torsdag 28. juni 2012

Jubler litt sånn stille...

Fikk tilbud om å leie et hus i dag, et helt eget hus - med diger hage!!!
Nå vet jeg ikke hvor stort huset er, men husleia er mindre enn her i knøtte-leiligheten, og jeg tviler på at huset er mindre enn 60 kvadrat...

Det som var litt trist, er at det ligger akkurat over grensa til nabokommunen, så i utgangspunktet må unga bytte skole :( Mulig det går an å søke om de kan fortsette der de går, og at vi igjen kan innføre 50/50 med samvær, for da skal de i utgangspunktet ikke måtte bytte skole, siden faren fortsatt bor her :) Ikke noe problem med dyr, og ingen naboer i andre etasje... Spent på hvor det ligger, hvor stort det er, hvor mange soverom det er der...men det spiller i grunn ingen rolle, jeg har bestemt meg for at jeg liker det åkke som! Og, selvom det hørtes veldig langt ut med en annen kommune, så er det ikke så langt altså, kanskje 15 km eller no...

Han som eier det var på ferie fram til den 16. juli, så etter det får jeg se og skulle få ha førsteretten, så om jeg sier jeg vil ha det, så får jeg det! Han som tipset, sa han visste om et hus som sto tomt, med masse plass til folk og dyr, så da håper jeg det er litt størrelse ihvertfall, kanskje jeg får plass til alle tingene mine som står igjen der jeg flytta fra i vinter også?! Er så masse jeg glemte å spørre om, men det viktigste er tak over hodet, så får resten bare være :) Håper å få tatt noen bilder av herligheten snart...en kompis visste hvor det var, så han skulle vise meg en dag, sa han :)

Ellers fikk jeg melding i stad fra en som visste om noe i en annen nabokommune, men han måtte høre med kompisen sin om størrelse, pris osv... Kommunal leilighet står jeg på venteliste for å få, så derfor ønsker jeg heller ikke at unga skal bytte skole, for tenk om det blir ledig i vinter f.eks, teit å bytte att og fram med skole, når det går helt fint å la det være!

Så, jeg er optimist på at vi skal få det bra til slutt - unga ble helt i fyr og flamme, de har krangla om hvem som skal bo hos meg, for alle tre vil <3 Da blir mammahjertet glad, for det er ikke så ofte de er sååååå glad i meg, liksom ;-p

Hurra

tirsdag 26. juni 2012

På boligmarkedet - igjen =(

Ja, etter at det ble avdekket at leiligheten her ikke er godkjent som egen boenhet, har jeg i dag fått oppsigelse på leieforholdet, noe som betyr at jeg må ut på leiemarkedet - igjen :( Og, siden det ikke finnes leiligheter i kommunen, så må jeg vel flytte langt pokker-i-vold igjen, noe som medfører store kostnader til samvær osv...

Var hos Nav igjen i dag, men nei, de kan ikke hjelpe meg, verken økonomisk eller med bolig - hva fanken er vitsen med den institusjonen der i det hele tatt, lurer jeg på :(

Nå i kveld har jeg blitt kontaktet av et advokatkontor i Oslo, som ville ta saken for meg - jeg får fri rettshjelp i følge dem, så da er det bare å møte opp til rett tid!!!

tirsdag 19. juni 2012

Vi har ikke fattige i Norge? Dagens leserbrev i avisen



Tja, hva skal man si… Jeg er en alenemor til tre, to av dem tenåringer, jeg har en nakkeskade som gjør at jeg dessverre for tiden er utenfor arbeidslivet og derfor mottar Arbeidsavklaringspenger. I januar var jeg igjennom et samlivbrudd og trengte derfor nytt bosted. Jeg tok kontakt med Nav ang. dette, men fikk beskjed om at de ikke hadde noen bolig ledig, så jeg måtte finne en på det åpne markedet. Fordi ungene nå går på XXX skole, trengte jeg en bolig i XXX skolekrets – de har byttet skole flere ganger, men nå er det på tide med stabilitet!

Har fulgt med på boligmarkedet i XXX siden desember 2011, og kan vel si at det ikke direkte har florert med boliger i XXX… Jeg fant en leilighet og vi flytta inn i februar 2012, så langt, alt vel.

Men, siden Aap-satsen min er lav, ligger vi langt under normen til livsopphold, så jeg meg nødt til å søke Nav om sosial stønad og bostøtte. Bostøtte ble innvilget, Husbanken klarte å sette pengene inn på en gammel, oppsagt konto (kan jo lure på hvorfor man skal oppgi kontonr i søknaden, når de tydeligvis ikke leser denne uansett?) den 8. juni. Jeg ble oppmerksom på dette den 11. og ringte da Nav som skulle ordne opp – pengene er fortsatt i skrivende stund, fortsatt ikke inne på rett konto – den 19. juni!

Vel, så over til sosial stønad. For det første, så er det aldri moro å måtte gå til “Sosialen”, og enda mindre moro blir det når avslaget kommer i posten… Begrunnelsen? Jo, i følge Nav så er ikke leiligheten min godkjent som boenhet, fordi den har eget bad og kjøkken, krever de at huseier leverer inn bruksendring på boligen sin. Derfor ble jeg anbefalt å flytte – men Nav kunne fortsatt ikke hjelpe meg med bolig, for det eksisterer ingen ledige kommunale boliger i XXX. På det åpne markedet finnes det heller ingen boliger i XXX skolekrets, men å godkjenne husleiekontrakta mi, det kunne de ikke! Ungene har sin far her i XXX, de har vennene sine her, de går på skole her – men bo her skal vi visst ikke få lov til. Og siden leiligheten ikke var godkjent, så telte heller ikke utgiftene til husleie, så da mente de at jeg hadde nok penger til livsopphold for oss…

Så, her i landet kan Nav altså kreve at folk bor på hospits, i uisolerte campingvogner og campinghytter, uten egne sanitærmuligheter, men å godta at man bor i en flott nyopp-pusset leilighet med eget bad og kjøkken, det gjør de ikke… Det er noe som skurrer her, hadde jeg delt kjøkken og bad med noen, så hadde jeg fått sosialhjelp, men fordi jeg ikke gjør det, får jeg ingenting… De mener altså at jeg skal flytte fra hjemmet mitt, til et sted som ikke eksisterer. Og de som har nedfelt i loven at de plikter å hjelpe med bolig til de som trenger det, har ingenting å tilby. Jeg kunne klage på vedtaket, til Fylkesmannen – de behandler klagen i løpet av 2 til 6 mnd… De sier at man skal la være å betale husleie og regninger, og prioritere livsopphold – men, man kan ikke forvente å få bo gratis noe sted, eller at strømselskaper, forsikringer osv blir gratis.

Det er trist at systemet er sånn at man straffes hardt for å bli syk, man får nesten halvert inntekta si, i tillegg skal man ikke få det minimum utbetalt i mnd som staten sjøl har bestemt satsene på! I følge Nav sine sider, skal familien vår ha til livsopphold: Enslig voksen kr. 5.373, ett barn mellom 6 og 10 år kr. 2.724, ett barn mellom 11 og 17 år 100% kr. 3.415 og ett barn mellom 11 og 17 på samvær ca. kr. 1.900 pr mnd, noe som utgjør en sum på kr. 13.412,- i tillegg kommer boutgifter som ikke regnes inn i livsoppholdet, for vår del er dette husleie på kr. 7.500 + strøm og forsikringer (en leilighet på 60 kvadrat, to soverom). Jeg mottar ca kr. 13.800 pr mnd i Aap, og fra dette trekkes skatt. Det jeg sitter igjen med skal da dekke boutgifter og livsopphold – you do the math!

Det blir ikke mye klær og utstyr, fritidsaktiviteter, ferier, bil eller andre utskeielser av dette, det er takka etter å ha jobbet og betalt skatt i 25 år!




Taran

søndag 17. juni 2012

Det skal ikke være enkelt...

Fikk svar fra Boligkontoret/Husbanken, joda, bostøtte skulle jeg få - bare at de hadde satt den inn på en konto jeg ikke har hatt på mange år, dette ga jeg beskjed om på tirsdag - fortsatt er ingen penger kommet på konto :(


Så fikk jeg vedtaket fra sosialkontoret i går, jeg får ingen støtte til livsopphold fra dem, siden de mener at leiligheten jeg bor i, ikke er godkjent, fordi det bare er registrert en boenhet på plan og bygningsetaten...derfor mener de at jeg ikke har utgifter til husleie og derfor har nok til livsopphold med mine arbeidsavklaringspenger... Har ikke fått hørt med utleier om dette ennå, da de fortsatt er i Las Vegas :-s


Fikk et svar fra en politiker som sitter i Sosial og helsekommiteen på Stortinget, om at når Husbanken har godkjent boutgiftene, så skal ikke sosialkontoret kunne si nei...får ta en tur ned dit i morra!


Jeg kjenner igjen tegnene, men jeg har ikke overskudd til å ta tak i dem...

Livet føles så meningsløst, så tomt, så vanskelig - når man ikke har noen å dele hverdagen med, når man ikke har penger til noe som helst, jeg har sluttet å smile, jeg har fått tilbakemeldinger på at blikket mitt er tomt - det ER tomt :(


Jeg klarer ikke å se hvordan jeg skal komme meg ovenpå igjen, det virker som problemene og motbakkene aldri tar slutt, hvorfor skal man kjempe? Jo, jeg har tre herlige trollunger, men ikke engang det føles positivt nå - jeg har jo ingenting å tilby dem :-/ Jeg kan ikke kjøre dem til ting, fordi bilen min fortsatt ikke er i orden, ikke har jeg råd til bensin heller... Jeg kan ikke tilby dem noe ekstra i ferien, som nærmer seg med stormskritt...det eneste jeg klarer å tenke på, er at om fem uker kan jeg knekke fullstendig sammen for da er unga borte... jeg har mest lyst å mure meg inne i et mørkt rom, og aldri komme ut igjen...


Har ikke lyst å møte noen, ikke snakke med noen, har bare lyst å være usynlig, slippe å forholde meg til virkeligheten, det er jo bare motgang uansett...men på en annen måte skulle jeg ønske noen så meg - virkelig SÅ meg...
Jeg må være sterk, for meg sjøl, for unga mine, jeg må spille skuespill hver eneste dag, hver våkne time, jeg må late som jeg klarer meg og at ting ordner seg, men jeg hater den maska, jeg hater meg sjøl og situasjonen jeg er i...


Jeg klarer ikke å sette i verk de tiltakene jeg vet kan hjelpe - men, økonomisk er det jo ikke noe håp... Jeg kan ikke jobbe, jeg får ikke mer i aap enn det jeg allerede har, jeg får ikke sosialstønad fordi sosialkontoret mener at leiligheten min ikke er godkjent - de anbefaler meg å flytte, men det finnes jo ikke andre boliger her i området - denne leiligheten er en siste jeg har sett siden jeg fikk den, og jeg har fulgt med hver eneste dag siden i desember og fram til nå...


Jeg har ingenting jeg kan selge, dvs jeg har vel noe stående der jeg flytta fra, men jeg må jo komme meg dit for å få tak i det, og da trenger jeg bil og bensin... det er en ond sirkel, og jeg har ikke engang overskudd til å ønske å komme ut av den lenger...


Alt føles så tungt nå, tidligere har jeg "selvmedisinert" meg, når tankene har blitt for tunge, jeg har drukket meg dritings, drukket meg tanketom, og det har funka - jeg klarer alltid å se ting på andre måter etter en sånn runde - men ikke engang det klarer jeg lenger....jeg klarer ikke å drikke meg fra sans og samling, det stopper av seg sjøl lenge før jeg nærmer meg den tilstanden...


Så, om jeg blir borte herfra litt, så er det ikke for at jeg ikke vil være her, men jeg kjenner at jeg blir sliten bare jeg tar i pc'n for tida...


Takk for at dere er her, takk for at jeg får lov å klage og få ut litt dritt her inne, takk for at dere er som dere er - alle sammen!

onsdag 13. juni 2012

Mamma'n min...

I dag skulle mamma blitt 69 år, dessverre ble hun bare 51... deler diktet jeg skrev til henne:


Til Mamma! (fire mnd før hun døde av kreft)

Vinden uler i høstmørket
regnet høljer ned.
Håper at snart vinteren kommer
med snø og julefred.
Kveldene er mørke
natta er svart.
Jeg liker høsten -
er det rart?
Inne er det lunt og varmt
når høststormen uler.
Da koser vi oss godt
med mat og spillekuler.
Trærne flammer i alle farger
ingenting skal være trist!
Vi vet jo at høst eller vinter
så kommer våren og sommeren til sist.
Carpe Diem - grip dagen
vær positiv og grei
så får du ei vondt i magen
og alle vil like deg!

Skrevet 16/9-1994

torsdag 7. juni 2012

Stille og rolig =)

Ja, her skjer det ikke mye, ukene går så fort, synes bare de består av fredager og mandager :-o Bare to uker igjen, så er det sommerferie...

Dagene går med til ingenting, bilen går dårligere enn noen gang, etter at eksen skulle fikse den i går - den gikk som et skudd en liten stund, og så ble den plutselig værre enn noen sinne :(

Jeg har lyst å reise bort, bare vekk herfra en tur, lei av å sitte i en kjeller uten dagslys, uten mulighet til å komme seg på besøk til noen...jaja, sånn er livet...

Hadde vært fint om Nav, sosialkontoret og boligkontoret kunne gi et svar snart, sånn at jeg kanskje kunne begynne å tenke framover litt! Får ta en ny ringerunde i morra :)

mandag 4. juni 2012

Fattig i Norge?

Leste i dag et innlegg om en alenemor som har 220.000 i året, og som har fått overveldende støtte etter hun gikk ut i media om situasjonen sin... Tilbud om økonomisk støtte månedlig, ferieturer for seg og datteren etc. Skulle ønske jeg var så modig at jeg turte å gå ut i media med min historie også :-s

Jeg har en årsinntekt på ca 150.000 og jeg har tre barn, vi har ca 500 kroner i uka etter husleia er betalt, og det skal dekke mat, klær, forsikringer, strøm, bil, lege - ja ALT annet enn husleie... Jeg får jo Arbeidsavklarings penger fordi jeg ikke kan jobbe pga en nakkeskade, så dette er takken for å ha jobbet og betalt skatt i 25 år... Det er trist at Nav mener man skal klare seg på luftsuppe og venteboller, men det er ikke lett å forklare en 13-14 åring at man ikke har råd til noe som helst :( Minstemann på 10 har vel fått ha to barnebursdager i sitt liv, de to eldste omtrent det samme...

Vi har klart å gi dem noen ferieturer, men i forhold til de fleste andre, så har de ikke fått oppleve mye - men sånn er det bare!

Takke meg til kjedenes billigmerker, loppemarkeder og finn.no, så vi mangler ikke så mye ihvertfall, selvom det begynner å bli litt skralt med klær som passer nå...

Vi har hverandre, det er det viktigste <3

En dag må det jo ta slutt, eller? En dag vil vi også få det økonomisk trygt og godt, må jo bare tro på det! Men, kjente jeg ble litt oppgitt etter den reportasjen, for hadde jeg hatt 70.000 mer i året, og bare ett barn å forsørge, så ville jeg hatt det MYE enklere enn jeg har i dag :)

Ja, man kan jo håpe at Nav snart får fullmakt til å følge sine egne satser - i følge dem ligger vår lille familie 100.000 i underskudd på livsopphold hvert år, men likevel har de ikke mulighet til å øke dagsatsen på aap'n min, fordi reglene sier noen-og-seksti prosent av inntekta *klasker panne* Det burde jo egentlig vært sånn at minstesatsen var det de sjøl har regnet ut som et minimum?!

Sånn, da fikk jeg ut litt frustrasjon, hehe, alt hjelper!
Nå skal jeg straks ut å lufte Tjukkasgjengen - vofsen blir hjemme i dag, han er litt slapp etter diare i går, så da trenger han ikke bli med på en 9 km gåtur <3

Enda en uke er over...

Jepp, tida går fra meg! Nå har eldstemann blitt fjortis - hvor i alle dager ble de årene av??? Han er nå omtrent like høy som meg, rart at lillegutt ikke er så liten lenger ;-)

Vesla har fått overraskelsen sin, hun er invitert med bestevenninna si til Kypros til høsten - jeg tror hun er verdens heldigste jente <3 Og hun har verdens beste venninne, som igjen har verdens beste foreldre - kjenner at jeg er litt misunnelig, hehe :-)

Skjer ikke mye spennende her, dvs en del skjer det jo, men ikke som jeg orker å skrive om her på bloggen akkurat nå... Det er tungt å være alene om alt det negative som skjer, det skal jo ikke gå utover unga heller, og da merkes det at man ikke har en annen voksen å snakke med... jaja, snakker med bikkja jeg, funker jo til en viss grad det og :-)

Fredag var jeg bedt ut på middag på en restaurant like nedi gata, de nyåpnet med italiensk kjøkken på fredag - og den italienske kokken lagde den beste italienske maten jeg har spist i Norge ihvertfall!!! Ganske sikker på at den var bedre enn mye av det jeg har spist i Italia også :-)

I går var jeg på Ole Ivars konsert, kjempestas, fikk dansa masse, så nakken har vært helt pyton i dag - men jaggu er det verd det!!! Og så kom det en fotograf og ei reporter-dame fra ene lokalavisen bort, de lurte på om de kunne få vise bilder i avisen av oss danse, samt få et lite intervju - jammen glad for at kona til kompisen kjenner meg og vet at det ikke er noe mellom oss, hehe, ellers ville det kanskje blitt krise i heimen der hvis han blir avbildet i avisen med et annet kvinnfolk :-o Vi spøkte med det at jeg hadde med henne på tur forrige uke, og gubben denne helga, hehe :-)

I morra kommer det en reporter fra samme lokalavisa for å intervjue og ta bilder av oss i Tjukkasgjengen også, må jo få litt publisitet på det - nå har sida vært oppe og gått i en uke i morra, og vi har 25 medlemmer så langt! Jeg har gått rundt på feltet her i dag, og hengt opp lapper på de fleste postkassestativene, sånn at de som ikke er på Facebook også kan bli med oss på tur :-D

Ellers er det ikke mye som minner om sommer her, i går kveld på konserten hadde jeg på meg ullgenser og boblejakke, men det var ikke veldig varmt likevel... Jaja, vi hadde en uke sommer før pinse, så vi skal ikke klage - nå må jeg bare finne meg en rik mann som kan ta meg med på tur til varmere strøk, hehe, det hadde vært no, det! Problemet er jo bare at jeg ikke vil ha noen mann...så da får jeg heller satse på å vinne i lotto ;-)