torsdag 22. januar 2015

Den larmende stillheten - ordene som forsvant...

Godt nyttår alle sammen :-)

Det har vært stille her, veldig stille... Jeg som alltid har vært et menneske av mange ord, har blitt stum - føles det som... De siste mnd har det skjedd mye, men likevel så lite, og alle ordene jeg skulle brukt er rett og slett blitt borte! Ikke at jeg ikke har hatt noe å skrive om, for det har jeg, men ordene sitter fast, de surrer rundt inni hodet, men de vil ikke ut :s Det har jeg bestemt meg for å gjøre noe med, så nå skal jeg lage en blogg, en helt personlig og åpen blogg, som jeg skal bruke som en dagbok - prøve å få ned noen ord om hver dag, så kan jeg bruke den så både Nav og andre kan få se :-) Jeg vil fortsette å skrive her, alt som jeg ikke vil at alle skal vite, den tryggheten vil jeg ha i tillegg.

De siste mnd ja, skal vi se... Jeg har blitt sosialklient, vi har måttet ty til hjelpeorganisasjonen Hjelp oss og hjelpe for å få mat og julegaver, beinet mitt har ikke blitt noe bedre - men røntgen og mr viste ikke noe galt, fikk henvisning til fysioterapi - men det har jeg selvfølgelig ikke hatt råd til å benytte meg av... Klagen på aap og ufør er fortsatt til behandling...

I november fikk ene pusen kattunger - hun fikk 6 stykker, men to døde det første døgnet, de fire siste lever og vokser seg store, og over helgen er de 12 uker og den første flytter til sitt nye hjem <3 Alle har fått nye hjem altså, og de blir hentet i løpet av de neste to ukene! Guttepusen har vi fått hjelp av Dyrebeskyttelsen til å kastrere, vaksinere og chippe, så det blir ingen flere kattunger.

Dagene går med til å puste, nettene går med til tanker...jeg sover en time eller to, og så våkner jeg igjen... Overskuddet er totalt fraværende, nakken verker, foten verker, jeg ligger i senga og hører på NRK P1 og tenker på alt jeg burde gjort...det er et par uker siden jeg var i dusjen, jeg savner musikk men orker ikke sette på...

Jeg skulle ha skrevet så mye, men tankene vil ikke ned på tastaturet, kanskje det kommer igjen, kanskje er de borte for alltid - ordene altså, ikke tankene ;-)

Så, jeg har ikke glemt dere, jeg må bare finne igjen ordene - dere som følger meg på Facebook har kanskje også lagt merke til at det er relativt stille der, til å være meg ihvertfall? Ikke fordi jeg ikke bryr meg, men fordi jeg ikke klarer...

Kommer sterkere tilbake :-)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar