke å være negativ denne gangen - enda ihvertfall...
Skal straks på jobb, så får satse på at det ikke er for glatt på vegen, siden jeg bare har sommerdekk ennå - men, det er jo relativt nye dekk da, så bør gå bra :)
Kjenner ikke så mye i magen, ikke noe som er annerledes enn alle de gangene det ikke har gått ihvertfall, så tør ikke spå noe - er på 5 dpo i dag, så det er vel omtrent nå en (eller to) evt spire vil feste seg... Er realist og vet at det mest sannsynlig ikke vil bli noe barn av dette, så er fortsatt veldig rolig og for første gang i dette sirkuset har jeg ikke bestilt noen tester, eller følt noen trang til å finne ut hva som skjer :) Dytter innpå Lutinus og tar Klexane-sprøytene hver dag, men er ganske sikker på at jeg ikke trenger noen ny resept...
Puppene er fortsatt supervonde, det tilskriver jeg Lutinusen, siden det kom en dag etter oppstart av det - altså før eggene ble satt inn og jeg aldri har brukt det før, det samme gjelder strekk-følelsen og stikkene i livmorområdet, tidligere ville jeg nok tolket det som tegn, nå tenker jeg bare at det er medisinene som gjør det :)
Jeg har drømt masse de siste to nettene da, og husker alt når jeg våkner, kan jo seff også tolke det som et tegn, men igjen, realisten sier at her har ikke skjedd noen festing - sitter en liten fjott på hver sin skulder - den ene er helt sikker på at nå blir det barn, den andre er helt sikker på at det blir det ikke - jeg håper, men tror ingenting :) Det er en uke igjen til test - eller det er 10 dager igjen til klinikkens testedato, jeg har igjen en test fra tidligere, og brenner nok av den neste helg - kanskje ;-)
Har så mye å se fram til både med eller uten en baby, så jeg klarer ikke å være negativ denne gangen - enda ihvertfall...
torsdag 6. oktober 2011
Da var det gjort...
Og, det ble ikke helt som forventet :(
Vi ble sittende å vente, et annet par som kom etter oss fikk komme inn og kom ut, så kom Hausken og ba oss bli med inn på kontoret, for han ville snakke litt med oss... Da skjønte jeg at ikke alt var som det skulle være :-s
Så kunne han fortelle at det var to egg som var SUPRE, FLOTTE, PERFEKTE firecellers egg uten fragmenter - i vanlig mikroskop! Men, nå har jo Hausken ny teknologi, hvor de kan følge utviklingen time for time (de har et embryoskop som første og eneste klinikk i Norge), og da de hadde gått tilbake i prosessen, kunne de se at det var noe som ikke var normalt - forsto ikke alt han sa, men det var antagelig en slags kromosomfeil på eggene, og det mest sannsynlig var grunnen til at vi ikke har blitt gravide til tross for alle de perfekte eggene vi har fått satt inn :( Vi fikk valget om å sette inn disse to, eller avbryte forsøket der og da...
Han kunne ikke si noe om hva slags kromosomfeil det evt var snakk om, da vi ikke har hatt noen kjente på blodprøver, og som han sa, teknologien var såpass ny, at det kunne være mange som har fått satt inn sånne egg og blitt gravide, siden eggene så helt perfekte ut i vanlig mikroskop - og at den feilen de hadde funnet antagelig bare var synlig en halvtime i løpet av delingen... Han ga ikke store forhåpninger om at vi vil lykkes, og skulle det bli en graviditet ut av dette, så MÅTTE vi ta fostervannsprøve i uke 7 :-o
Vi kom fram til at om vi ikke satte inn disse to bringebærene, så ville vi ihvertfall garantert ikke bli gravide, så vi avgjorde at når vi har kommet så langt, så setter vi de inn og lever i spenning de to første ukene - og så får vi ta ting som de kommer i tiden etter det, hvis vi skulle være så heldige å få positiv test :)
Noen ganger er ny teknologi litt for avansert, og man får litt for mye informasjon - det var enklere når man bare fikk vite om eggene var supre, fine eller ikke fullt så bra... Nå har vi altså SUPRE egg, som har en ukjent feil, han hadde ikke nok godord å si om det de så i vanlig mikroskop... Så, vi er realistiske, det blir mest sannsynlig ingen baby på oss, men nå kan vi gi oss med god samvittighet og vite at vi har prøvd "alt" og at kromosomene ikke er noe vi kan gjøre med fra eller til... Uansett er det ikke en medfødt kromosomfeil, siden jeg har tre friske barn og ingen sa/ma bak meg, og mannens blodprøver ikke har vist noen avvik på alvorlig kromosomfeil - det kan jo være så ufarlig som at babyen evt vil få dårlig syn eller hørsel?! Må jo prøve å fokusere på det som gir litt håp :)
Det var dagens oppdatering, på en måte veldig positivt siden vi har perfekte egg, på en annen måte veldig trist fordi de perfekte eggene ikke er perfekte i følge nyeste teknologi... Berg og dalbane? Absolutt!
Vi ble sittende å vente, et annet par som kom etter oss fikk komme inn og kom ut, så kom Hausken og ba oss bli med inn på kontoret, for han ville snakke litt med oss... Da skjønte jeg at ikke alt var som det skulle være :-s
Så kunne han fortelle at det var to egg som var SUPRE, FLOTTE, PERFEKTE firecellers egg uten fragmenter - i vanlig mikroskop! Men, nå har jo Hausken ny teknologi, hvor de kan følge utviklingen time for time (de har et embryoskop som første og eneste klinikk i Norge), og da de hadde gått tilbake i prosessen, kunne de se at det var noe som ikke var normalt - forsto ikke alt han sa, men det var antagelig en slags kromosomfeil på eggene, og det mest sannsynlig var grunnen til at vi ikke har blitt gravide til tross for alle de perfekte eggene vi har fått satt inn :( Vi fikk valget om å sette inn disse to, eller avbryte forsøket der og da...
Han kunne ikke si noe om hva slags kromosomfeil det evt var snakk om, da vi ikke har hatt noen kjente på blodprøver, og som han sa, teknologien var såpass ny, at det kunne være mange som har fått satt inn sånne egg og blitt gravide, siden eggene så helt perfekte ut i vanlig mikroskop - og at den feilen de hadde funnet antagelig bare var synlig en halvtime i løpet av delingen... Han ga ikke store forhåpninger om at vi vil lykkes, og skulle det bli en graviditet ut av dette, så MÅTTE vi ta fostervannsprøve i uke 7 :-o
Vi kom fram til at om vi ikke satte inn disse to bringebærene, så ville vi ihvertfall garantert ikke bli gravide, så vi avgjorde at når vi har kommet så langt, så setter vi de inn og lever i spenning de to første ukene - og så får vi ta ting som de kommer i tiden etter det, hvis vi skulle være så heldige å få positiv test :)
Noen ganger er ny teknologi litt for avansert, og man får litt for mye informasjon - det var enklere når man bare fikk vite om eggene var supre, fine eller ikke fullt så bra... Nå har vi altså SUPRE egg, som har en ukjent feil, han hadde ikke nok godord å si om det de så i vanlig mikroskop... Så, vi er realistiske, det blir mest sannsynlig ingen baby på oss, men nå kan vi gi oss med god samvittighet og vite at vi har prøvd "alt" og at kromosomene ikke er noe vi kan gjøre med fra eller til... Uansett er det ikke en medfødt kromosomfeil, siden jeg har tre friske barn og ingen sa/ma bak meg, og mannens blodprøver ikke har vist noen avvik på alvorlig kromosomfeil - det kan jo være så ufarlig som at babyen evt vil få dårlig syn eller hørsel?! Må jo prøve å fokusere på det som gir litt håp :)
Det var dagens oppdatering, på en måte veldig positivt siden vi har perfekte egg, på en annen måte veldig trist fordi de perfekte eggene ikke er perfekte i følge nyeste teknologi... Berg og dalbane? Absolutt!
onsdag 5. oktober 2011
Hva skjedde med eggene i natt?
JO, det skal jeg fortelle dere;
Av de 12 som ble tatt ut i går, var 10 modne nok til å få være med videre :-D
Og, av de igjen, så ble 6 befruktet i natt - så da gjenstår det bare at festen fortsetter i varmeskapet til i morra, sånn at et gullegg eller to får flytte inn i magehybelen :))) Vet ikke om de brukte ivf eller icsi denne gangen, men er nok sannsynlig at det var icsi nå også...
Samme resultat som sist egentlig, for da ble 10 tatt ut og 6 befruktet, og da var to fortsatt med og ble satt inn på innsettings-dagen :)
Kommer tilbake med oppdatering i morra, når jeg vet om det blir innskudd eller ikke ;-)
Av de 12 som ble tatt ut i går, var 10 modne nok til å få være med videre :-D
Og, av de igjen, så ble 6 befruktet i natt - så da gjenstår det bare at festen fortsetter i varmeskapet til i morra, sånn at et gullegg eller to får flytte inn i magehybelen :))) Vet ikke om de brukte ivf eller icsi denne gangen, men er nok sannsynlig at det var icsi nå også...
Samme resultat som sist egentlig, for da ble 10 tatt ut og 6 befruktet, og da var to fortsatt med og ble satt inn på innsettings-dagen :)
Kommer tilbake med oppdatering i morra, når jeg vet om det blir innskudd eller ikke ;-)
tirsdag 4. oktober 2011
Uttaket er over =)
Og jaggu overlevde jeg denne gangen også, hehe...
Startet dagen med en bedre frokost på hotellet, før vi tok taxi til Hausken. Fikk utdelt 2 Paralgin Forte, 2 Voltaren og en Vival, kasta innpå og så var det å vente... Fikk vente litt ekstra, sånn at medisinene skulle få enda litt ekstra tid på seg til å virke :)
Så var det tid for stolen, hoppa oppi og livmorslimhinna og eggene ble sjekka med ul, før lokalbedøvelsen ble satt. Alle var så positive i dag, og vi snakka og tulla alle sammen, og den første eggstokken gikk faktisk ganske greit å tømme - den fikk vi ut 7 egg av :-D
Litt værre var det når man skulle starte med eggstokk nr to, den lå vanskelig til, legen måtte klemme og styre på magen min og da gjorde det vondt bare det... Det ble satt inn kateter for å lette litt på trykket, enda jeg hadde tissa rett før jeg gikk inn! Så var det å få ut eggene fra den andre eggstokken også, det var veldig vondt - men heldigvis ikke så ille som sist, og det ble vondere og vondere, så da 5 egg var ute, så ba jeg han om å stoppe :) Han ville helst ha tatt ut noen egg til, men ga seg da han hørte at vi hadde 12 egg!
12 EGG, Hausken kommenterte at jeg har flotte og mange egg til å være så gammel, eller, han sa ikke gammel da - men henviste til alderen min ;-)
Det er ganske vondt nå, men ikke så rart, det er godt over 20 eggposer som er tømt og som fyller seg med blod, så må jo regne med litt ubehag... Uansett, som jeg sa til Hausken også - utrolig hva man frivillig går igjennom av ubehag, gang på gang, hehe...
Krysser fingre og tær for fest i varmeskapet i natt, vår egen statistikk tilsier at det vil bli noen befruktet ihvertfall;
Forsøk 1: 30+ eggposer, 13 egg ut, 5 befruktet (ivf), 1 inn og tre på frys, negativ test
Forsøk 2: 25+ eggposer, 11 egg ut, 2 befruktet (1 ivf/1 icsi), 1 inn og et i søpla, negativ test
Forsøk 3: 20+ eggposer, 13 egg ut, 6 befruktet (icsi), 1 inn og to på frys, negativ test
Forsøk 4: 20+ eggposer, 10 egg ut, 6 befruktet (icsi), 2 inn, resten kast, negativ test
Forsøk 5: 27+ eggposer, 12 egg ut, ???????????
1. Frys: 3 stimuleringer med Progynova uten resultat, 1 stimulering med Estradot - ett egg inn, et kast, negativ test.
2. Frys: 1 stimulering med Estradot, ingen stimulering, naturlig syklus - ett egg inn, et kast, negativ test.
3. Frys: 1 naturlig syklus, egget overlevde ikke opptining.
= 7 forsøk på frys, innsett av til sammen 2 egg (3 overlevde ikke tining)
Spennende å se hva som skjer nå :)
Startet dagen med en bedre frokost på hotellet, før vi tok taxi til Hausken. Fikk utdelt 2 Paralgin Forte, 2 Voltaren og en Vival, kasta innpå og så var det å vente... Fikk vente litt ekstra, sånn at medisinene skulle få enda litt ekstra tid på seg til å virke :)
Så var det tid for stolen, hoppa oppi og livmorslimhinna og eggene ble sjekka med ul, før lokalbedøvelsen ble satt. Alle var så positive i dag, og vi snakka og tulla alle sammen, og den første eggstokken gikk faktisk ganske greit å tømme - den fikk vi ut 7 egg av :-D
Litt værre var det når man skulle starte med eggstokk nr to, den lå vanskelig til, legen måtte klemme og styre på magen min og da gjorde det vondt bare det... Det ble satt inn kateter for å lette litt på trykket, enda jeg hadde tissa rett før jeg gikk inn! Så var det å få ut eggene fra den andre eggstokken også, det var veldig vondt - men heldigvis ikke så ille som sist, og det ble vondere og vondere, så da 5 egg var ute, så ba jeg han om å stoppe :) Han ville helst ha tatt ut noen egg til, men ga seg da han hørte at vi hadde 12 egg!
12 EGG, Hausken kommenterte at jeg har flotte og mange egg til å være så gammel, eller, han sa ikke gammel da - men henviste til alderen min ;-)
Det er ganske vondt nå, men ikke så rart, det er godt over 20 eggposer som er tømt og som fyller seg med blod, så må jo regne med litt ubehag... Uansett, som jeg sa til Hausken også - utrolig hva man frivillig går igjennom av ubehag, gang på gang, hehe...
Krysser fingre og tær for fest i varmeskapet i natt, vår egen statistikk tilsier at det vil bli noen befruktet ihvertfall;
Forsøk 1: 30+ eggposer, 13 egg ut, 5 befruktet (ivf), 1 inn og tre på frys, negativ test
Forsøk 2: 25+ eggposer, 11 egg ut, 2 befruktet (1 ivf/1 icsi), 1 inn og et i søpla, negativ test
Forsøk 3: 20+ eggposer, 13 egg ut, 6 befruktet (icsi), 1 inn og to på frys, negativ test
Forsøk 4: 20+ eggposer, 10 egg ut, 6 befruktet (icsi), 2 inn, resten kast, negativ test
Forsøk 5: 27+ eggposer, 12 egg ut, ???????????
1. Frys: 3 stimuleringer med Progynova uten resultat, 1 stimulering med Estradot - ett egg inn, et kast, negativ test.
2. Frys: 1 stimulering med Estradot, ingen stimulering, naturlig syklus - ett egg inn, et kast, negativ test.
3. Frys: 1 naturlig syklus, egget overlevde ikke opptining.
= 7 forsøk på frys, innsett av til sammen 2 egg (3 overlevde ikke tining)
Spennende å se hva som skjer nå :)
mandag 3. oktober 2011
Sur på Telenor i dag =(
For litt over en uke siden, så bestilte vi oss nye mobiler - Nokia N9 <3 Den skulle lanseres 30/9 og vi venta spent på mail - og på fredag kom det en mail, mannens svarte telefon var nå sendt fra lager - o'lykke =) Da var det jo bare å vente på mail om at min rosa også ble sendt... Og jeg venta, og venta - og venta og venta, men ingen mail kom... Jeg sendte to mail og etterlyste den, men fikk ikke svar! Så, dagen etter sendte jeg enda en mail - og i dag kom svaret; De er utsolgt for telefonen og vet ikke når de får den inn!!! Seriøst? Hva er vitsen med å forhåndsreservere da? Trodde hele vitsen var at man skulle få avtalt vare til avtalt tid da,... Begge telefonene er jo bestilt av meg, siden det er jeg som har hovedabonnementet, så alle de andre i fri familie er brukere...er det ikke vanlig å komplettere bestillinger der man har flere varer bestilt, i stedet for å sende ut single varer i hytt og pine?
Ikke kom det altså noen mail som opplyste om at de dessverre var blitt utsolgt, og ikke kom det mail om at de kunne tilby en annen farge heller - kaktus er herved sendt Telenor :( Det samme er mail, så nå venter jeg på et vettugt svar - ikke at jeg har store forhåpninger om å få det, men de skal få vite at de ikke kan behandle kundene sine sånn! Synes det minste de kan gjøre, er å gi folk beskjed ihvertfall...
Nytt simkort kom jo tidlig i forrige uke, til oss begge - noe som førte til at BankId på mobil ikke funker på det gamle sim-kortet lenger, og det nye er micro-sim, og passer derfor ikke i gamle telefoner :-s Ikke helt den starten på uke jeg hadde håpet på, men får satse på at resten av uka står i positivitetens tegn :)
lørdag 1. oktober 2011
En litt vanskelig dag...
Alle har jo en fortid, og noen ganger dukker den opp - dette er en sånn periode :(
Det som skjedde for mange år siden, ja faktisk over 18 år siden har det blitt, var at jeg var kjæreste med en mann som ikke var særlig snill... Han var psykopat og alkoholiker, i tillegg misbrukte han piller, han drev psykisk terror og var i tillegg voldelig... Jeg prøvde flere ganger å gå i fra han, men med dårlig selvtillit, så trodde jeg jo på han, når han sa jeg ikke kom til å klare meg uten han - og hver gang tok jeg han tilbake :( Så, i slutten av juli, så klikka han fullstendig, en kveld vi skulle hjem fra stam-puben... Han sparket og slo, han lugget og kasta meg rundt - jeg husker ikke alt, for flere ganger mista jeg bevisstheten, men jeg husker jeg prøvde å komme meg inn i et hus, og det neste jeg husker var at han dro meg etter håret bortover en asfaltert vei - jeg hadde skinnboots, tuppene var slitt av, hempene i olabuksa mi hadde røket og jeg hadde ikke følelse i kroppen... Jeg husker jeg prøvde å ligge helt stille når han sparket og slo, i håp om at han skulle tro jeg var bevisstløs og slutte :( Det var aldri i tankene mine å ta igjen...det har jeg aldri gjort egentlig...har alltid vært redd for at det skulle trigge overgriperen enda mer...
Da kom det plutselig et lys, og en politibil kom "tilfeldig" kjørende midt inne på dette byggefeltet - antagelig er det noen som har sett hva som skjedde og som har ringt dem. De stoppet og spurte om alt var bra, jeg prøvde å svare at det ikke var det (blå, blodig og med ødelagte klær, så var det et teit spørsmål, følte jeg), men psykopaten var flink til å snakke for seg, og det endte med at vi begge satte oss inn i politibilen - jeg var såpass skadet at jeg var ikke i stand til å gå hele veien hjem, hvorfor han fikk bli med, vet jeg ikke! Vel, inne i politibilen kom jeg ikke til orde, for han andre bare snakket over når jeg sa noe, og hevdet at jeg ikke var skadet - bare dritings :(
Når vi kom til hybelen min, spurte jeg om jeg kunne få levere inn en anmeldelse, men det kunne jeg ikke - da måtte jeg komme på kammeret mandag fikk jeg beskjed om... Jeg bodde alene, men likevel mente politiet at kjæresten min også bodde der, han hadde aldri bodd der, men hos faren sin et annet sted, dette nektet han for, og politiet mente jeg måtte ta han med inn - stakkaren kunne jo ikke måtte sove ute :-o Jeg var så dårlig og sliten, at jeg tenkte ikke klart, jeg klarte ikke å komme med de rette argumentene, og jeg var livredd for gjerningsmannen, samtidig som jeg var frustrert over politiet... Jeg gikk ut av politibilen, og sa at jeg skulle låse opp døra - noe jeg også gjorde, men jeg fortet meg inn og låste innenfra! Politiet begynte å banke på kjøkkenvinduene mine, jeg svarte med å dra for gardinene. Så begynte de å true med å bryte opp døra, da åpnet jeg vinduet og ba dem kjøre mannen hjem til sin far og be han aldri vise seg hos meg igjen...til slutt dro de!
Jeg turte ikke å være hjemme, så jeg ringte til puben vi hadde vært på, og ba vakta der om å hente meg, de gjemte meg på bakrommet resten av den natta og de holdt vakt i nabolaget til dagen etterpå, så jeg skulle være trygg :)
Men, så var det denne selvtilliten da...når jeg våkna dagen etter, merka jeg at digre dotter av håret mitt var revet ut, jeg hadde sår og blåmerker i hodet, mange flekker på størrelse med 5-kroninger - de gamle var større enn de vi har i dag... Utpå dagen ringte mannen, og i stedet for å be om unnskyldning som de fleste normale ville gjort, så fortsatte han med å psyke meg ut (jeg ser jo det i ettertid, men så det ikke da) og klarte å få meg til å tro at jeg fortjente den behandlingen jeg fikk dagen før... Og neket meg, lot han komme tilbake :-s
Husker ikke om det var samme kveld, eller en dag senere, men ihvertfall så stengte han meg inne på soverommet og voldtok meg - først en gang, så en eller to ganger til, han slo meg, kvelte meg, bandt meg fast, han holdt puta over hodet mitt og hendene rundt halsen min, helt til han i ekstase fikk utløsning flere ganger - han brukte selvfølgelig ikke beskyttelse og jeg brukte ikke noe heller... Dagen etter klarte jeg å bryte med han, han prøvde i flere mnd på å få meg til å ta han tilbake, men jeg fikk hjelp av gode venner, og klarte å holde han unna!
Men, da mensen ikke kom på dagen, så ante jeg ugler i mosen, så jeg reiste på apoteket og leverte en urinprøve - selvfølgelig var graviditetstesten positiv... Jeg fikk beskjeden på apoteket, gikk rett hjem og ringte sykehuset og ba om en time til abort :( Jeg kunne ikke tenke tanken på å beholde dette barnet, jeg kunne ikke bære fram et barn jeg var sikker på at jeg kom til å hate intenst fordi faren var den han var...
Først fikk jeg en time på sykehuset for at de måtte bekrefte graviditeten, så måtte jeg svare på masse rart og garantere at jeg frivillig ville ta abort...så ventet enda noen uker, før jeg hadde time til inngrepet... På denne tiden hadde jeg truffet en kar som virka ål-reit, og han lovet å hjelpe meg gjennom dette. Han lånte en bil, sånn at han kunne kjøre meg til sykehuset, jeg fikk beroligende intravenøst og innrømmer glatt at det var en fantastisk opplevelse! Selvom jeg gråt og gråt, så var det deilig å kunne snakke med noen, og vite at når jeg våknet, så ville alt være over - husker ikke mer fra den dagen, bortsett fra at jeg var innom Seven-Eleven for å kjøpe en is på vei hjem, sånn at jeg kunne ta meg en røyk - for det fikk jeg beskjed om, at jeg måtte spise først, hehe.
Jeg hadde mye vondt, det blødde enormt, og i løpet av et døgn ble jeg veldig slapp, men regnet jo med at det skulle være sånn... Dagene gikk, og lørdagen kom og jeg skulle være med og se på en biljard-turnering en times reise hjemmefra - jeg skulle være passasjer på motorsykkel, det var kaldt og det regnet... Jeg tok smertestillende, allierte meg med en lomme full av bind, og smilte tappert mens smertene og feberen rev i kroppen min, jeg svettet og frøs om hverandre, men ikke pokker om jeg skulle klage! Jeg husker at vi spiste pan-pizza på Peppes, og jeg husker at jeg holdt på å besvime flere ganger på sykkelturen hjem, jeg husker regnet, lydene og lukta, jeg husker de forferdelige smertene, blødningene og frykten for at noe skulle være galt... Dagen etter skulle vi spise middag hos mamma og pappa, det husker jeg ikke noe av i det hele tatt... Men, kompisen var med meg og vi kjørte sykkel denne dagen også... Kameraten ville ikke kjøre meg hjem til meg etter middagen, så han tok meg med hjem til seg, jeg husker jeg lå i fosterstilling i gangen hans, mens han gikk for å få lånt en bil så han kunne kjøre meg på sykehuset... Hvordan jeg kom meg ut i bilen og inn på sykehuset vet jeg ikke, men jeg husker en lege som snakket om høy feber, farlig, rester og innleggelse - jeg fikk panikk og ville hjem - og hjem reiste jeg, etter å ha lovet på tro og ære å komme tilbake dagen etter kl 7... Dvs, hjem blir feil, jeg ble med kompisen hjem til han, igjen husker jeg at jeg lå på gulvet i gangen hans og snakka i telefonen med pappa, fortalte han hele historien, jeg hørte at han ble fortvilet, men vi ble enige om at vi aldri skulle fortelle det til mamma - husker ikke om hun noen gang fikk vite det heller :-s Så husker jeg at blødningene og smertene ble værre og værre, helt til jeg mistet bevisstheten der i gangen, og mer husker jeg ikke før jeg befant meg i en gyn-stol og skulle få ny narkose. Jeg følte meg så naken og avkledd, så liten og alene, der jeg satt med bar underkropp, blodet som bare rant, og en fremmed mann som begynte å gjøre klart til inngrepet mens en dame skulle sette veneflon :-o
Da jeg våknet igjen, fikk jeg beskjed om at jeg hadde to-delt livmor, og de hadde ikke fått ut hele fosteret når de foretok den første utskrapningen, de restene som satt igjen hadde laget en alvorlig infeksjon, og ingen kunne si noe om jeg noen gang skulle kunne bli mor, men jeg fikk klar beskjed om at jeg hadde ligget tynt an dagen før, og at jeg kunne takke kompisen min for at jeg levde... Jeg hadde fått for mye fravær på skolen pga dette, så jeg slutta der og fant meg en jobb, jeg nekta tankene å ta overhånd, men ser jo i ettertid at dette har preget meg mye mer enn jeg nok innrømmer for meg selv den dag i dag :( Jeg har vokst opp med vold og jeg har nok søkt meg ubevisst til sånne typer gutter, for jeg har vært i mange voldelige forhold - først på begynnelsen av 2000-tallet skjønte jeg at jeg var verd like mye som alle andre og ikke fortjente å bli behandlet sånn - og etter det har jeg kvittet meg med to voldelige typer og hatt to forhold med snille menn, et forhold på nesten to år og et jeg er i nå og har vært i flere år <3
Jeg var ung, og jeg trodde jo at alt skulle gå over - men hvert år så kommer denne historien tilbake til meg, jeg har et dikt jeg skrev 1. oktober 1993, det var en fredag - onsdagen etter tok jeg abort... Når jeg ble gift, og ikke ble gravid med en gang, så kom jo tankene da, om jeg aldri kunne få barn mer - heldigvis så ble jeg gravid kort tid etter - jeg slutta med p-piller i januar 1997 og i september samme år var jeg gravid med han som er eldstemann nå <3
Snodig hvordan ting fester seg, jeg ser alle detaljer når jeg tenker på denne episoden, jeg husker lukter, klærne, været, ansikter - jeg tenker på hvordan jeg prøvde å få kroppen til å støte ut barnet på egenhånd, jeg og ei venninne drakk oss fulle hver dag, jeg røyka som en svamp - men det skjedde ikke no... Jeg hadde venner rundt meg som jeg fortalte til, men han som voldtok meg fikk aldri vite noe - mulig noen har sladra i ettertid, jeg har ikke sett han siden 1994...
Så, nå er altså håpet mitt at vi blir gravide neste uke, jeg vil ha innsetting på dagen 18 år etter at jeg tok den første utskrapningen - kanskje vil dette være det som gjør ringen sluttet? Håp for meg da folkens, og kryss fingrene for oss :)
Det som skjedde for mange år siden, ja faktisk over 18 år siden har det blitt, var at jeg var kjæreste med en mann som ikke var særlig snill... Han var psykopat og alkoholiker, i tillegg misbrukte han piller, han drev psykisk terror og var i tillegg voldelig... Jeg prøvde flere ganger å gå i fra han, men med dårlig selvtillit, så trodde jeg jo på han, når han sa jeg ikke kom til å klare meg uten han - og hver gang tok jeg han tilbake :( Så, i slutten av juli, så klikka han fullstendig, en kveld vi skulle hjem fra stam-puben... Han sparket og slo, han lugget og kasta meg rundt - jeg husker ikke alt, for flere ganger mista jeg bevisstheten, men jeg husker jeg prøvde å komme meg inn i et hus, og det neste jeg husker var at han dro meg etter håret bortover en asfaltert vei - jeg hadde skinnboots, tuppene var slitt av, hempene i olabuksa mi hadde røket og jeg hadde ikke følelse i kroppen... Jeg husker jeg prøvde å ligge helt stille når han sparket og slo, i håp om at han skulle tro jeg var bevisstløs og slutte :( Det var aldri i tankene mine å ta igjen...det har jeg aldri gjort egentlig...har alltid vært redd for at det skulle trigge overgriperen enda mer...
Da kom det plutselig et lys, og en politibil kom "tilfeldig" kjørende midt inne på dette byggefeltet - antagelig er det noen som har sett hva som skjedde og som har ringt dem. De stoppet og spurte om alt var bra, jeg prøvde å svare at det ikke var det (blå, blodig og med ødelagte klær, så var det et teit spørsmål, følte jeg), men psykopaten var flink til å snakke for seg, og det endte med at vi begge satte oss inn i politibilen - jeg var såpass skadet at jeg var ikke i stand til å gå hele veien hjem, hvorfor han fikk bli med, vet jeg ikke! Vel, inne i politibilen kom jeg ikke til orde, for han andre bare snakket over når jeg sa noe, og hevdet at jeg ikke var skadet - bare dritings :(
Når vi kom til hybelen min, spurte jeg om jeg kunne få levere inn en anmeldelse, men det kunne jeg ikke - da måtte jeg komme på kammeret mandag fikk jeg beskjed om... Jeg bodde alene, men likevel mente politiet at kjæresten min også bodde der, han hadde aldri bodd der, men hos faren sin et annet sted, dette nektet han for, og politiet mente jeg måtte ta han med inn - stakkaren kunne jo ikke måtte sove ute :-o Jeg var så dårlig og sliten, at jeg tenkte ikke klart, jeg klarte ikke å komme med de rette argumentene, og jeg var livredd for gjerningsmannen, samtidig som jeg var frustrert over politiet... Jeg gikk ut av politibilen, og sa at jeg skulle låse opp døra - noe jeg også gjorde, men jeg fortet meg inn og låste innenfra! Politiet begynte å banke på kjøkkenvinduene mine, jeg svarte med å dra for gardinene. Så begynte de å true med å bryte opp døra, da åpnet jeg vinduet og ba dem kjøre mannen hjem til sin far og be han aldri vise seg hos meg igjen...til slutt dro de!
Jeg turte ikke å være hjemme, så jeg ringte til puben vi hadde vært på, og ba vakta der om å hente meg, de gjemte meg på bakrommet resten av den natta og de holdt vakt i nabolaget til dagen etterpå, så jeg skulle være trygg :)
Men, så var det denne selvtilliten da...når jeg våkna dagen etter, merka jeg at digre dotter av håret mitt var revet ut, jeg hadde sår og blåmerker i hodet, mange flekker på størrelse med 5-kroninger - de gamle var større enn de vi har i dag... Utpå dagen ringte mannen, og i stedet for å be om unnskyldning som de fleste normale ville gjort, så fortsatte han med å psyke meg ut (jeg ser jo det i ettertid, men så det ikke da) og klarte å få meg til å tro at jeg fortjente den behandlingen jeg fikk dagen før... Og neket meg, lot han komme tilbake :-s
Husker ikke om det var samme kveld, eller en dag senere, men ihvertfall så stengte han meg inne på soverommet og voldtok meg - først en gang, så en eller to ganger til, han slo meg, kvelte meg, bandt meg fast, han holdt puta over hodet mitt og hendene rundt halsen min, helt til han i ekstase fikk utløsning flere ganger - han brukte selvfølgelig ikke beskyttelse og jeg brukte ikke noe heller... Dagen etter klarte jeg å bryte med han, han prøvde i flere mnd på å få meg til å ta han tilbake, men jeg fikk hjelp av gode venner, og klarte å holde han unna!
Men, da mensen ikke kom på dagen, så ante jeg ugler i mosen, så jeg reiste på apoteket og leverte en urinprøve - selvfølgelig var graviditetstesten positiv... Jeg fikk beskjeden på apoteket, gikk rett hjem og ringte sykehuset og ba om en time til abort :( Jeg kunne ikke tenke tanken på å beholde dette barnet, jeg kunne ikke bære fram et barn jeg var sikker på at jeg kom til å hate intenst fordi faren var den han var...
Først fikk jeg en time på sykehuset for at de måtte bekrefte graviditeten, så måtte jeg svare på masse rart og garantere at jeg frivillig ville ta abort...så ventet enda noen uker, før jeg hadde time til inngrepet... På denne tiden hadde jeg truffet en kar som virka ål-reit, og han lovet å hjelpe meg gjennom dette. Han lånte en bil, sånn at han kunne kjøre meg til sykehuset, jeg fikk beroligende intravenøst og innrømmer glatt at det var en fantastisk opplevelse! Selvom jeg gråt og gråt, så var det deilig å kunne snakke med noen, og vite at når jeg våknet, så ville alt være over - husker ikke mer fra den dagen, bortsett fra at jeg var innom Seven-Eleven for å kjøpe en is på vei hjem, sånn at jeg kunne ta meg en røyk - for det fikk jeg beskjed om, at jeg måtte spise først, hehe.
Jeg hadde mye vondt, det blødde enormt, og i løpet av et døgn ble jeg veldig slapp, men regnet jo med at det skulle være sånn... Dagene gikk, og lørdagen kom og jeg skulle være med og se på en biljard-turnering en times reise hjemmefra - jeg skulle være passasjer på motorsykkel, det var kaldt og det regnet... Jeg tok smertestillende, allierte meg med en lomme full av bind, og smilte tappert mens smertene og feberen rev i kroppen min, jeg svettet og frøs om hverandre, men ikke pokker om jeg skulle klage! Jeg husker at vi spiste pan-pizza på Peppes, og jeg husker at jeg holdt på å besvime flere ganger på sykkelturen hjem, jeg husker regnet, lydene og lukta, jeg husker de forferdelige smertene, blødningene og frykten for at noe skulle være galt... Dagen etter skulle vi spise middag hos mamma og pappa, det husker jeg ikke noe av i det hele tatt... Men, kompisen var med meg og vi kjørte sykkel denne dagen også... Kameraten ville ikke kjøre meg hjem til meg etter middagen, så han tok meg med hjem til seg, jeg husker jeg lå i fosterstilling i gangen hans, mens han gikk for å få lånt en bil så han kunne kjøre meg på sykehuset... Hvordan jeg kom meg ut i bilen og inn på sykehuset vet jeg ikke, men jeg husker en lege som snakket om høy feber, farlig, rester og innleggelse - jeg fikk panikk og ville hjem - og hjem reiste jeg, etter å ha lovet på tro og ære å komme tilbake dagen etter kl 7... Dvs, hjem blir feil, jeg ble med kompisen hjem til han, igjen husker jeg at jeg lå på gulvet i gangen hans og snakka i telefonen med pappa, fortalte han hele historien, jeg hørte at han ble fortvilet, men vi ble enige om at vi aldri skulle fortelle det til mamma - husker ikke om hun noen gang fikk vite det heller :-s Så husker jeg at blødningene og smertene ble værre og værre, helt til jeg mistet bevisstheten der i gangen, og mer husker jeg ikke før jeg befant meg i en gyn-stol og skulle få ny narkose. Jeg følte meg så naken og avkledd, så liten og alene, der jeg satt med bar underkropp, blodet som bare rant, og en fremmed mann som begynte å gjøre klart til inngrepet mens en dame skulle sette veneflon :-o
Da jeg våknet igjen, fikk jeg beskjed om at jeg hadde to-delt livmor, og de hadde ikke fått ut hele fosteret når de foretok den første utskrapningen, de restene som satt igjen hadde laget en alvorlig infeksjon, og ingen kunne si noe om jeg noen gang skulle kunne bli mor, men jeg fikk klar beskjed om at jeg hadde ligget tynt an dagen før, og at jeg kunne takke kompisen min for at jeg levde... Jeg hadde fått for mye fravær på skolen pga dette, så jeg slutta der og fant meg en jobb, jeg nekta tankene å ta overhånd, men ser jo i ettertid at dette har preget meg mye mer enn jeg nok innrømmer for meg selv den dag i dag :( Jeg har vokst opp med vold og jeg har nok søkt meg ubevisst til sånne typer gutter, for jeg har vært i mange voldelige forhold - først på begynnelsen av 2000-tallet skjønte jeg at jeg var verd like mye som alle andre og ikke fortjente å bli behandlet sånn - og etter det har jeg kvittet meg med to voldelige typer og hatt to forhold med snille menn, et forhold på nesten to år og et jeg er i nå og har vært i flere år <3
Jeg var ung, og jeg trodde jo at alt skulle gå over - men hvert år så kommer denne historien tilbake til meg, jeg har et dikt jeg skrev 1. oktober 1993, det var en fredag - onsdagen etter tok jeg abort... Når jeg ble gift, og ikke ble gravid med en gang, så kom jo tankene da, om jeg aldri kunne få barn mer - heldigvis så ble jeg gravid kort tid etter - jeg slutta med p-piller i januar 1997 og i september samme år var jeg gravid med han som er eldstemann nå <3
Snodig hvordan ting fester seg, jeg ser alle detaljer når jeg tenker på denne episoden, jeg husker lukter, klærne, været, ansikter - jeg tenker på hvordan jeg prøvde å få kroppen til å støte ut barnet på egenhånd, jeg og ei venninne drakk oss fulle hver dag, jeg røyka som en svamp - men det skjedde ikke no... Jeg hadde venner rundt meg som jeg fortalte til, men han som voldtok meg fikk aldri vite noe - mulig noen har sladra i ettertid, jeg har ikke sett han siden 1994...
Så, nå er altså håpet mitt at vi blir gravide neste uke, jeg vil ha innsetting på dagen 18 år etter at jeg tok den første utskrapningen - kanskje vil dette være det som gjør ringen sluttet? Håp for meg da folkens, og kryss fingrene for oss :)
Rosa Sløyfe
For alle der ute, gå inn på rosasløyfe.no og lær mer om brystkreft, og til dere som har blogger eller andre nettsteder - lag deres egen banner, sånn som jeg har gjort :) Klikk deg inn på banneret øverst på bloggen min! Det koster ingenting, altså :)
Bli med og farg nettet rosa i oktober :-D
Bli med og farg nettet rosa i oktober :-D
Gonal-f
Har igjen en pakke med Gonal-f, 450 iE - uåpnet om noen trenger?
Dumt å bare kaste den, og de som evt tar forsøk privat og ikke får refusjon - ta kontakt, så skal du få den :) Dere andre kan seff også få den, men det er ingen refusjon på denne da ;-)
Dumt å bare kaste den, og de som evt tar forsøk privat og ikke får refusjon - ta kontakt, så skal du få den :) Dere andre kan seff også få den, men det er ingen refusjon på denne da ;-)
Abonner på:
Innlegg (Atom)