søndag 30. september 2012

Endelig flytta =)

Jepp, da var vi i hus, et salig rot, men dog - vi er i HUS :-)))))

Har fått super hjelp av pappa og en kjekk mann <3 Uten deres hjelp, ville jeg aldri kommet i mål - jeg er dere evig takknemlig, så nå er det bare å få alt på plass her - med en kranglete nakke og senebetennelse i begge armene (våkna med det i dag :-( ) så får det bare ta litt tid... irriterende dog, å ha vondt hele tiden, er jo egentlig vant til det da, men når man ikke klarer å tørke seg i ræva når man er på do pga smertene, da har de blitt litt værre enn de pleier... Jaja, det går over det også ;-)

Venter på at tidligere utleier skal godkjenne vasken min i leiligheten, men det ser ut til å bli en aldri så liten utfordring der - ikke at det er noe sjokk heller, det har vel ligget i kortene hele veien, men du verden så unødvendig fra hans side!

Ellers er det høstferie, og unga er her hele uka, det går stort sett bra, og godt er det :-)

I morra er det 5 uker siden jeg tok min siste sigarett - eller, jeg tok jo en forrige helg da, i festlig lag, bare for å bevise at det er fullt mulig å ta EN uten å begynne igjen - og det funka jo det :-D Men, skal innrømme at når det stormer som værst og hue jobber overtid, så hadde det vært godt med en røyk - men jeg har ikke kjøpt og skal ikke kjøpe, til det er jeg for trassig, og sånn har jeg tenkt å fortsette!

Blir et kort innlegg dette, skal legge inn bilder etc fra huset når jeg kommer litt mer i orden, både før og etter-bilder, så får dere se hvordan vi har det her. Det føles så rett, faktisk så rett, at jeg fortløpende vurderer om vi heller blir boende her enn å flytte tilbake til feltet og kommunal bolig...men siden den leiligheten fortsatt er under renovering og jeg ikke har fått noen tid den skal være ferdig, så er det ingen hast å bestemme seg :-)

Bilen derimot, må jeg få noen til å se på rimelig fort, for nå er det like før det skjer noe alvorlig med den, tror jeg :-o Ta noen telefoner i morra tenker jeg!

fredag 28. september 2012

Et lite livstegn =)

Bare kjapt innom for å si at jeg lever :) I dag har jeg fått bredbånd igjen, så da er det litt lettere å skrive her!

Fikk beskjed søndag kveld at jeg hadde bære og kjørehjelp til flyttinga mandag og tirsdag, så da ble det hektisk gitt, pappa og en venn stilte opp, og i går kom de og monterte opp køyesenga til gutta og pappa hjalp meg med montering av et par taklamper - evig takknemlig for det <3 Nå er det meste i hus, er igjen å kjøre et lass på søppelfyllinga i dag, det får jeg også hjelp til, siden en av tingene som skal kastes er en defekt 50" prosjektor-tv som veier 97 kilo...og så gjenstår kun vasking som jeg må ta på lørdag...urk, gleder meg ikke, for nakken og armene har fått mye juling den uka som har gått... :-/

Har fått penger av pappa'n min så nå er bilforsikring i orden, og den skal bli reparert også, så den går ett år til - da er det ny eu-kontroll, og den går nok ikke igjennom den, hehe.

Har altså flytta inn i huset i nabokommunen, den kommunale leiligheten er ikke ferdig enda, og jeg har begynt å vurdere muligeheten for å bli her i nabokommunen - men da er det en del ting som må på plass først... så får man se! Trenger litt (mye) hjelp til å rydde opp i toppetasjen med både det og flere andre ting, håper bare rette vedkommende har tid til en prat snart :-/

Mye frustrert og deppa om dagen, veldig sliten, rekker liksom aldri å hente seg inn mellom slagene, og nå er det høstferie med tre unger oppi alt rotet, jeg er spent på hvordan formen er om halvannen uke... Vært mange tunge tanker, og det har skjedd ting rundt meg som ikke akkurat har vært muntre - og jeg mitt naut klarer jo ikke la være å bry meg og engasjere meg *klaske panne* Ideelt sett skulle jeg vel hatt mer fokus på meg sjøl, prioritert min egen helse, men neeeeeeida, Taran klarer ikke det, Taran MÅ bry seg om de som er rundt - selv de hun ikke engang kjenner personlig.... I går kveld f.eks, så måtte jeg ringe Ahus pga en selvmordsstatus på fb, men var det noen hjelp å få der? Neeeida, ble satt over og satt over, til slutt fikk jeg beskjed om å ringe legevakta - vedkommende har nå vært innlagt for dette 3 eller 4 ganger siden 18. september, men blir bare sendt hjem igjen en dag eller to etter - hva er det for slags helsevesen sier jeg?! Han trygler og ber om å slippe å bli sendt hjem til ensomheten, men de doper han ned og sender han hjem... For to uker siden ringte jeg politiet og fortalte om statusen den dagen, men de kunne heller ikke hjelpe - ring legevakta var omkvedet der også... den gangen var det en annen som ringte ambulansen, og de rakk heldigvis å få reddet vedkommende. I går ble det ringt både til politiet og ambulanse - forrige uke ble også politiet kontaktet og fikk brutt seg inn... I går viste det seg heldigvis at han ikke hadde tatt de pillene han sa, men han ble likevel tatt med i ambulansen - så blir det spennende å se utover dagen da, om han er ute igjen... Han har ingen nær familie, unntatt barn som ikke bor sammen med han og en far som har hatt slag og derfor ikke kan verken belastes med eller ta seg av sønnen sin... Han har fått oppnevnt ei venninne nå, som nærmeste pårørende, men hu bor jo 1,5 time unna, så det er ikke så lett...Hun ringte meg i natt, og vi snakket sammen en god time! 

Hvorfor engasjerer så jeg meg i dette, jeg som ikke engang har møtt han? Fordi jeg har vært der sjøl, så mange ganger, og ingen har verken visst noe eller vært der for meg - bare tilfeldigheter har gjort at jeg fortsatt er her i dag... Jeg tolker det som tegn på at han ønsker hjelp, når han roper det ut over fb at han vil ta sitt liv, de som virkelig vil, sier som regel ingenting på forhånd, de gir ikke andre en mulighet til å kunne forhindre noe - ihvertfall gjorde aldri jeg det, selvom ukjente mennesker og bisarre situasjoner gjorde at jeg aldri lykkes...

Nå skal ikke dere som sitter og leser bekymre dere for at jeg vil finne på noe dumt, for det skal jeg ikke - selvom tankene i seg selv er både befriende, innimellom deilige og ikke minst på en måte berusende... Skummelt? Like skummelt som misunnelsen som veltet over meg den dagen jeg fikk vite om selvmordet tidligere i sommer, misunnelsen over at noen klarte det jeg aldri hadde fått til, misunnelsen over å kunne slippe alle tankene, motgangen, nedturene og all dritten :-/ Det var noen harde døgn å kjempe mot de vonde tankene, og de dukker opp igjen av og til fortsatt - men som sagt, jeg er ikke der at jeg kommer til å handle, og nettopp derfor er jeg åpen om det også :-)

Nå kan livet bare gå en vei, og det er oppover, det MÅ jeg tro på, leve etter og satse på <3

Så der, da fikk man ut litt grums en fredag formiddag også, merkelig det der, når man først begynner å skrive, så bare raser ordene ut, hehe.... På kjærlighetsfronten skjer det fortsatt svært lite, jeg har nå mine følelser for han ene, men blir bare forvirra av han, så vet ikke helt hva jeg skal gjøre... Og med Herbalife står det relativt rolig, men det får jeg ta tak i når jeg kommer i orden her, høstferien er over og sponsoren min kanskje kan hjelpe meg litt...jeg er kjørt fast og kommer ikke videre på egenhånd ihvertfall... Savner turene mine også, har ikke blitt en eneste tur på en uke i morra :-o Jeg føler at jeg bare eser ut og blir kjempefeit - men i går prøvde jeg en av veslas for små bukser, i str 36 - og den er akkurat passe til meg - når jeg er 170 cm høy, så kan jeg umulig være dritfeit når den størrelsen i jeans passer?! Sist jeg veide meg viste vekta 67 kilo, og jeg føler jo så klart at jeg har lagt på meg MINST 10 kilo på de ukene siden da - vrangforestillinger og en hjerne som ikke virker, tilskriver jeg de tankene...

Nå mangler å få på plass parabolen så det er mulig å se litt tv igjen, hadde vært godt på kveldene nå kjenner jeg, slappe av med litt hjernedød underholdning - kanskje får jeg tv i løpet av helgen?

Håper dere alle får en strålende helg, og for de det gjelder - en strålende høstferie :-) Her har jeg tenkt å hive meg over utfordringene i ettermiddag, og plukke de fra hverandre dag for dag - vi høres!

mandag 3. september 2012

Sorry mine bloggvenner!

For at jeg oppdaterer så lite her for tiden... Skulle så gjerne bare ha skrevet glad-innlegg, men hver gang jeg setter meg ned for å gjøre nettopp det, så skjer det noe dritt igjen - også mister jeg litt lysta på å skrive, for det blir bare klaging og negativt... Ville ikke si noe før det var avklart med bolig heller, for det er jo under en mnd til vi må ut herfra også, men når ingenting blir avklart, så får jeg jo bare si det som det er nå da :-)

Jeg får kommunal leilighet, vet bare ikke når den blir innflytningsklar, så vi må flytte to ganger i stedet for en... Og, vet ikke om det er lov å ha med dyr dit heller, det må søkes om etter at papirene er i orden - og de vet jeg heller ikke når kommer :-/ Dyr, ja, ene pusen var syk når jeg kom hjem fra Tyrkia, så han har gått på medisiner nå i tre uker - og er fortsatt ikke ferdig, har vært ut og inn av veterinærkontoret for blodprøver, røntgen og andre ting, uten at de har funnet noe feil...men ser ut til at han er nesten frisk igjen nå, så de to siste dagene har han fått gå ut igjen!

Jeg har slutta å røyke, da!!! En uke i dag, siden siste røyken - litt stolt av det :-)

Bilen min er ikke forsikret fikk jeg brev om i dag, og jeg har visst kjørt uten forsikring i en mnd ca - litt rart at jeg ikke har fått noen brev om dette, men de påstår at de har sendt, selvom jeg aldri har fått dem... jaja, jeg har ikke sjans til å betale det de krever, så da får bilen bare stå her, og jeg og unga får klare oss uten bil inntil videre... ikke lett å flytte uten bil, men får vel fri til noen da, som kanskje kan hjelpe til...

Jeg går turer i skogen alene nesten hver dag nå, og tracker med endomondo for å dokumentere for meg sjøl - fra å ha angst for å gå i skogen, får jeg nå omtrent abstinenser om jeg ikke kommer meg dit en dag :-p Merkelig det der...men helt greit!

Sommerfugler i magen har jeg også, men det er ikke noe å snakke om... er det ikke typisk da, den jeg vil ha, vil ikke ha meg og så står det en liten kø utafor med menn som gjerne vil ha meg, men som jeg ikke vil ha - hehe, luksusproblem kanskje?! Men, ikke noen spesielt ålreit situasjon heller, føler jeg... kjenner jo på følelsen av å ikke være ønsket sjøl, og vil jo ikke utsette andre for det samme - men, følelser kan man ikke tvinge fram, dessverre eller heldigvis! Og, når man bare har vennskaplige følelser for noen, så kan ihvertfall ikke jeg holde dem for narr eller ha de på gress, i tilfelle rottefelle, liksom... Ærlighet varer lengst uansett!!! Og noen dager får sommerfuglene litt næring, om det er bra eller dårlig vet jeg ikke enda, det er det bare tiden som vil vise <3 Så får man bare leve i håpet enn så lenge, og ta ting som de kommer!

Har ihvertfall lært en ting tidligere i vinter, det er tross alt lettere å måtte undertrykke følelser man har, enn å mane fram noen som ikke finnes :-/ Så, det er labert på kjærlighetsfronten også for tiden, men sånn er det bare - den ene dagen er det et savn, den neste er det greit å være alene ;-)

Har bestemt meg for å begynne og jobbe med Herbalife også, bare så vidt bestemt meg da, ikke kommet særlig lenger enn det - er registrert og godkjent, så om noen vil vite mer, ta kontakt med meg på mail! taransverden@gmail.com

Da fikk dere et lite livstegn ihvertfall - jeg lever, jobber med meg sjøl og har det vel i grunn bra - med noen unntak ;-)