Kjenner at jeg blir mektig provosert nå, og burde sikkert sittet på fingrene mine et par timer - men de løper løpsk over tastaturet, og jeg lar dem ;-)
Kommer nettopp hjem fra Nav nå, skulle jo være plankekjøring og sjarmøretappe inn nå, men neeeeeida... Å søke om ufør begynner å bli noe i nærheten av en parodi! For litt over ett år siden, traff jeg for første gang min nye saksbehandler. Hun sa på første møtet at jeg var klar kandidat for å søke ufør, noe hun skulle ordne sporenstreks. Så fint sa jeg, det eneste var at hun måtte ha en ny legeerklæring. Jeg fiksa legeerklæring og leverte, og dermed skulle ting være i orden - så da var det bare å sette seg og vente, man vet jo at slikt tar tid...
Etter et par mnd, tenkte jeg at jeg får høre hvordan det går med saken, erfaringsmessig ligger gjerne slike ting i en bunke og støver ned, inntil man har mast lenge nok. Overraskelsen ble derfor stor, da jeg fikk vite at nei, de kunne ikke sende søknad om ufør for meg, det måtte jeg gjøre sjøl :-o Javel, da var det bare å finne frem Nav.no og finne riktig søknadsskjema, fylte ut og sendte inn til mitt lokale Nav kontor. Etter en stund tok jeg kontakt igjen, men da var beskjeden at nei, jeg hadde ikke nok dokumentasjon, så søknad om ufør kunne ikke sendes videre... Fikk da beskjed om at jeg måtte på arbeidsavklaring, før søknaden kunne sendes!
Søknad om avklaring ble sendt, men dette var jo midt i sommerferien, så dermed ble det utsatt til høsten. Jeg møtte opp da jeg skulle, gjennomførte avklaringa etter beste evne og ble mye dårligere. Litt før den var ferdig sendte jeg mail til Nav at jeg måtte ha ny time så fort som mulig, og fikk time etter litt over en mnd. Jeg har sittet hjemme i mellomtiden og skrevet ny søknad om ufør og de tilleggsytelsene man kan søke, jeg har vært hos legen og fått ny legeerklæring, så de ikke kunne skylde på at den forrige var for gammel og jeg hadde kopi av papirene fra avklaringa. Nå skulle vel alt være i orden?
Møtte opp til avtalt tid i dag, men da var saksbehandler syk og det var en vikar. Han var ikke informert om saken min, men sjekket litt rundt på det han hadde tilgang til. Han kunne bekrefte at legeerklæring var mottatt og at papirene fra avklaringa var mottatt - o'glede tenkte jeg, nå skjer det! Meeeeen, så kom "bomben" - eller, når det gjelder Nav, så er vel ingenting noen bombe :-/ Jeg kunne sende søknad om ufør nå, og jeg kunne ha flaks at den ble behandlet - men han kunne ikke anbefale meg å gjøre det, fordi de mest sannsynlig ikke ville behandle den hvis en ny vurdering manglet... Det holdt plutselig ikke med avklaringa, så klart, det trengtes en egen arbeidsevnevurdering fra Nav. Og dette var en objektiv rapport som de internt måtte lage, det var personer som skulle avgjøre det ut i fra den dokumentasjon de har, altså personer som aldri har, eller kommer til å møte meg, skal vurdere min arbeidsevne! Jaha, og hvor lang tid kommer det til å ta?
Jeg har innvilget aap ut desember, så jeg spurte om hva som skjer med den. Jo, han skulle anbefale at den ble forlenget ut mars, som da er makstiden jeg kan ha aap - da har det gått 4 år... Men, han kunne ikke garantere at jeg fikk forlenget perioden, han kunne ikke garantere at jeg fikk noen beskjed om det heller, før tiden var ute :-o Og, ikke minst, han kunne heller ikke garantere at denne arbeidsevnevurderingen ville bli ferdig før utgangen av mars uansett...
Å få ufør i Norge er så enkelt, sier mange - javel, for hvem, sier jeg da? Jeg synes at de bare trenerer og trenerer, jeg sa også til han, at om jeg hadde fått vite alt dette på første samtale, så ville jo alt dette kunne vært gjort for ett år siden - da hadde jeg sluppet et helt år med usikkerhet og forvilelse...
Jeg kjenner at det koker nå, jeg er sliten, lei, frustrert, forbanna, oppgitt... En skal jammen ha sterk psyke for å orke denne kampen! Innimellom brenner tårene bak øyelokka og lysten til å bare gi opp, sniker seg inn. Men, så våkner fighteren, ikke pokker om de skal knekke meg!!! Den kampen jeg kjemper, den kjemper jeg ikke bare for meg sjøl, men for alle de som sliter med et system som langt på vei ikke fungerer. Jeg kjemper for at unga mine skal få en økonomisk tryggere hverdag, for at de skal kunne få oppleve ting de i dag ikke opplever, fordi det koster penger!
Jeg er en tålmodig sjel, for tålmodig mange ganger - men nå sliter jeg med å finne vilje til å vente lenger...jeg synes at jeg har venta og venta, gått på smeller igjen og igjen... Nå må det snart være slutt!
Men, jeg får nå bare vente da, og ringe litt å mase med ujevne mellomrom ;-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar