Jeg er litt splittet - skal man tie ihjel denne mannen som har stått bak Norges første terror-angrep? Eller skal man snakke om det, analysere det, prøve å forstå, sørge, ha empati for de som ble rammet?
Det snakkes hele tiden om at man skal tie han ihjel, men for hver og en som sier han skal ties ihjel, så blir det jo enda mer snakk... For hver status på Facebook som sier at "jeg skal ikke se på, ikke snakke om, vil ikke høre om..." så blir det jo mer oppmerksomhet og mer bevisstgjøring!
Jeg har ikke sittet klistra foran tv'n i dag, jeg har ikke hatt på radio'n, jeg har ikke saumfart nettavisene - men jeg har sett litt på nyhetene og kjenner at jeg gjerne skulle sett mer... Jeg så han gråte i rettssalen, jeg så mange forskjellige ansiktsuttrykk også, selvom "alle" sier at han sitter som et steinansikt, at han ikke viser følelser. I mine øyne så han veldig ukomfortabel ut, han så usikker ut, ha så ut som ungene mine når de har gjort noe galt men vil være tøffe og ikke innrømme det... Når man har en slags stolthet som ikke skal knekkes, når man ikke vil avsløre at man faktisk føler noe... Jeg klarer liksom ikke å overbevise meg sjøl om at denne mannen er helt følelsesløs, ikke noe menneske er totalt blottet for følelser og empati - ikke engang han er det, det er jeg sikker på! Innerst inne, i sin vrangforestilte verden, så sitter det en liten, usikker fjott, som skjuler seg bak noe stort og tøft - dvs, han tror det er stort og tøft - en liten mann som ikke helt er på bølgelengde med de fleste av oss, som har et helt forvridd bilde av virkeligheten, det er vanskelig å ikke synes synd på han... Og jeg tenker på familien hans, de er jo like mye pårørende som de som mistet sine nærmeste eller selv ble rammet, men disse blir jo tiet ihjel - får de noen hjelp på linje med de andre pårørende? En ting er å sitte igjen som skadet eller fornærmet i en sånn sak, men jeg tviler på at det er spesielt mye enklere å være mor eller far til dette uvesenet...
Når den første rapporten kom, som konkluderte med at mannen ikke var strafferettslig tilregnelig, som sa at han var rammet av en alvorlig psykisk diagnose - det er vel ikke tvil om at mannen ikke er helt ved sine fulle fem, ingen ved sine fulle fem utfører vel så grusomme handlinger og klarer å stå opp og se seg i speilet etterpå? Samtidig mener jeg at ingen personer med så heavy diagnose, klarer å planlegge og fullføre noe så grusomt! Planlegge så i detalj, over så mange år - nei, da skal man være over gjennomsnittet målbevisst... Ethvert menneske som klarer å gjøre så grusomme handlinger som å ta livet av et annet individ MÅ jo være sinnssyk i gjerningsøyeblikket - faktisk i hele planleggingsperioden! Men, og der er jeg dypt uenig i rettssystemet, selvom man åpenbart er sinnssyk i forhold til handlingen(e) man har gjort, så må man kunne straffes for det... Og, når man ser på de sakkyndigrapportene som er utarbeidet i denne saken, og hvilket sprik det er der - så er det klart man begynner å tenke, hvor mange andre sånne rapporter ville fått et annet utfall om noen hadde bedt om en ny vurdering? Hvor mange er blitt dømt pga feilaktige konklusjoner?
Det var oppmerksomhet denne mannen ville ha, og ja, det har han fått, så til de grader... Men, hadde det vært rettferdig å tie det ihjel? Ville de pårørende og etterlatte da følt at de ble glemt, at verden ikke lenger bryr seg om dem og det som har skjedd? Det er grusomt det som har skjedd, men i verdens målestokk er det dessverre bare en liten hendelse... Andre steder i verden skjer det tilsvarende ting - hver eneste dag, men det blir ikke nevnt - ihvertfall ikke i samme skala, er det for at vi ikke bryr oss, siden det ikke direkte angår oss? Jeg er ganske sikker på at det ikke er mindre vondt for de som opplever det, og kanskje føles det litt sårt at "resten av verden" ikke bryr seg? I disse dager er hele verdens øyne rettet mot lille Norge, men rent objektivt så er det mye annet "verden" burde bry seg med/om...
Jeg føler også at det blir litt frustrerende, for om man sier noe kritisk til denne saken så får man fort et stempel om at man ikke bryr seg, eller at man er respektløs... Men, selvom det skjedde i mitt lille land, så er det på en måte like fjernt for meg som revolusjonen i Egypt, eller alt som har skjedd i Afghanistan, Syria eller flere andre land...
Skal han ties ihjel, vil saken liksom bare forsvinne da? Vil det som er gjort bli ugjort? Vil de pårørende få igjen sine? Skulle vi bare tiet ihjel 2. verdenskrig, gasskammerene, fangeleirene all urett som ble gjort mot jødene - nei, det må snakkes om, det må diskuteres, det må aldri glemmes! Det som skjedde 22. juli 2011 i Oslo og på Utøya må aldri glemmes, men det må ikke overskygge vår hverdag, det må tåle kritikk og at folk snakker om det - og man må også kunne snakke om han som utførte dette grusomme uten at man skal føle man gjør noe kriminelt! Jeg tror at alle her i landet har en mening om han som står bak dette, og vi er vel alle enige om at det er en grusom handling - for de aller fleste av oss også helt uforståelig at det går an å gjøre noe sånt :( Jeg leser og hører mange mene mye om hvilken straff han fortjener, vel, den største straffen må jo være å leve med dette resten av livet?! Et sted, langt der inne, så forstår han hva han har gjort, han vet hvor grusomt det er, men han setter opp en maske, en mur, han luller seg inn i sin egen vrangforestilling og rettferdiggjør for seg selv - men han VET, og det skal han leve med resten av livet... Vi må ikke la oss lure til å tro på alt han gir inntrykk av, vi må ikke la oss lure til å tro at han mangler empati og er fullstendig følelsesløs, det er det han vil vi skal tro, det er hans forsvar og hans måte å overleve på! La mannen leve til han dør av alderdom, men han skal ikke ut i samfunnet noe mer, håper jeg...
Jeg hater ingen, jeg har ingen tro på hat som virkemiddel eller løsning på noe som helst! Jeg tror at alle mennesker har noe godt i seg, ett eller annet sted lang der inne, så er det noe godt i alle :) Størst av alt er kjærligheten <3
Vil ikke gjøre dette til noen stor sak, men må bare si en liten ting, og det er at det faktisk finnes mennesker der ute som mangler empati, og de kalles for sosiopater. Det er gjort studier av serie- og massemordere i bl.a. USA og Storbritannia på akkurat dette. MEN det er dermed ikke sagt at alle serie- og massemordere er sosiopater og mangler empati, og jeg tror heller ikke at Breivik er blant disse.
SvarSlett