Trenger pause!

Historien gjentar seg... Kan det ikke bare snart slutte?

Denne uka har vært vond, på flere plan :-/ For det første så er nakken meget lite begeistret for all bilkjøringa, selvom det bare er småturer, så har det blitt gradvis værre for hver dag denne mnd - noe som igjen gjør at jeg sover dårligere, som gjør at jeg har mindre og mindre overskudd, kommer meg ikke ut på turer og humøret er tilsvarende... Er så lei den nakken nå altså! Men, kjøre bil må jeg jo, vesla må på skolen og jeg må jo handle osv. Pga nakken klarer jeg ikke å bruke sekk eller veske, så å gå til butikken f.eks er ikke aktuelt :-(

Og, på mandag kom et brev i posten - vel, det kommer jo brev hver dag, men dette var fra forsikringsselskapet, og det var en regning :-o WHAT??? Da jeg vraka dustebilen og kjøpte den "nye", så snakka jeg jo med dem, og avtalte hvordan det skulle løses mtp forsikringa på nye bilen - det jeg hadde betalt inn på den gamle skulle overføres til den nye, og det overskytende skulle tilbake på min konto - burde jo være grei skuring det? Men han de klart det? Neeeeeida *klaske panne* De har overført hele beløpet til min konto, og ikke trukket noe på den nye bilen. Noe som betyr at jeg igjen har kjørt i flere uker uten forsikring, uten å vite det! Er det mulig, tenker jeg da... Det må da være mulig å ansette kompetente folk i de stillingene de har?! Og til alt overmål, så snakket denne siste med sin overordnede, for å forsikre seg om at løsningen vi var kommet fram til var gjennomførbar... jaja, nå har jeg tatt husleiepengene og betalt forsikring, så får jeg bare løse husleia på et vis når den må betales!

Søvnløse netter ja, sliten nå altså, jeg har jo nesten vært bortskjemt med søvn siden i sommer, det har jo blitt mellom 5 og 8 timer søvn så godt som hver natt, og nå har det vært mellom 1 og 3 timer igjen, selvom jeg prøver å være flink med maten, så glemmer jeg nok litt for ofte å få i meg noe, som igjen fører til at jeg blir mer sliten, svimmel, trøtt og uvel - noe som ikke akkurat hjelper på de forbanna smertene som nakken lager heller - kan jeg ikke bare få litt fri??? Jeg vil ha pause!!!

Etter at jeg takka nei til den kommunale leiligheten, fikk jeg jo brev fra Nav, da kunne de ikke hjelpe meg i en overgangsfase likevel, så jeg måtte sende søknad til det nye Nav-kontoret om bostøtte og sosialhjelp - spent på hvor lang tid det tar før de behandler søknaden... men, de var ihvertfall hyggelige og imøtekommende på det nye kontoret, det var en ny opplevelse! Krysser fingre og tær for at førsteinntrykket der var rett, og at det ikke blir enda mer problemer...

Tenk å ha noen å dele hverdagen med, det sies jo at det å ha noen rundt seg halverer smerten og dobler gleden - det hadde vært no, kjenner jeg :-) Men, på den fronten er det labert også, og også der er ting vondt... Det er jo han ene da, som har en plass i hjertet mitt, men denne uka har også han såret meg - veldig... noen ord kan gjøre utrolig vondt, særlig om de kommer på feil tidspunkt...og det gjorde de tydeligvis denne uka, for det slo meg helt i bakken, så til de grader! Det var som å kjøre i en vegg i 90 km/t, det gjorde vondt både fysisk og psykisk, tårene bare rant og alt føltes bekmørt - det var forsåvidt bekmørt også, for det var sent på kvelden, hehe ;-) Men, det var nok til at jeg ikke orka noe som helst, var helt utslått, fikk i meg vann men fint lite annet, og det jeg drømte om og fantaserte om, vel, ikke bra :-s Kjenner at jeg gruer meg til å møte han igjen, det skjer noe med tilliten i sånne tilfeller, og selvom det går bedre nå, så er jeg redd det kommer en reaksjon når vi treffes igjen... Men, kan ikke bare trekke meg helt unna heller, det er jo flere aspekter her, og jeg må bare ta tyren ved hornene og skride til verket, å utsette det hjelper ihvertfall ikke! Pokker altså, at man ikke kan bestemme hva hjertet skal føle - når fornuften sier en ting, men hjertet ikke er enig... Skulle vært en av og på bryter, gjett om den skulle stått på "av" i laaaaaang tid? ;-p

Prøver å fokusere på det positive oppi her, men det er søren ikke lett altså! Vesla og jeg har nesten ikke kranglet de siste to ukene, det er jo positivt da :-) Og, bare denne uka har jeg fått tre jobbtilbud (har sagt ja til å teste ut en av dem), og tilbud om å stille til valg på årsmøte i det lokale partiet jeg er medlem av - noe jeg selvfølgelig har sagt ja til, så får man se om det blir mer lokalpolitikk framover på meg :-) Jeg får lov å fortsette i gamle kommunen, men kan da ikke stå på liste ved kommunevalg så lenge jeg ikke bor i kommunen - det får jeg ta stilling til senere, det er jo tre år igjen til kommunevalget, og mye kan skje på tre år ;-) Har fått en hund til også, verdens nydeligste rottweiler-tispe på 15 mnd <3 Så, nå må jeg bare få litt overskudd igjen, om jeg ikke får det snart, så går alt lukt til helvete vet jeg...

Beklager sutre-innlegg - igjen :-s Men, for å hindre at jeg finner på noe tull, så må jeg skrive det av meg, og heldigvis er det frivillig for de som leser her, om de vil gjøre det :-)

Takk for at du er du, jeg er veldig glad for det - og til deg som har lest helt hit, sender jeg en kjempeknuseklem og ønsker deg en god helg <3

Endelig!

Jeg har jo sagt i "hundre" år, at jeg har lyst til å prøve og male, og ENDELIG fikk jeg ut finger'n og prøvde dah... Kjøpte inn maling, pensler og to "lerreter" på Europris i dag, og satte med ned ved spisestuebordet og satte i gang med blanding av farger... 

Her var utgangspunktet:

Lenge siden jeg har blandet farger, men prøvde meg da på et bilde, og resultatet ble sånn...

Litt vanskelig å se fargene skikkelig, for har litt dårlig lys her inne om kvelden... Og når jeg først var i gang, og siden jeg hadde kjøpt to "lerreter", så laget jeg likegodt ett til :-)

Så, dette har jeg bedrevet en lørdag kveld - eller, det var vel å ta i, for det er ikke lange tida det tar pr bilde, tror jeg brukte omtrent en halvtime på hver, det er jo blandingen av farger som tar tid ;-)

Blir moro å prøve seg på litt større bilder, tenker jeg, og kanskje blir det årets julegaver? Ikke at det er sikkert andre synes de er fine da, men det er tanken som teller, er det ikke? Disse bildene er laget i størrelse 24x30 cm, så de er jo ikke så store...

Avgjørelsen er tatt!

Jepp, da var avgjørelsen tatt - jeg blir i huset!

Damen på Nav ble sur når jeg sa det, noe så dumt - hun burde jo heller vært glad, glad på mine vegne for at jeg på egenhånd har klart å finne egnet bolig til ungene og meg, glad for hun nå har en bolig å tilby andre som sliter - men nei da, hun ble sur, og informerte kort om at jeg da ikke fikk søke hos de igjen heller, siden jeg hadde flytta ut av kommunen... Hjalp ikke at grunnen til at jeg måtte ut av kommunen, var for at de ikke kunne hjelpe meg i de 9 mnd jeg har bedt om det, og til slutt ville havnet på gata om jeg ikke flytta dit det var bolig *klaske panne*

Jaja, jeg kan ikke annet enn å le av hele greia, stakkar, hun hadde vel en dårlig dag, da - og med boka Nav - samfunnets utstrakte hånd? friskt i minne, den leste jeg nemlig på toget i går, så føyer den oppføreselen seg pent inn i rekka av Nav-ansatte uten folkeskikk og respekt for andre mennesker...

Jepp, da begynner kampen om skoleplassen til vesla - det er vel bare å brette opp ermene og gjøre seg klar til dyst :-)

Ellers har jeg vært i Bergen i helga, stått på stand med Herbalife sammen med søster'n til sponsoren min - det var knallmoro, for ei dame :-D Om bare tre uker sees vi igjen, da skal vi på mer Herbalife-greier, og da blir det enda flere kjente også, juhuuuu! Pappa var her og passet unger og dyr, så jeg hadde litt dårlig samvittighet for å reise noe sted når det var min barnehelg - men pokker heller, noe må jeg vel ofre om jeg skal klare å få til en inntekt, og verken unga eller morfar har vondt av å tilbringe litt tid sammen heller!

Og, da jeg satte meg på toget hjem fra Bergen i går, så tikka det inn melding fra Egypt gitt :-o Jepp, fra han jeg skulle besøkt i vinter, som trakk seg et par uker før jeg skulle komme og har vært stum som en østers siden da... Det ramla inn meldinger hele veien hjem - det er snakk om noen meldinger da, for det tok noen timer! Men, så har han blitt stille igjen, hehehe, men det var da litt trivelig også da :-)

Ellers har jeg kjøpt en brukt forsterker og to høyttalere i dag, får se om jeg klarer å få det til å virke også, jeg har 0 peiling på sånt, gitt! Fulgte med bare høyttalerledning, så resten må jeg kjøpe - akkurat som jeg vet hva jeg skal ha?! Og etterpå kommer pappa og hjelper meg med å hente "ny" sofa - fant en som blir gitt bort på finn.no, så da var det bare å hente! Skal bli deilig med skinnsofa igjen, i stedet for den stoffsofaen jeg har, som tiltrekker seg alt som er av støv og dyrehår - og når den er mørke blå og dyra har mye hvitt - vel, sofaen er sjelden blå, for å si det sånn ;-) I tillegg tissa den syke pusen i sofaen forrige uke, og uansett hvor mye jeg vasker, så lukter det fortsatt...skal bli godt å få den ut av stua, ja!

Og i morgen får vi antagelig et familiemedlem til - ei rottweiler-tispe som trenger ny fôrvert, kan jo ikke si nei til å prøve, har jo lett etter rottweiler og bulldog siden i vinter, og når man får et sånt tilbud, så må man bare prøve! Hun er 15 mnd gammel og så nydelig at det nesten gjør vondt... hun er vant til barn og katter, så det burde gå bra :-) Og ikke minst vil jeg føle meg tryggere når jeg er alene hjemme, det er muligens litt preventivt om det står en rottis i vinduet og knurrer om uvedkommende kommer på gårdsplassen?

Jepp, det var dagens oppdatering - sliten men fornøyd altså :-D

Avgjørelser er vanskelig...

Som dere har fått med dere, så har jo ikke akkurat boligsituasjonen vår vært idèell siden i vinter, tull med leilighet som ikke var godkjent som boenhet, oppsigelse der, søknad om kommunal bolig, fikk meg hus, fikk tildelt kommunal bolig, flytta - og nå har jeg altså fått beskjed om at den kommunale leiligheten er innflytningsklar 1. november *sukk* Endelig kommet inn i huset, så skal vi altså i utgangspunktet røskes opp igjen herfra, ny flyttesjau og inn i ny bolig... Har to muligheter, enten flytte eller bli her! Prøver å tenke rasjonelt og planlegge framover, men det er jaggu ikke bare-bare altså. Uansett hva jeg avgjør, så vil det påvirke fremtiden både for meg og unga! Har prøvd å lage lister med for og i mot, både i leiligheten og her i huset, og jeg tror jeg har tatt en avgjørelse, men sliter veldig med å rettferdiggjøre min egoisme i saken overfor unga... Her er litt av listene jeg har kommet opp med:

Leiligheten:

For:
- Tryggheten med at man er sikra bosted.
- Nærheten til ungenes far.
- Unga slipper å bytte skole.
- Jeg får støtte fra Nav til husleie og strøm.
- Unga får være i nærheten av vennene sine.
- Unga er ikke så avhengig av at jeg til enhver tid er hjemme, fordi vi bor så nære andre.
- Nærbutikk.

Mot:
- Det kan være negativt for unga å bo i en kommunal bolig, stigmatiserende sosialt.
- Det blir lite egentid og barnefri, da unga kommer og går selvom de skal være hos faren.
- Høyere husleie enn i huset.
- Det kan være negativt at nærmeste nabo er alkoholiker.
- Det er veldig nærme tidligere utleier og de konfliktene som pågår der.
- Det er mye sladder og baksnakking på feltet.
- Det er dårlig plass og lagringsmuligheter.
- Lite privatliv, da nærmeste nabo er vegg-i-vegg.
- Det er i utgangspunktet ikke lov å ha dyr i leiligheten, ingen garanti om at søknaden blir godkjent.


Huset:

For:
- Rimelig husleie.
- Mer egentid, da avstanden til ungenes far er større, noe som igjen sier at når jeg har barnefri, så kan jeg tenke på meg sjøl.
- Ingen naboer tett innpå, trenger ikke ta så mye hensyn.
- God plass både inne og ute.
- Ungene trenger ikke å dele ett rom.
- Stor hage.
- Ingen problemer med dyrene, men fikk ikke lov å ha hest, ellers ingen begrensninger.
- Nærmere bygdesentrum med både butikker, tog og bussforbindelse.
- Mer frihet i forhold til bruk.
- Nærmere fritidsaktiviteter og ungdomsklubb.
- Ingen problemer med en evt samboer på sikt, huseier mente jeg måtte finne meg en mann å dele både hverdagen og utgifter med, hehe.
- Slipper å forholde meg til konflikter med tidligere utleier på samme måte.
- Mindre grad av sladder og bygdedyr.

Mot:
- Ingen sikkerhet i forhold til hvor lenge vi kan bo her, siden det er privat utleie.
- Unga kan risikere å måtte bytte skole.
- Lenger unna ungenes far.
- Mer hagearbeid som plenklipp og snømåking (men her er det jo store muligheter for unga til å hjelpe til)
- Mer avhengig av bil, fordi nærmeste butikk er ca 4 km unna.
- Farlig vei rett ved husveggen, vanskeligere for kattene.
- Ingen garanti for hjelp via Nav til husleie og strøm.
- Høyere utgifter til oppvarming fordi vi har større plass.

Ja, dette var lista mi så langt, det dukker stadig opp nye punkter, og jeg må bestemme meg innen onsdag... Som sagt, jeg har vel bestemt meg 90% for hva jeg velger, men siden jeg har valgt omtrent utelukkende egoistisk for min egen del, for min egen helse både fysisk og psykisk, så sliter jeg altså litt med å rettferdiggjøre det i forhold til unga :-/ Jeg heller altså mest mot å bli her i huset, få et stabilt hjem og heller gjøre en større innsats for å prøve og ordne så unga ikke må bytte skole - men igjen, der kan ikke jeg bestemme alt, faren har jo også litt han skulle sagt. Uansett, så er det ikke umulig å få til en enighet, må bare se hvilke muligheter som finnes, og evt hvem som kan hjelpe meg å oppnå det!

Det er altså litt av hvert som surrer rundt i topplokket om dagen, hadde jeg vært alene og ikke hatt unger, så ville ikke avgjørelsen vært noe problem i det hele tatt...

Har forresten fått meg bil, gammel riktignok, men i vesentlig bedre stand enn den jeg hadde - som på fredag ble levert til bilopphogging og dermed var det en bekymring mindre :-D