Jepp, da var det fredag igjen - synes stort sett ukene består av fredager og mandager... Men, sola skinner og påskeferien starter visst i dag :-)
Denne helgen er kjærestehelg, så jeg håper at nakken snart kutter ut vrangskapen sin, sånn at jeg i det minste klarer å snu på hodet... Den klikka fullstendig igjen i går, kjennes ut som noen sitter og hugger en øks mellom skulderbladene hver gang jeg leer på en muskel - lei hele nakken nå altså! Burde vel være vant til det, men av og til er det vanskelig å ignorere smertene... og som ikke det var nok, så tuller syklusen nok en gang - bare vært tull med den siden i fjor sommer :-/ Det er vel alderen da ;-p
Burde gjort husarbeid her også, men det får bare vente - ser ikke noe poeng i å provosere smertene mer enn nødvendig, så har satt på en oppvaskmaskin og skal brette tøy (hvis jeg finner igjen arbeidslysten) i det minste!
Venter spent på svar etter møtet på tirsdag, møtet som var utløseren til det forrige innlegget...jeg liker ikke å vente altså!!! Venter på at kjæresten skal komme fra jobb også - hehe, men det gjør jeg jo hver dag...bare noen få timer igjen nå, så er det HELG <3
Kattene ligger strødd rundt i huset og sover, det er så stille så stille her... savner hundetassing, det er koselig med katt, men det er ikke hund, liksom :-/ Ser på bilder og drømmer om den lille bulle-valpen jeg en dag skal ha <3
Venter på brev i posten også, fra Fylkesmannen - behandlingstiden var 3-4 uker, nå har det gått 3 uker og 1 dag siden de registrerte søkanden mottatt!
Ønsker dere alle en strålende påske, måtte den bli rolig, morsom, hyggelig og givende :-D Her blir den full av unger det meste av uka, men vesla skal bort i fire dager sammen med svigers og lille-svigerinne, tror jentene gleder seg vilt til det ;-) Hu er heldig, hu dattera mi altså!
Jeg gleder meg mest til de røde dagene, for da er kjæresten hjemme hos meg <3 <3 <3
fredag 22. mars 2013
onsdag 20. mars 2013
Lei seg...
Når man legger alt inn i noe, bare for å føle at det ikke er verd en dritt - den følelsen :-/
Det verker over alt, men mest i magen...klumpen som sitter der, som sier at noe er feil - men når de som skulle støtte deg bare vender deg ryggen - den følelsen :-/
Når det som skulle være en god dag, en god kveld bare blir trist - den følelsen :-/
Når det man trenger mest er å snakke, men ingen er der og kan høre, eller vil støtte - den følelsen :-/
Når alt føles bare håpløst, verdiløst - den følelsen :-/
Er det noen vits å fortsette? Er det noen vits å drømme? Er det noen vits å håpe? Er det verd det?
Jeg presser meg ikke på noen, jeg trekker meg heller unna...jeg tar ikke stor plass, jeg vil ikke trenge meg på, når jeg merker at jeg er uønsket, så går jeg... Jeg vil ikke stå i veien for noen, når jeg føler at jeg gjør det, så blir jeg rådvill...når jeg vil snakke om det, så blir jeg lei meg når jeg bare får sure miner i retur... Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre?!
Jeg vil følge drømmen min, men ikke på bekostning av andre...ikke fordi jeg tvinger meg på... Kanskje jeg bare skal gi opp?
Tårene presser på, men jeg vil ikke slippe dem ut...jeg vil ikke...jeg er bare talentløs, håpløs, evneløs...jeg har ikke lov å drømme, jeg har ikke lov å tro, jeg er bare i veien - Helvetes drittliv!!! I mange år har jeg tenkt at alle ville fått det mye bedre uten meg, jeg tenker det fortsatt...tidligere har jeg gjort noe med det, men jeg har bestemt meg for at det ikke er verd det - men tankene, de blir jeg ikke kvitt - eller følelsen av at jeg bare burde forsvinne for å gjøre ting lettere for andre... Kanskje jeg burde holde meg unna andre folk, bli en einstøing som jeg stort sett har vært, sånn at jeg ikke er i veien for noen, ikke tråkker noen på tærne, ikke gjør så andre må ta valg eller hensyn til meg...
Skulle ønske jeg var usynlig, skulle ønske jeg ikke hadde følelser, skulle ønske jeg slapp å forholde meg til noe som helst akkurat nå - det blir jo bare feil uansett... Hvis jeg sier noe, er det feil! Hvis jeg ikke sier noe, er det feil! Jeg får jo aldri vært bra nok :-/ Hvis jeg føler noe, blir det feil...hvis jeg ikke føler noe, blir det feil...
At det ikke finnes noen fasit, noen løsning...hvorfor må det være sånn? Jeg er bare lei meg, jeg vil ikke mer, orker ikke å ha det sånn lenger...jeg prøver og prøver og prøver, jeg bygger så godt jeg kan, men det blir jo aldri bra nok :-( Sliten, lei, trist... skulle ønske noen kunne gi meg en klem, kunne høre på det jeg hadde å si, kunne forstått tankene mine, forstått hvorfor jeg føler som jeg gjør, kunne forstått at jeg er veldig vàr på andres sinnssteminger, ikke bare si at jeg er sur, vrang, ser feil, misforstår... Jeg er bare en taper, en verdiløs dritt...jeg vet det jo så godt, selvom jeg i årevis har prøvd å innbilde meg at jeg er like mye verd som alle andre - det funker dårlig...jeg tror det ikke, når jeg ser meg i speilet ser jeg bare et gammelt skrukketroll med 15 kilo for mye, viljeløs, talentløs, håpløs, kan ingenting... en skam, et dårlig forbilde, en dårlig mor, en elendig kjæreste, et utskudd... Ikke har jeg penger, ikke er det mat i kjøleskapet, ikke har jeg råd til bensin, ikke til klær eller sko, ikke har jeg verdier jeg kan selge, ikke har jeg noe...jeg har blitt så feit at jeg ikke har klær å ha på meg - dvs har to bukser som nesten passer...hva faen har jeg å tilby? IKKE EN DRITT! Jeg har levd på en løgn, jeg har trodd at jeg var nok, jeg er så lettlurt og naiv at jeg har klart å tro på det - nesten...
Lei seg, det er kanskje dagens understatement, men det var det mest dekkende akkurat nå :-/ Det blir ingen god natts søvn, det blir antagelig ingen søvn i det hele tatt, det blir å sitte i mørket i stua, se ut av vinduet på ingenting - klumpen i magen er for vond...i morra tidlig er det møte på skolen - igjen, og etter det en tur til politiet...
Dere trenger ikke kommentere, dere trenger ikke si noe i det hele tatt - det går bra, det må gå bra...!
Det verker over alt, men mest i magen...klumpen som sitter der, som sier at noe er feil - men når de som skulle støtte deg bare vender deg ryggen - den følelsen :-/
Når det som skulle være en god dag, en god kveld bare blir trist - den følelsen :-/
Når det man trenger mest er å snakke, men ingen er der og kan høre, eller vil støtte - den følelsen :-/
Når alt føles bare håpløst, verdiløst - den følelsen :-/
Er det noen vits å fortsette? Er det noen vits å drømme? Er det noen vits å håpe? Er det verd det?
Jeg presser meg ikke på noen, jeg trekker meg heller unna...jeg tar ikke stor plass, jeg vil ikke trenge meg på, når jeg merker at jeg er uønsket, så går jeg... Jeg vil ikke stå i veien for noen, når jeg føler at jeg gjør det, så blir jeg rådvill...når jeg vil snakke om det, så blir jeg lei meg når jeg bare får sure miner i retur... Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre?!
Jeg vil følge drømmen min, men ikke på bekostning av andre...ikke fordi jeg tvinger meg på... Kanskje jeg bare skal gi opp?
Tårene presser på, men jeg vil ikke slippe dem ut...jeg vil ikke...jeg er bare talentløs, håpløs, evneløs...jeg har ikke lov å drømme, jeg har ikke lov å tro, jeg er bare i veien - Helvetes drittliv!!! I mange år har jeg tenkt at alle ville fått det mye bedre uten meg, jeg tenker det fortsatt...tidligere har jeg gjort noe med det, men jeg har bestemt meg for at det ikke er verd det - men tankene, de blir jeg ikke kvitt - eller følelsen av at jeg bare burde forsvinne for å gjøre ting lettere for andre... Kanskje jeg burde holde meg unna andre folk, bli en einstøing som jeg stort sett har vært, sånn at jeg ikke er i veien for noen, ikke tråkker noen på tærne, ikke gjør så andre må ta valg eller hensyn til meg...
Skulle ønske jeg var usynlig, skulle ønske jeg ikke hadde følelser, skulle ønske jeg slapp å forholde meg til noe som helst akkurat nå - det blir jo bare feil uansett... Hvis jeg sier noe, er det feil! Hvis jeg ikke sier noe, er det feil! Jeg får jo aldri vært bra nok :-/ Hvis jeg føler noe, blir det feil...hvis jeg ikke føler noe, blir det feil...
At det ikke finnes noen fasit, noen løsning...hvorfor må det være sånn? Jeg er bare lei meg, jeg vil ikke mer, orker ikke å ha det sånn lenger...jeg prøver og prøver og prøver, jeg bygger så godt jeg kan, men det blir jo aldri bra nok :-( Sliten, lei, trist... skulle ønske noen kunne gi meg en klem, kunne høre på det jeg hadde å si, kunne forstått tankene mine, forstått hvorfor jeg føler som jeg gjør, kunne forstått at jeg er veldig vàr på andres sinnssteminger, ikke bare si at jeg er sur, vrang, ser feil, misforstår... Jeg er bare en taper, en verdiløs dritt...jeg vet det jo så godt, selvom jeg i årevis har prøvd å innbilde meg at jeg er like mye verd som alle andre - det funker dårlig...jeg tror det ikke, når jeg ser meg i speilet ser jeg bare et gammelt skrukketroll med 15 kilo for mye, viljeløs, talentløs, håpløs, kan ingenting... en skam, et dårlig forbilde, en dårlig mor, en elendig kjæreste, et utskudd... Ikke har jeg penger, ikke er det mat i kjøleskapet, ikke har jeg råd til bensin, ikke til klær eller sko, ikke har jeg verdier jeg kan selge, ikke har jeg noe...jeg har blitt så feit at jeg ikke har klær å ha på meg - dvs har to bukser som nesten passer...hva faen har jeg å tilby? IKKE EN DRITT! Jeg har levd på en løgn, jeg har trodd at jeg var nok, jeg er så lettlurt og naiv at jeg har klart å tro på det - nesten...
Lei seg, det er kanskje dagens understatement, men det var det mest dekkende akkurat nå :-/ Det blir ingen god natts søvn, det blir antagelig ingen søvn i det hele tatt, det blir å sitte i mørket i stua, se ut av vinduet på ingenting - klumpen i magen er for vond...i morra tidlig er det møte på skolen - igjen, og etter det en tur til politiet...
Dere trenger ikke kommentere, dere trenger ikke si noe i det hele tatt - det går bra, det må gå bra...!
mandag 18. mars 2013
Dagen i dag
Sola skinner og jeg sitter inne... dagene er fulle av burde-burde, men kroppen min sier nei... Det hjelper ikke å ta seg sjøl i ørene heller, får bare vondt ;-p
Venter og venter på et svar, eller egentlig to svar, men det ene vet jeg jo hva blir - vil bare ha det skriftlig, sånn at det kan bli et avsluttet kapittel! Det andre er litt mer spennende, men nå er visst enda flere involvert, så da kan man jo håpe det blir litt fortgang i sakene - selvom jeg er sløv, så er jeg litt utålmodig også, i alle fall akkurat her...
Kattene er ca like sløve som meg om dagen, de sover og sover - tror jeg kunne sovet døgnet rundt jeg også, men det kan jeg jo ikke gjøre :-o Selvom huset går for lut og kaldt vann, så er jeg ihvertfall oppe og ikke gråter - ihvertfall ikke så veldig mye... I morra, kanskje...kanskje jeg klarer å få ut finger'n da?!
Det skjer så mye negativt rundt meg, som tar mye energi - ikke så mye fysisk, men desto mer psykisk... Det er en utfordring å ha tenåringer, særlig når de tester grenser - både den ene og den andre veien. Bare siden jul så har det vært mange saker, har vært på møte med barnevernet, flere møter, mailer og telefoner fra skolen... det har vært drukket alkohol på skolen, det har vært butikktyveri, det har blitt røyket på skolen, det er mobbing og trusler... Det hjelper lite å gå rundt og være sinna, men jeg er skuffet - veldig skuffet, og sliten :-/
Nå er det snart påskeferie, og jeg kjenner at jeg gruer meg...gruer meg til kranglig, slossing, hyling og skriking - for jeg vet det blir sånn, det er alltid sånn når to eller flere av ungene er under samme tak lenger enn et kvarter... Men, før det skal vi ha en kjærestehelg, bare oss to og kattene <3 Uten vekkerklokker, plikter, kurs eller andre forpliktelser!
Venter på at vesla skal ringe for å bli hentet, og venter på at kjæresten skal komme hjem fra jobb...venter og venter... Burde jo være godt vant til det nå, men kjenner at det er like kjedelig å vente nå som det alltid har vært ;-)
Her skjer det altså ikke noe spennende - som vanlig...
Venter og venter på et svar, eller egentlig to svar, men det ene vet jeg jo hva blir - vil bare ha det skriftlig, sånn at det kan bli et avsluttet kapittel! Det andre er litt mer spennende, men nå er visst enda flere involvert, så da kan man jo håpe det blir litt fortgang i sakene - selvom jeg er sløv, så er jeg litt utålmodig også, i alle fall akkurat her...
Kattene er ca like sløve som meg om dagen, de sover og sover - tror jeg kunne sovet døgnet rundt jeg også, men det kan jeg jo ikke gjøre :-o Selvom huset går for lut og kaldt vann, så er jeg ihvertfall oppe og ikke gråter - ihvertfall ikke så veldig mye... I morra, kanskje...kanskje jeg klarer å få ut finger'n da?!
Det skjer så mye negativt rundt meg, som tar mye energi - ikke så mye fysisk, men desto mer psykisk... Det er en utfordring å ha tenåringer, særlig når de tester grenser - både den ene og den andre veien. Bare siden jul så har det vært mange saker, har vært på møte med barnevernet, flere møter, mailer og telefoner fra skolen... det har vært drukket alkohol på skolen, det har vært butikktyveri, det har blitt røyket på skolen, det er mobbing og trusler... Det hjelper lite å gå rundt og være sinna, men jeg er skuffet - veldig skuffet, og sliten :-/
Nå er det snart påskeferie, og jeg kjenner at jeg gruer meg...gruer meg til kranglig, slossing, hyling og skriking - for jeg vet det blir sånn, det er alltid sånn når to eller flere av ungene er under samme tak lenger enn et kvarter... Men, før det skal vi ha en kjærestehelg, bare oss to og kattene <3 Uten vekkerklokker, plikter, kurs eller andre forpliktelser!
Venter på at vesla skal ringe for å bli hentet, og venter på at kjæresten skal komme hjem fra jobb...venter og venter... Burde jo være godt vant til det nå, men kjenner at det er like kjedelig å vente nå som det alltid har vært ;-)
Her skjer det altså ikke noe spennende - som vanlig...
torsdag 14. mars 2013
Skrivetørke...
Ja, det har jeg hatt i det siste...ikke at det er tomt for ting jeg kunne skrevet om, tvert i mot, men overskuddet og energien er totalt fraværende...
Har de to siste helgene vært på Røde Kors-kurs - Kvalifisert førstehjelp, og jeg besto både teori og praksis :-) men, så viste det seg at det har blitt forandringer, og ingen i ledelsen var informert, så derfor mangler jeg likevel 4 kurs for å kunne bli godkjent som hjelpekorpser...strek i regninga, og hadde man fått beskjed om det, så kunne de kursene vært unnagjort for lenge siden :-/ Jaja, var en gedigen nedtur, men det kommer seg vel igjen etter hvert. Bare så synd at ingen av de kursene arrangeres i nærmeste fremtid her i nærheten da... prøver å mobilisere litt optimisme, men det er ikke så lett - brant alt kruttet de to helgene som var. Så mye at den siste dagen, så følte jeg at jeg ikke kunne noen ting, da jeg fikk utdelt teoriprøven forsto jeg ikke et eneste spørsmål og følte det hadde gått helt på ræva - stor var overraskelsen da jeg fikk beskjed om at jeg bare hadde 6 feil av 60 spørsmål, og at man kunne ha 20 feil og enda bestå ;-) "Alle" sa til meg at jeg kom til å bestå, men jeg klarte ikke å tro dem, ikke engang da jeg fikk resultatet ble jeg glad, jeg var bare tom... Kjæresten var så flink som veileder atte, starta med å være veileder på min gruppe, men ble flytta fordi han behøvdes på en annen gruppe - og vi var enige begge to, om at det nok var lurt. På den måten følte vi oss begge friere og fikk nok mer ut av kurset...rart hvor sjenert man kan bli overfor den som står en nærmest <3
Ellers skjer det ikke så mye spennende, venter og venter på bekreftelse på skilsmissen, nå er det 14 dager siden Fylkesmannen fikk papirene, og de har 3-4 uker behandlingstid, sjelden har ukene gått så sakte! Ikke at det har noen praktisk betydning, men det hadde vært så greit å bli ferdig med det... Synes det er tullete at det skal ta så lang tid i Norge, burde være mulig å få skilsmisse på dagen spør du meg! Men, det er det jo ingen som gjør :-p
Jeg har sagt fra meg vervet som medlemsansvarlig i mitt lokale parti også, jeg har ikke overskuddet til å følge opp der...det er liksom bare Røde Kors som svirrer rundt i hodet mitt, og som er aktuelt å drive med... Men, om det ikke snart blir en orden på lokalforeningen her, så blir jeg nødt til å bytte, for å komme videre må det funke! Regner med at det blir en klarhet i det om ikke altfor lenge, så får man se hva som skjer *krysser fingre*
Savner hund, noe så grusomt, det er absolutt ikke det samme med katter...det er tungt, vanskelig og tomt her...
Har totalt mangel på overskudd og energi om dagen, sitter bare og ser hybelulvene formere seg foran øynene mine, men orker ikke å ta tak - det må det bli en slutt på snart! Neste uke, kanskje?! Akkurat nå har jeg nok med å stå opp om morran å få vesla på skolen, etter det orker jeg knapt å gå på do...
Og sånn går nu dagan, får håp det blir likar om ikke lenge :-D
Har de to siste helgene vært på Røde Kors-kurs - Kvalifisert førstehjelp, og jeg besto både teori og praksis :-) men, så viste det seg at det har blitt forandringer, og ingen i ledelsen var informert, så derfor mangler jeg likevel 4 kurs for å kunne bli godkjent som hjelpekorpser...strek i regninga, og hadde man fått beskjed om det, så kunne de kursene vært unnagjort for lenge siden :-/ Jaja, var en gedigen nedtur, men det kommer seg vel igjen etter hvert. Bare så synd at ingen av de kursene arrangeres i nærmeste fremtid her i nærheten da... prøver å mobilisere litt optimisme, men det er ikke så lett - brant alt kruttet de to helgene som var. Så mye at den siste dagen, så følte jeg at jeg ikke kunne noen ting, da jeg fikk utdelt teoriprøven forsto jeg ikke et eneste spørsmål og følte det hadde gått helt på ræva - stor var overraskelsen da jeg fikk beskjed om at jeg bare hadde 6 feil av 60 spørsmål, og at man kunne ha 20 feil og enda bestå ;-) "Alle" sa til meg at jeg kom til å bestå, men jeg klarte ikke å tro dem, ikke engang da jeg fikk resultatet ble jeg glad, jeg var bare tom... Kjæresten var så flink som veileder atte, starta med å være veileder på min gruppe, men ble flytta fordi han behøvdes på en annen gruppe - og vi var enige begge to, om at det nok var lurt. På den måten følte vi oss begge friere og fikk nok mer ut av kurset...rart hvor sjenert man kan bli overfor den som står en nærmest <3
Ellers skjer det ikke så mye spennende, venter og venter på bekreftelse på skilsmissen, nå er det 14 dager siden Fylkesmannen fikk papirene, og de har 3-4 uker behandlingstid, sjelden har ukene gått så sakte! Ikke at det har noen praktisk betydning, men det hadde vært så greit å bli ferdig med det... Synes det er tullete at det skal ta så lang tid i Norge, burde være mulig å få skilsmisse på dagen spør du meg! Men, det er det jo ingen som gjør :-p
Jeg har sagt fra meg vervet som medlemsansvarlig i mitt lokale parti også, jeg har ikke overskuddet til å følge opp der...det er liksom bare Røde Kors som svirrer rundt i hodet mitt, og som er aktuelt å drive med... Men, om det ikke snart blir en orden på lokalforeningen her, så blir jeg nødt til å bytte, for å komme videre må det funke! Regner med at det blir en klarhet i det om ikke altfor lenge, så får man se hva som skjer *krysser fingre*
Savner hund, noe så grusomt, det er absolutt ikke det samme med katter...det er tungt, vanskelig og tomt her...
Har totalt mangel på overskudd og energi om dagen, sitter bare og ser hybelulvene formere seg foran øynene mine, men orker ikke å ta tak - det må det bli en slutt på snart! Neste uke, kanskje?! Akkurat nå har jeg nok med å stå opp om morran å få vesla på skolen, etter det orker jeg knapt å gå på do...
Og sånn går nu dagan, får håp det blir likar om ikke lenge :-D
torsdag 7. mars 2013
Gjort om litt på bloggen
Nå har jeg prøvd å gjøre bloggen litt mer leservennlig, etter flotte tilbakemeldinger fra dere herlige mennesker - håper det funker? Om ikke, kom gjerne med forslag til hva jeg kan endre, jeg er jo bare en glad amatør, og det jeg liker behøver ikke dere å mene det samme om... Uten at noen sier noe, så vet jeg det jo ikke ;-)
Så, kom igjen - skrik ut!!!
Abonner på:
Innlegg (Atom)