torsdag 10. september 2015

Ett skritt fram - og to tilbake...

Etter forrige innlegg har det da skjedd ting...

Fastlegen søkte meg inn til DPS pga all vold etc jeg har vært utsatt for, og etter at den søknaden var sendt fikk jeg innvilget ett nytt år med aap, på grunnlag av nakkeprolapsene, fibromyalgi, alvorlig jern og vitamin-d mangel og psyken... Klagen på at de tok mine aap i fjor, ble ikke tatt til følge hos Nav Klage og Anke, fordi de ikke kunne forholde seg til nyere dokumentasjon, selv om den tilbakeviser hva deres "eksperter" har sagt... Det var derfor en gledens dag i juli, da aap på nytt var i boks, og vi tenkte at endelig kan vi kanskje leve litt, ikke bare eksistere... jeg er så glad for at jeg fikk en oppegående saksbehandler, at hun reagerte raskt og at hun virkelig gjorde jobben sin - hun har fått velfortjent ros via hovedkontoret til Nav også! Jeg har ingen problemer med å fremheve og rose de som fortjener det ;-) Vel, den gleden varte ganske akkurat en uke - da fikk vi brev om at sykepengene til mannen var stoppet, fordi han ikke var ute i gradert jobb :-o

Han fikk jo påvist to prolapser i ryggen i april, og både fastlegen, fysioterapeuten og spesialister mener han ikke kan jobbe, før han har fått mer behandling (han går fast til fysio og er søkt inn på 4 ukers rehabilitering, men er i "ikke prioritert" gruppe der, så det kan ta tid før han får plass). Arbeidsplassen sier de ikke kan tilrettelegge for han uansett - men Nav og Navlegen mener han kan jobbe gradert, og dermed stoppet de pengene hans midlertidig. Vi sendte inn klage på det vedtaket, da vi regnet med at det var en feil, siden aktiv behandling også er arbeidsrettet tiltak, men uten at vi fikk noe svar på det, kom neste brev, som var vedtak på at de har stoppet pengene permanent fra 2. juli! Han har ikke fått noen form for oppfølging fra Nav, og når han har tatt kontakt med dem, har han bare fått beskjed om at alt ansvar er på han og arbeidsgiver, og at Nav ikke har noe med oppfølging å gjøre... Noe som er bare tull!

Vi fikk til et møte med Nav for to uker siden, og de fortsetter bare å si at deres inntrykk er at mannen kan jobbe gradert - det spiller ingen rolle at han ikke klarer å kjøre bil, sitte, stå eller gå - det er ikke noe problem å kjøre truck og bære møbler da mener de... Og at han har 50 mil å pendle daglig, er jo bare vår egen skyld, siden vi VALGTE å flytte hit, uten at han hadde fått seg noen jobb her i stedet - hallooooo, valgte? Vi var husløse, og dette var eneste stedet vi fikk tilbud om få flytte inn! Jeg blir seriøst kvalm av Nav altså!!! Så, siden 2. juli har vi hatt min aap å leve for, laveste sats... Har klaget inn oppførselen til mannens saksbehandler hos Nav lokalt via serviceklager på nav.no - men der satt jo hu andre som var til stede på møtet lokalt, og behandlet klagen, og de kunne ikke se at det var skjedd noe galt... Sånn bortsett fra at de ordrett sa mannen min var DUM som flyttet hit, at han ikke kunne regne med å få sykepenger fordi vi hadde flytta hit, og dessuten fikk ingen 100% sykepenger etter 8 uker, og atpåtil mente de altså at Nav ikke har noen plikt til å følge opp sykmeldte... På nav.no står det:

NAV skal
-vurdere om aktivitetskravet etter 8 ukers sykmelding er oppfylt.
-vurdere behov for virkemidler fra NAV, også arbeidsrettede tiltak dersom det ikke er mulighet for bedriftsintern attføring. Denne muligheten skal vurderes på ny senest ved utløpet av sykepengeperioden, som er ett år.
-avholde dialogmøte 2 med den sykmeldte og arbeidsgiver senest innen 26 ukers sykmelding, unntatt når det er åpenbart unødvendig. Sykmelder eller annet helsepersonell skal delta hvis det er hensiktsmessig.
-ved behov eller etter forespørsel fra arbeidstaker, arbeidsgiver og/eller sykmelder avholde et tidligere dialogmøte 2 og eventuelt et dialogmøte 3.

Vi venter fortsatt på at den siste klagen skal behandles, siden vi mener de har tatt i fra mannen sykepengene på feil grunnlag. I tillegg sa saksbehandler at han ikke var 100% arbeidsufør til ETHVERT arbeid - det spiller jo ingen rolle, så lenge han er for syk til å utfør SITT arbeid! Og, jeg hadde lagt ut et bilde på fb fra vi gikk til Gaustatoppen, det hadde saksbehandleren hans sett (de sitter altså og spionerer på fb) og mente at når han klarte det, så klarte han å jobbe også... Vel, det er forskjell på å gå til Gaustatoppen på 6-7 timer i eget tempo, og å kjøre bil 25 mil, bære møbler og kjøre truck på jobb, for så å kjøre 25 mil hjem igjen etterpå... Og, i behandlingsplanen til både lege og fysioterapeut står det at han skal gå så mye tur som mulig, i ulent terreng... I tillegg mener jo saksbehandler at mannen må leie seg bolig i nærheten av jobben, sånn at han ikke trenger å pendle - men hvorfor skal han gjøre det, når han ikke kan jobbe? Og hvordan skal vi kunne finansiere to boliger når vi ikke har råd til en? Og hvorfor skulle vi flytte helt hit, hvis vi kunne blitt der vi var?  Hun saksbehandleren hans er jo helt fjern!

Dette resulterte jo da i at vi nå måtte søke sosialhjelp, og leverte alt som var av dokumentasjon der. Etter litt over to uker kom svaret nå på lørdag - AVSLAG :-o De hadde regnet ut at vi lå kr 5320 UNDER NORM hver mnd, og da var ikke strøm etc med i utregningen, men siden mannen ikke var ute i gradert sykemelding, så mente de vi ikke hadde gjort alt vi kunne for å bedre vår økonomiske situasjon, og dermed ble det avslag... Man skulle ikke tro det var mulig! I avslaget sto det blant annet at Nav hadde stoppet sykepengene fordi Nav OG legen hadde ment han kunne jobbe gradert - når legen tvert i mot har presisert flere ganger, både på telefon til Nav, på sykemeldingene og pr brev, at han IKKE kan jobbe gradert, og alle sykemeldingene er 100%. Hadde legen faktisk ment at mannen kunne jobbe gradert, så ville han jo bare fått graderte sykemeldinger... Så, dermed måtte vi klage på vedtaket om sosialhjelp også - leverte den ved personlig frammøte hos hun som har behandlet søknaden på tirsdag, så nå bare krysser vi fingre og tær for at hun har nok vett til å se realiteten! Hvordan de mener at vi skal klare oss med over 5000 i underskudd i forhold til sosialsatsene pr mnd, er relativt uforståelig - det betyr nemlig at vi ikke får betalt husleie, og dermed blir vi kasta ut :-( At Nav MENER at mannen burde jobbe gradert, betyr ikke at han kan det, og det betyr ihvertfall ikke at vi verken trenger bosted eller mat fram til han er frisk nok til å jobbe gradert... Det som skjer nå, er at vi ikke har råd til behandling heller, bilen er snart ikke kjørbar og både strøm og telefon blir snart stengt - det blir vi nok friskere av? Lurer på om Nav virkelig tror selv, at folk blir friskere av at de tar i fra dem penger, sånn at de ikke har råd til husleie, strøm, telefon, behandling, medisiner, samvær med barna sine osv? For min egen del, kan jeg si at det virker motsatt - lysten til å leve minker for hver dag, smertene både fysisk og psykisk blir verre, og søvn er totalt fraværende...

Selv går jeg til DPS en dag i uka, det er en times kjøring hver vei dit også... jeg går hos traumepsykolog der, og han har hittil konkludert med at jeg har ptsd, panikkangst, flere andre typer angst og alvorlig depresjon - jeg kjenner at måten vi blir behandlet av Nav på, ikke hjelper nevneverdig på noen av disse tingene... skal ta det opp med han i morgen, kanskje han kan skrive et brev til dem og forklare hva det gjør med meg, at vi kanskje ikke har noe sted å bo om et par mnd... I tillegg er jeg søkt inn på den lokale attføringsbedriften, og skal på oppstartsamtale der neste uke...

Forrige uke var det et forferdelig uvær her også, og på et blunk var kjelleren vår fyllt med vann og kloakk - 10 cm på gulvet i alle rom :-( Og, siden vi ikke har vært friske siden vi flytta, har det aller meste bare blitt satt i kjelleren, i påvente av at vi klarer å få plassert det i resten av boligen...vi har liksom prioritert det mest nødvendige, og dermed har det meste blitt ødelagt... Pappesker er ikke vanntette... Av ødelagte ting er blant annet en dvd-spiller, tre kameraer, en laptop, alt av vintertøy, en del "vanlig" tøy, sko, støvler, bøker, albumer, hundeutstyr, katteutstyr, verktøy, flere madrasser, glass og serviser som har knust fordi eskene har svikta når de ble våte... Kommer en fyr fra forsikringsselskapet til uka, så får vi se hva de konkluderer med... Vannet har kommet inn via det offentlige avløpsnettet og tettet rørene fra sluket i kjelleren og ut...

Så, fra å tro at vi fikk en ny start, har vi nå innsett at vi fikk et helvete i stedet... Vi skal ikke få slappe av, eller tro at vi skal slippe kampen for den minste ting...

Datteren har begynt på videregående og trives der, jeg håper vi slipper å ta henne ut av skolen og flytte enda en gang... Med de nye reglene til Lånekassen fikk jo ikke hun stipend heller... Jeg skulle ønske jeg kunne trylle vett inn i hodet på visse Nav-ansatte og jeg skulle ønske jeg var frisk nok til å virkelig lage Helvete for de som fortjener det...

Dette er sikkert også et fortsettelse følger-innlegg, for her er ikke siste ord sagt ihvertfall!!!

Klemmer til dere trofaste der ute, vi skal nok komme oss igjennom dette også, men nå må det vel snart være slutt for en stund?  <3

lørdag 2. mai 2015

Ett skritt nærmere noe?

Etter å ha vært relativt nedkjørt en lang stund, ikke minst fordi Nav bestemte seg i fjor vår at jeg var frisk, så har jeg etter å ha flyttet og fått ny fastlege, fått tatt ny mr av nakken. Ikke overraskende (for meg) så var nakkeprolapsen uforandret siden de tok mr i 2010, så der har både Nav-legen og Nav's spesialist bæsja seg sjøl på leggen, når de påsto at den var (på mirakuløst vis) blitt borte! I tillegg til den prolapsen som har vært der siden 1991, har jeg nå fått en ny i skiven over, jeg har altså to prolapser i nakken - ikke null som Nav påstår... Og, det går liksom ikke an å fake en prolaps eller to på mr, så venter spent på om de snart får ut fingeren og behandler klagen min fra juni i fjor...

Ellers tok jeg meg tid til å sende et brev til den nye fastlegen min før jeg flytta, hvor jeg skrev ned de symptomene/plagene som er værst i hverdagen - og siden han også måtte forholde seg til spesialist-uttalelsen fra Nav's spesialist, mente han at prolapsen var borte, og at jeg utelukkende hadde muskelplager - og ut i fra lista over mine daglige "vondter" sa han spontant: "Dette er jo Fibromyalgi!" Noe som forsåvidt var nevnt en gang på begynnelsen av 2000-tallet, men som ikke ble fulgt opp den gangen, så kanskje det blir litt mer utredning nå? Jeg orker rett og slett ikke å gå sånn lenger :( Bare sånn for å vise litt om hvordan smertehverdagen er, så kan jeg presentere lista her også - noe plager meg bare innimellom, men det meste her er daglig, med variasjoner på smerteskalaen fra 1-10...


Mine symptomer er som følger:
Hodepine (både migrene med aura og spenningshodepine)
Tett nese og slim på venstre side i nesen, etter brudd i 2013
Svimmelhet
Prikking/følelsesløshet i halve ansiktet
Nakkesmerter
Nakkestivhet
Smerter i skuldre, oftest venstre skulder
Smerter i venstre arm
Smerter mellom skulderbladene
Funksjonsnedsettelse i begge armer, men mest i venstre
Tre ytterste fingre på venstre hånd dovner bort/prikker
Mister kraft i begge armene, men oftest i venstre
Langfinger på høyre hånd låser seg (har hatt samme problem tidligere, ble da operert for seneskjedebetennelse)
Smerter i begge håndledd, hoven og hovne fingre.
Smerter i albuer
Halsbrann/kvalme/magesmerter
Brystsmerter (muskulært)
Tidvis hjertebank/høy puls
Irritert tarm (vekselvis forstoppet/diare/luft)
Astma (merkes stort sett kun ved forkjølelse)
Ryggsmerter fra korsryggen og stråling ut i bekken og ned i lårene
Urininkontinens (perioder)
Problemer med å trykke ut avføring, kjennes som om lukkemuskelen ikke åpner seg skikkelig, spesielt ved litt hard avføring. Kjennes ikke ut som hemoroider.
Verkebyller/abcesser i lysken og hele underlivet (rumpeballene, kjønnslepper og foran på symfysen) også nå fått under venstre bryst.
Tørr hodebunn, og hele T-sonen (panne, neserot, hake) og inni ørene, drar av biter med flass.
Smerter i knærne, har vært til undersøkelser tidligere (bl.a artroskopi av høyre kne, uten funn)
Kramper i legger og føtter/tær
Smerter og hevelse i venstre ankel etter overtråkk i juli 2014 (har ikke hatt råd til å gå til fysioterapi, men bruker benet hele tiden, og har gjort siden overtråkket)
Smerter i venstre storetå (samme type som jeg hadde i høyre, før jeg ble operert for hallux valgus i 2004)
Har fått diagnose tverrplattfot på begynnelsen av 2000-tallet, hadde spesialsåler en periode, men økonomien gjorde at jeg ikke hadde råd til å fortsette. Avstøpninger foretatt hos Ortopediteknikk har dessverre forsvunnet under flytting.
Ekstrem trøtthet
Lite overskudd
Søvnforstyrrelser, sover stort sett aldri mer enn maks 2 timer om gangen, sovner sjelden før på morgenen. Har prøvd mye forskjellig innsovningsmidler og sovemedisin (eks Imovane, Vallergan, Stillnoct) uten merkbar virkning.
Mistanke om ADHD, men DPS har avvist søknad om hjelp til diagnostisering sendt fra tidligere fastlege.
Panikkangst.
Depresjon?
Rastløse ben som stadig sprer seg til større deler av kroppen.
Glemmer ord og setninger, noen ganger husker jeg hva ting heter på engelsk men ikke norsk, andre ganger husker jeg ikke hva enkle ting som glass eller tallerken heter.
Stadig tilbakevendende luftveisinfeksjoner
Fjernet flere kuler på kroppen som ikke har vært annet enn «ufarlige fettkuler» både i brystet (hurtigvoksende og smertefull, størrelse med en klementin), på håndleddet (hurtigvoksende og smertefull, størrelse med en stor klinkekule), føtter...
Den nye fastlegen tok også en haug med blodprøver, og jeg har fått svar på at jeg har alvorlig mangel på jern og vitamin D - jeg ga blod i begynnelsen av mars, da var jernlageret innafor normalen, så noe har skjedd den siste mnd... men har jo sjekket disse tingene mange ganger tidligere, uten at det har vært mangel på noe, så symptomene kan ikke stamme utelukkende fra dette ihvertfall - siden jeg har hatt de fleste plagene i over 20 år, men hyppigere og vondere de siste 4-5 årene... Jernlagrene mine var på 6, referanseområdet på kvinner over 16 år er 15-200, men blodprosenten på over 11 så det er innafor referanseverdiene som er 11,7-15,3 for kvinner over 14 år, så tar nå jerntilskudd hver dag. Vitamin D lå på 17, men referanseområdet var visst på 50-150 så tygger vitamin D hver dag også :)


Har ikke time hos legen igjen på noen uker, så rekker vel å komme innafor referanseområdene der det trengs, og er spent på alle de andre blodprøvene jeg tok også - for han skulle sjekke for "alt"...


Skal prøve å bli flinkere til å oppdatere bloggen min, men det skjer så mye her, og ikke alt er "offentlig" enda, så da begrenser det seg for at jeg ikke skal røpe noe som går utover andre... Ikke noe spennende altså, bare må ta litt hensyn med at andre ikke er like åpne som meg på alle plan! Og at det foreligger noen konflikter som må oppklares litt, før jeg deler mer om det...


Så, dette var dagens innlegg - ha en strålende mai der ute alle sammen <3

torsdag 22. januar 2015

Den larmende stillheten - ordene som forsvant...

Godt nyttår alle sammen :-)

Det har vært stille her, veldig stille... Jeg som alltid har vært et menneske av mange ord, har blitt stum - føles det som... De siste mnd har det skjedd mye, men likevel så lite, og alle ordene jeg skulle brukt er rett og slett blitt borte! Ikke at jeg ikke har hatt noe å skrive om, for det har jeg, men ordene sitter fast, de surrer rundt inni hodet, men de vil ikke ut :s Det har jeg bestemt meg for å gjøre noe med, så nå skal jeg lage en blogg, en helt personlig og åpen blogg, som jeg skal bruke som en dagbok - prøve å få ned noen ord om hver dag, så kan jeg bruke den så både Nav og andre kan få se :-) Jeg vil fortsette å skrive her, alt som jeg ikke vil at alle skal vite, den tryggheten vil jeg ha i tillegg.

De siste mnd ja, skal vi se... Jeg har blitt sosialklient, vi har måttet ty til hjelpeorganisasjonen Hjelp oss og hjelpe for å få mat og julegaver, beinet mitt har ikke blitt noe bedre - men røntgen og mr viste ikke noe galt, fikk henvisning til fysioterapi - men det har jeg selvfølgelig ikke hatt råd til å benytte meg av... Klagen på aap og ufør er fortsatt til behandling...

I november fikk ene pusen kattunger - hun fikk 6 stykker, men to døde det første døgnet, de fire siste lever og vokser seg store, og over helgen er de 12 uker og den første flytter til sitt nye hjem <3 Alle har fått nye hjem altså, og de blir hentet i løpet av de neste to ukene! Guttepusen har vi fått hjelp av Dyrebeskyttelsen til å kastrere, vaksinere og chippe, så det blir ingen flere kattunger.

Dagene går med til å puste, nettene går med til tanker...jeg sover en time eller to, og så våkner jeg igjen... Overskuddet er totalt fraværende, nakken verker, foten verker, jeg ligger i senga og hører på NRK P1 og tenker på alt jeg burde gjort...det er et par uker siden jeg var i dusjen, jeg savner musikk men orker ikke sette på...

Jeg skulle ha skrevet så mye, men tankene vil ikke ned på tastaturet, kanskje det kommer igjen, kanskje er de borte for alltid - ordene altså, ikke tankene ;-)

Så, jeg har ikke glemt dere, jeg må bare finne igjen ordene - dere som følger meg på Facebook har kanskje også lagt merke til at det er relativt stille der, til å være meg ihvertfall? Ikke fordi jeg ikke bryr meg, men fordi jeg ikke klarer...

Kommer sterkere tilbake :-)