Den følelsen...

-Når man egentlig er verdens lykkeligste, men de vanskelige tankene fortsatt spøker i hodet - den følelsen...

-Når man ikke har noen grunn til å føle at alt butter, men fortsatt gjør det - den følelsen...

-Når man vet at noe kommer til å skje, noe som er vondt, men ikke vet hvordan og ikke med hvem - den følelsen...

Hvorfor er det sånn tro? Er det meninga at man skal forstå, eller er det bare noe man må godta?

-Når tårene bare kommer, helt uten at man forstår hvorfor, det bare gjør vondt - den følelsen...

-Når man egentlig bare skal glede seg over alt det fine som er, men tankene på alt det vonde hele tiden er der likevel - den følelsen...

-Når man skal nyte å ligge inntil kjæresten og kjenne varmen, men tårene kommer og lukta av brann svir i nesa - den følelsen...

-Når man skal telle timer og glede seg til kjæresten kommer hjem, men i stedet bærer på frykten for at noe skal skje - den følelsen...

-Når man elsker sine barn, men likevel sårer dem, fordi man "må" - den følelsen...

-Når man vil fortelle hvordan man egentlig har det, men likevel pynter på sannheten - den følelsen...

Det er ingen som har sagt at det skal være enkelt - men at det skal være verd det!!!

Merkelig at det skal komme så mange tanker, når man egentlig ønsker å være tanketom :-( Når man egentlig bare vil tenke gode tanker, ha det bra, glede seg - og man faktisk har det veldig bra, hvorfor må man da likevel få de vanskelige tankene? Er det bare for at man ikke skal glemme hvor man kommer fra, at man ikke fortjener å ha det bra? Er det noe i det, at når noe føles for godt til å være sant, så er det antagelig nettopp det - for godt til å være sant?

-Når man leter etter tegn, og ser dem, selvom de i virkeligheten ikke er der - den følelsen...

-Når fortida sniker seg inn i nåtida, helt uten grunnlag - den følelsen...

-Når de gode timene/dagene går så altfor fort, og de vonde alt for sakte - den følelsen...

-Når man har lyst til så mye, men ikke orker noen ting - den følelsen...

Her ble det mye følelser gitt, men de er nå engang der, og jeg har fortsatt ikke funnet av-knappen... det var nok det jeg skulle ønsket meg til jul ;-p Dagens hjertesukk...