Da var årets kjæreste-tur i juli bestilt :)
Vi hadde tenkt å ta en tur enten med DFDS til København eller med Color til Kiel (gammel vane), men fant ut at det blir like billig å reise til Riga - så da blir det 5 dager på et hotell der i stedet :) Hele sulamitten med både fly og hotell havna på under kr. 3000,-, og det er ikke så gæli - en båttur blir jo fort like dyr om man ikke har spesialtilbud... Og så får man oppleve mye mer på en 5-dagers tur til Riga, enn noen timer i Køben eller Kiel ;-)
Har lest litt på nett om Riga, men har jo et par mnd igjen før vi skal dit, så her skal det leses i hytt og pine, så vi er godt forberedt! Må jo vite hva vi må få med oss - rent bortsett fra Riga balsam liksom...
Blir spennende dette!
onsdag 27. april 2011
torsdag 21. april 2011
Dagens leserinnlegg...
Bare en katt?
Det er nok en gang bevist at det ikke bare er enkelt å ville hjelpe en hjemløs katt…
I vinter har vi hatt en hannkatt rekende rundt her (den har for så vidt oppholdt seg her i kortere og lengre perioder over flere år), en ukastrert slåsskjempe som har elget seg innpå både egne katter, hus og låve. Den har sloss med våre katter - vi har to kastrerte hannkatter og en sterilisert pusefrøken, den har markert sitt revir på veden vår, på ting vi har lagret på låven, og for noen uker siden klarte den å komme seg inn i huset vårt og markere på både møbler, utstyr og klær… Har også kjennskap til at den har gjort det samme hos flere i området her…
Etter at den hadde skadet den ene pusen vår, og en annen nabolags-katt ganske stygt forrige uke, fant jeg ut at nok var nok! Ingen er tjent med å ha en sånn katt gående rundt, ikke har katten det noe bra heller, så jeg bestemte at jeg skulle prøve å hjelpe denne lille skapningen til et bedre liv - det viste seg å bli en langdryg og håpløs kamp.
Først ringte jeg dyrebeskyttelsen for å forhøre meg, men de hadde ikke noen gode råd… Så ringte jeg veterinærvakta, men heller ikke de kunne foreslå noe. Fikk et tips om at mattilsynet hadde feller man kunne fange katter i, så jeg kontaktet dem og fikk låne en felle - så langt, så vel.
Fella ble installert i låven, mat ble lagt ut, og så var det å vente… Natt til søndag var fangsten et faktum, og en ny ringerunde ble foretatt; Dyrebeskyttelsen hadde en telefonsvarer som opplyste om deres telefontid, og i tillegg kunne den opplyse om at man kunne ta kontakt med mattilsynet eller politiet om man trengte hjelp med hjemløse dyr. Så, da var det å slå nummeret til mattilsynet, hvor man igjen møter en telefonsvarer som informerer om at man kan ta kontakt med dyrebeskyttelsen eller politiet…ellers sa telefonsvareren at kontoret var stengt - ikke noe tilbud om noen vakttelefon. Så ringte jeg politiet, men ble avspist med at katter hadde de ikke noe med, så det kunne jeg bare glemme, at jeg ikke fikk levert den fra meg på en søndag syntes damen ikke var noe problem - jeg kunne jo bare slippe den løs og fange den en annen dag… I frustrasjon ringte jeg igjen til veterinærvakta, hvor jeg ble henvist til mattilsynet, dyrebeskyttelsen - og politiet! En ny telefon til politiet resulterte i at de ikke hadde noe tilbud, at de ikke visste at de hadde plikt til å hjelpe og at de klarte og tolke regelverket til at siden jeg hadde fanget katten, var jeg dens rettmessige eier og den var derfor mitt ansvar…
Siden kattefeller er relativt små, kunne jeg ikke la katten sitte i den over lengre tid, så jeg slapp den ut i et digert rom/bur vi hadde i låven, og ga den der mat og vann - det er dyremishandling å ikke gjøre det i hvert fall… Der ble katten sittende i varetekt til mandag, hvor jeg igjen ringte dyrebeskyttelsen. De kunne fortsatt ikke hjelpe meg, men etter at de hadde konferert seg i mellom, avgjorde de at de skulle dekke avliving for pusen, hvis jeg sjøl leverte den til en veterinær som kunne gjøre dette…
Tirsdag ringte jeg til en dyreklinikk på Gjøvik, forklarte problemet og kunne få komme og levere katten onsdag morgen. I mellomtiden fortsatte jeg å ha katten i varetekt og sørget for at den fikk mat og vann…Trygt forvart så den ikke kunne skade våre egne katter igjen. Onsdagen opprant, jeg fikk igjen fanget katten inn i den lille fella og kjørte av sted til dyreklinikken. Kom inn der, og fikk beskjed om at de kunne ikke ta i mot den, hvis jeg ikke betalte avlivingen på forhånd! Jeg fortalte om telefonsamtalen dagen før, men de kunne ikke ta i mot et dyr til avliving og risikere at de ikke fikk betalt for det - å sende regning til dyrebeskyttelsen var uaktuelt, for den ble aldri betalt påsto de… Jeg måtte derfor ta med meg katten igjen, da jeg ikke hadde midler til å betale for avlivingen.
I desperasjon ringte jeg til vår egen veterinær, Gunvor Sveen, jo da, det var bare å komme, hun skulle hjelpe hun! O’lykke, dette er et menneske med det største hjertet jeg vet om, både for dyr og eiere. Men, siden dette var en ‘villkatt’, så trengte hun et avlivingsbur for å utføre avlivingen, dette skulle de ha hos mattilsynet. Så, jeg kjørte innom der og forklarte situasjonen, men der visste ikke damen om noe slikt bur, bare fellene, men etter et par telefonsamtaler fant hun det omtalte buret og jeg fikk det med meg.
Da jeg kom til Gunvor og vi fikk katten ut av buret, så besluttet hun at vi skulle avlive den der og da, hun holdt pusen og jeg hjalp til med å holde bakbena, alt var over på minutter og katten sovnet fredelig inn. Den virket ikke redd eller nervøs i det hele tatt! Regningen blir sendt til dyrebeskyttelsen, og saken ble avsluttet sånn som den burde - takket være verdens beste veterinær - Tusen takk Gunvor!
Men, det slår meg, at dersom man vil hjemløse dyr til livs, så må det være lettere for folk å kunne bidra til det… Jeg kan forstå at folk ikke gidder å ta seg bryet, når man bare møter motstand i det offentlige - som tross alt har det overordnede ansvaret for slike saker! Det er ille når de ikke engang sjøl vet at de har dette ansvaret… Jeg kan forstå at folk velger mindre humane måter å avlive fremmede dyr på, man oppfordres til å ta affære om man finner et hjemløst dyr, man plikter faktisk å varsle myndighetene om det, og man har, ut i fra hva jeg har klart å lese meg til, krav på å få hjelp. Her svikter det i de fleste ledd, man kan ikke bare henvise folk i hytt og pine, det er ansvarsfraskrivelse på høyt nivå!
Selv om jeg har plikt til å hjelpe et hjemløst dyr, så har jeg også plikt til å ta vare på de dyrene vi allerede har, og for min del var det uaktuelt å beholde denne hjemløse katten, siden den ikke gikk over ens med de vi allerede hadde. Vi har tatt vårt ansvar på alvor, vi har kastrert og sterilisert våre katter, vi gir dem mat og husly inne i vårt hjem, de får være ute så mye de vil, de får alt de trenger, men den fremmede var en trussel for dem mtp sykdommer og infeksjoner etter utallige slåsskamper.
Hva vil jeg med dette innlegget? Jeg håper at det skal bli lettere for folk å få hjelp når de ønsker å være seg sitt ansvar bevisst. Hadde denne saken vært annerledes om det var snakk om en hund? Ganske sikkert ja! Om en løshund vandrer rundt i et nabolag, utfører skadeverk på annenmanns eiendom, sloss med andre hunder og tar seg til rette, så er jeg ganske sikker på at politiet hadde klart å finne rom til å hente den og evt sørge for at den ikke skadet flere. Jeg er også ganske sikker på at om det ble funnet nødvendig, så ville det offentlige ha besørget forsvarlig avliving av hunden.
Denne kattens feiltrinn, var at den var født som katt og ikke hund… I lov om dyrevern skilles det ikke på disse dyrene, katter er like mye verd som andre dyr, og alle har de rettigheter. Jeg synes generelt at folk er for likegyldige til katter, det er jo ‘bare’ en katt. Og i stedet for å kastrere/sterilisere kattene sine, så lar folk dem formere seg ukontrollert og bare overlater ‘problemet’ til andre… En ukastrert hannkatt kan sloss og formere seg uten grenser, og nettopp fordi den gjør det, så er den en tikkende bakteriebombe som igjen kan gjøre skade på de dyrene som faktisk har ansvarlige eiere, og den kan skade mennesker og smitte dem med infeksjoner. Ikke minst kan de ha forferdelige smerter etter infekterte sår og andre sykdommer. Hvorfor er det så enkelt for folk å bare overse dette og skjule seg bak at ‘det er ikke mitt problem’? Det er ALLES problem - eller ansvar, det er straffbart å ikke være seg sitt ansvar bevisst, men dessverre er det sånn i Norge at svært få straffes eller stilles til ansvar…
Det er trist når våre barn vokser opp med at man skal ta vare på dyrene - men ikke kattene, for de er verdiløse, og at hannkatter sloss er bare deres natur… Da oppfostrer vi bare nye, likegyldige barn til å bli uansvarlige voksne - er det virkelig det vi vil? Bare fordi noe er gratis, betyr det ikke at det er verdiløst!
Nå er det på tide at de ansvarlige tar ansvaret, man kan ikke bare lage lover og regler, men ikke sørge for at håndheverne faktisk blir informert. Det er på tide at også katter får det vernet de faktisk har krav på, på lik linje med andre husdyr. Det er på tide at de som faktisk vil dyrene vel, får hjelp til å utføre dette. Det er på tide å gå foran som gode eksempler, og å ta ansvar, og straffe de som i stor utstrekning utøver ansvarsfraskrivelse!
Jeg vet at det avlives katter på de mest bestialske måter rundt om i det ganske land, og jeg må si at det på en måte er forståelig - når det skal være SÅ vanskelig å gjøre sin borgerplikt på lovlydig måte. Det er ille at man kan pine i hjel et dyr, slå det i hjel på de mest utrolige måter, uten å måtte stå til ansvar for det, men når man faktisk ønsker dyrets beste, så må man kjempe en nesten umulig kamp og selv stå økonomisk ansvarlig… Det er intet mer enn trist, at vi ikke har kommet lenger i et av verdens rikeste og beste land å bo i, når kalenderen viser 2011!
Takk for oppmerksomheten!
Det er nok en gang bevist at det ikke bare er enkelt å ville hjelpe en hjemløs katt…
I vinter har vi hatt en hannkatt rekende rundt her (den har for så vidt oppholdt seg her i kortere og lengre perioder over flere år), en ukastrert slåsskjempe som har elget seg innpå både egne katter, hus og låve. Den har sloss med våre katter - vi har to kastrerte hannkatter og en sterilisert pusefrøken, den har markert sitt revir på veden vår, på ting vi har lagret på låven, og for noen uker siden klarte den å komme seg inn i huset vårt og markere på både møbler, utstyr og klær… Har også kjennskap til at den har gjort det samme hos flere i området her…
Etter at den hadde skadet den ene pusen vår, og en annen nabolags-katt ganske stygt forrige uke, fant jeg ut at nok var nok! Ingen er tjent med å ha en sånn katt gående rundt, ikke har katten det noe bra heller, så jeg bestemte at jeg skulle prøve å hjelpe denne lille skapningen til et bedre liv - det viste seg å bli en langdryg og håpløs kamp.
Først ringte jeg dyrebeskyttelsen for å forhøre meg, men de hadde ikke noen gode råd… Så ringte jeg veterinærvakta, men heller ikke de kunne foreslå noe. Fikk et tips om at mattilsynet hadde feller man kunne fange katter i, så jeg kontaktet dem og fikk låne en felle - så langt, så vel.
Fella ble installert i låven, mat ble lagt ut, og så var det å vente… Natt til søndag var fangsten et faktum, og en ny ringerunde ble foretatt; Dyrebeskyttelsen hadde en telefonsvarer som opplyste om deres telefontid, og i tillegg kunne den opplyse om at man kunne ta kontakt med mattilsynet eller politiet om man trengte hjelp med hjemløse dyr. Så, da var det å slå nummeret til mattilsynet, hvor man igjen møter en telefonsvarer som informerer om at man kan ta kontakt med dyrebeskyttelsen eller politiet…ellers sa telefonsvareren at kontoret var stengt - ikke noe tilbud om noen vakttelefon. Så ringte jeg politiet, men ble avspist med at katter hadde de ikke noe med, så det kunne jeg bare glemme, at jeg ikke fikk levert den fra meg på en søndag syntes damen ikke var noe problem - jeg kunne jo bare slippe den løs og fange den en annen dag… I frustrasjon ringte jeg igjen til veterinærvakta, hvor jeg ble henvist til mattilsynet, dyrebeskyttelsen - og politiet! En ny telefon til politiet resulterte i at de ikke hadde noe tilbud, at de ikke visste at de hadde plikt til å hjelpe og at de klarte og tolke regelverket til at siden jeg hadde fanget katten, var jeg dens rettmessige eier og den var derfor mitt ansvar…
Siden kattefeller er relativt små, kunne jeg ikke la katten sitte i den over lengre tid, så jeg slapp den ut i et digert rom/bur vi hadde i låven, og ga den der mat og vann - det er dyremishandling å ikke gjøre det i hvert fall… Der ble katten sittende i varetekt til mandag, hvor jeg igjen ringte dyrebeskyttelsen. De kunne fortsatt ikke hjelpe meg, men etter at de hadde konferert seg i mellom, avgjorde de at de skulle dekke avliving for pusen, hvis jeg sjøl leverte den til en veterinær som kunne gjøre dette…
Tirsdag ringte jeg til en dyreklinikk på Gjøvik, forklarte problemet og kunne få komme og levere katten onsdag morgen. I mellomtiden fortsatte jeg å ha katten i varetekt og sørget for at den fikk mat og vann…Trygt forvart så den ikke kunne skade våre egne katter igjen. Onsdagen opprant, jeg fikk igjen fanget katten inn i den lille fella og kjørte av sted til dyreklinikken. Kom inn der, og fikk beskjed om at de kunne ikke ta i mot den, hvis jeg ikke betalte avlivingen på forhånd! Jeg fortalte om telefonsamtalen dagen før, men de kunne ikke ta i mot et dyr til avliving og risikere at de ikke fikk betalt for det - å sende regning til dyrebeskyttelsen var uaktuelt, for den ble aldri betalt påsto de… Jeg måtte derfor ta med meg katten igjen, da jeg ikke hadde midler til å betale for avlivingen.
I desperasjon ringte jeg til vår egen veterinær, Gunvor Sveen, jo da, det var bare å komme, hun skulle hjelpe hun! O’lykke, dette er et menneske med det største hjertet jeg vet om, både for dyr og eiere. Men, siden dette var en ‘villkatt’, så trengte hun et avlivingsbur for å utføre avlivingen, dette skulle de ha hos mattilsynet. Så, jeg kjørte innom der og forklarte situasjonen, men der visste ikke damen om noe slikt bur, bare fellene, men etter et par telefonsamtaler fant hun det omtalte buret og jeg fikk det med meg.
Da jeg kom til Gunvor og vi fikk katten ut av buret, så besluttet hun at vi skulle avlive den der og da, hun holdt pusen og jeg hjalp til med å holde bakbena, alt var over på minutter og katten sovnet fredelig inn. Den virket ikke redd eller nervøs i det hele tatt! Regningen blir sendt til dyrebeskyttelsen, og saken ble avsluttet sånn som den burde - takket være verdens beste veterinær - Tusen takk Gunvor!
Men, det slår meg, at dersom man vil hjemløse dyr til livs, så må det være lettere for folk å kunne bidra til det… Jeg kan forstå at folk ikke gidder å ta seg bryet, når man bare møter motstand i det offentlige - som tross alt har det overordnede ansvaret for slike saker! Det er ille når de ikke engang sjøl vet at de har dette ansvaret… Jeg kan forstå at folk velger mindre humane måter å avlive fremmede dyr på, man oppfordres til å ta affære om man finner et hjemløst dyr, man plikter faktisk å varsle myndighetene om det, og man har, ut i fra hva jeg har klart å lese meg til, krav på å få hjelp. Her svikter det i de fleste ledd, man kan ikke bare henvise folk i hytt og pine, det er ansvarsfraskrivelse på høyt nivå!
Selv om jeg har plikt til å hjelpe et hjemløst dyr, så har jeg også plikt til å ta vare på de dyrene vi allerede har, og for min del var det uaktuelt å beholde denne hjemløse katten, siden den ikke gikk over ens med de vi allerede hadde. Vi har tatt vårt ansvar på alvor, vi har kastrert og sterilisert våre katter, vi gir dem mat og husly inne i vårt hjem, de får være ute så mye de vil, de får alt de trenger, men den fremmede var en trussel for dem mtp sykdommer og infeksjoner etter utallige slåsskamper.
Hva vil jeg med dette innlegget? Jeg håper at det skal bli lettere for folk å få hjelp når de ønsker å være seg sitt ansvar bevisst. Hadde denne saken vært annerledes om det var snakk om en hund? Ganske sikkert ja! Om en løshund vandrer rundt i et nabolag, utfører skadeverk på annenmanns eiendom, sloss med andre hunder og tar seg til rette, så er jeg ganske sikker på at politiet hadde klart å finne rom til å hente den og evt sørge for at den ikke skadet flere. Jeg er også ganske sikker på at om det ble funnet nødvendig, så ville det offentlige ha besørget forsvarlig avliving av hunden.
Denne kattens feiltrinn, var at den var født som katt og ikke hund… I lov om dyrevern skilles det ikke på disse dyrene, katter er like mye verd som andre dyr, og alle har de rettigheter. Jeg synes generelt at folk er for likegyldige til katter, det er jo ‘bare’ en katt. Og i stedet for å kastrere/sterilisere kattene sine, så lar folk dem formere seg ukontrollert og bare overlater ‘problemet’ til andre… En ukastrert hannkatt kan sloss og formere seg uten grenser, og nettopp fordi den gjør det, så er den en tikkende bakteriebombe som igjen kan gjøre skade på de dyrene som faktisk har ansvarlige eiere, og den kan skade mennesker og smitte dem med infeksjoner. Ikke minst kan de ha forferdelige smerter etter infekterte sår og andre sykdommer. Hvorfor er det så enkelt for folk å bare overse dette og skjule seg bak at ‘det er ikke mitt problem’? Det er ALLES problem - eller ansvar, det er straffbart å ikke være seg sitt ansvar bevisst, men dessverre er det sånn i Norge at svært få straffes eller stilles til ansvar…
Det er trist når våre barn vokser opp med at man skal ta vare på dyrene - men ikke kattene, for de er verdiløse, og at hannkatter sloss er bare deres natur… Da oppfostrer vi bare nye, likegyldige barn til å bli uansvarlige voksne - er det virkelig det vi vil? Bare fordi noe er gratis, betyr det ikke at det er verdiløst!
Nå er det på tide at de ansvarlige tar ansvaret, man kan ikke bare lage lover og regler, men ikke sørge for at håndheverne faktisk blir informert. Det er på tide at også katter får det vernet de faktisk har krav på, på lik linje med andre husdyr. Det er på tide at de som faktisk vil dyrene vel, får hjelp til å utføre dette. Det er på tide å gå foran som gode eksempler, og å ta ansvar, og straffe de som i stor utstrekning utøver ansvarsfraskrivelse!
Jeg vet at det avlives katter på de mest bestialske måter rundt om i det ganske land, og jeg må si at det på en måte er forståelig - når det skal være SÅ vanskelig å gjøre sin borgerplikt på lovlydig måte. Det er ille at man kan pine i hjel et dyr, slå det i hjel på de mest utrolige måter, uten å måtte stå til ansvar for det, men når man faktisk ønsker dyrets beste, så må man kjempe en nesten umulig kamp og selv stå økonomisk ansvarlig… Det er intet mer enn trist, at vi ikke har kommet lenger i et av verdens rikeste og beste land å bo i, når kalenderen viser 2011!
Takk for oppmerksomheten!
mandag 11. april 2011
Uggen drøm :-(
Jeg drømte at vi hadde kjøpt huset til tanta og onkelen min (onkel er jo død da), og at alle vennene mine tilfeldig var på besøk og at vi planla innflyttingsfest. Vi satt ute på terrassen, men så begynte det og regne, så da gikk vi inn, og i gangen møtte jeg broder'n som klaget over at han hadde glemt spriten sin :-s Og så sa han at 'Det ligger og snor seg under juletreet' som sto på gjesterommet (selvom dette var midt på sommeren)... Jeg kikket inn, og der stablet bestemor seg på bena og sjanglet ut i gangen hvor jeg fanget henne opp i armene mine, før vi begge sank ned på gulvet... Jeg ble sittende med armen rundt henne, og holde henne i hånda, hun slet med å få puste, og til slutt døde hun der i armene mine :-o Jeg bråvåknet, men kunne i flere minutter kjenne hånda hennes i min, der armen min lå rett ut i løse luften... Bestemor døde i 2005... Ukoselig drøm altså!
lørdag 9. april 2011
What?!?!?!?!
Ble litt satt ut her når jeg henta posten nå... Der lå det nemlig brev fra Hausken, med nytt regime, resept på nye medisiner og faktura på Icsi :-o Vi sa jo klart i fra når vi var der, at vi kun hadde mulighet til et forsøk, og betalte for det...
Nå har de satt opp Synarela, Gonal-f, Pregnyl, Klexane og Lutinus - det forrige forsøket hadde jeg Synarela, Gonal-f og Cyclogest - i tillegg sto det at jeg skulle fortsette med Metformin... Synes rett og slett det er litt stygt å sende ut sånt jeg - men kanskje de har sendt det feil? Det står da vitterlig våre navn på alle papirene, i tillegg til blodprøverekvisisjoner...
Ble skikkelig lei meg, jeg nå, det var et slag i magen jeg ikke hadde forutsett :-(
Nå har de satt opp Synarela, Gonal-f, Pregnyl, Klexane og Lutinus - det forrige forsøket hadde jeg Synarela, Gonal-f og Cyclogest - i tillegg sto det at jeg skulle fortsette med Metformin... Synes rett og slett det er litt stygt å sende ut sånt jeg - men kanskje de har sendt det feil? Det står da vitterlig våre navn på alle papirene, i tillegg til blodprøverekvisisjoner...
Ble skikkelig lei meg, jeg nå, det var et slag i magen jeg ikke hadde forutsett :-(
fredag 8. april 2011
Da var det endelig :-(
Skulle sette inn den siste eskimoen i dag, men etter opptining viste det seg at den hadde for mange kjerner og derfor ikke var egnet til innsetting :-( Så, av våre 5 egg har 20% overlevd - i gjennomsnitt overlever 70-80%, så vi bidrar til å dra statistikken ned for å si det sånn...
Jaja, da har vi ikke noen mer backup, så da er det på tide å gå videre med livet sitt og finne andre verdier - og glede oss over de tre barna jeg har :-D
Jaja, da har vi ikke noen mer backup, så da er det på tide å gå videre med livet sitt og finne andre verdier - og glede oss over de tre barna jeg har :-D
Abonner på:
Innlegg (Atom)