Lei seg...

Når man legger alt inn i noe, bare for å føle at det ikke er verd en dritt - den følelsen :-/

Det verker over alt, men mest i magen...klumpen som sitter der, som sier at noe er feil - men når de som skulle støtte deg bare vender deg ryggen - den følelsen :-/

Når det som skulle være en god dag, en god kveld bare blir trist - den følelsen :-/

Når det man trenger mest er å snakke, men ingen er der og kan høre, eller vil støtte - den følelsen :-/

Når alt føles bare håpløst, verdiløst - den følelsen :-/

Er det noen vits å fortsette? Er det noen vits å drømme? Er det noen vits å håpe? Er det verd det?

Jeg presser meg ikke på noen, jeg trekker meg heller unna...jeg tar ikke stor plass, jeg vil ikke trenge meg på, når jeg merker at jeg er uønsket, så går jeg... Jeg vil ikke stå i veien for noen, når jeg føler at jeg gjør det, så blir jeg rådvill...når jeg vil snakke om det, så blir jeg lei meg når jeg bare får sure miner i retur... Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre?!

Jeg vil følge drømmen min, men ikke på bekostning av andre...ikke fordi jeg tvinger meg på... Kanskje jeg bare skal gi opp?

Tårene presser på, men jeg vil ikke slippe dem ut...jeg vil ikke...jeg er bare talentløs, håpløs, evneløs...jeg har ikke lov å drømme, jeg har ikke lov å tro, jeg er bare i veien - Helvetes drittliv!!! I mange år har jeg tenkt at alle ville fått det mye bedre uten meg, jeg tenker det fortsatt...tidligere har jeg gjort noe med det, men jeg har bestemt meg for at det ikke er verd det - men tankene, de blir jeg ikke kvitt - eller følelsen av at jeg bare burde forsvinne for å gjøre ting lettere for andre... Kanskje jeg burde holde meg unna andre folk, bli en einstøing som jeg stort sett har vært, sånn at jeg ikke er i veien for noen, ikke tråkker noen på tærne, ikke gjør så andre må ta valg eller hensyn til meg...

Skulle ønske jeg var usynlig, skulle ønske jeg ikke hadde følelser, skulle ønske jeg slapp å forholde meg til noe som helst akkurat nå - det blir jo bare feil uansett... Hvis jeg sier noe, er det feil! Hvis jeg ikke sier noe, er det feil! Jeg får jo aldri vært bra nok :-/ Hvis jeg føler noe, blir det feil...hvis jeg ikke føler noe, blir det feil...

At det ikke finnes noen fasit, noen løsning...hvorfor må det være sånn? Jeg er bare lei meg, jeg vil ikke mer, orker ikke å ha det sånn lenger...jeg prøver og prøver og prøver, jeg bygger så godt jeg kan, men det blir jo aldri bra nok :-( Sliten, lei, trist... skulle ønske noen kunne gi meg en klem, kunne høre på det jeg hadde å si, kunne forstått tankene mine, forstått hvorfor jeg føler som jeg gjør, kunne forstått at jeg er veldig vàr på andres sinnssteminger, ikke bare si at jeg er sur, vrang, ser feil, misforstår... Jeg er bare en taper, en verdiløs dritt...jeg vet det jo så godt, selvom jeg i årevis har prøvd å innbilde meg at jeg er like mye verd som alle andre - det funker dårlig...jeg tror det ikke, når jeg ser meg i speilet ser jeg bare et gammelt skrukketroll med 15 kilo for mye, viljeløs, talentløs, håpløs, kan ingenting... en skam, et dårlig forbilde, en dårlig mor, en elendig kjæreste, et utskudd... Ikke har jeg penger, ikke er det mat i kjøleskapet, ikke har jeg råd til bensin, ikke til klær eller sko, ikke har jeg verdier jeg kan selge, ikke har jeg noe...jeg har blitt så feit at jeg ikke har klær å ha på meg - dvs har to bukser som nesten passer...hva faen har jeg å tilby? IKKE EN DRITT! Jeg har levd på en løgn, jeg har trodd at jeg var nok, jeg er så lettlurt og naiv at jeg har klart å tro på det - nesten...

Lei seg, det er kanskje dagens understatement, men det var det mest dekkende akkurat nå :-/ Det blir ingen god natts søvn, det blir antagelig ingen søvn i det hele tatt, det blir å sitte i mørket i stua, se ut av vinduet på ingenting - klumpen i magen er for vond...i morra tidlig er det møte på skolen - igjen, og etter det en tur til politiet...

Dere trenger ikke kommentere, dere trenger ikke si noe i det hele tatt - det går bra, det må gå bra...!