Strek i regninga =(

Fikk i dag mail fra jobben, de får ikke refundert sykepengene mine fra Nav :(
Da var det bare å ringe Nav da, for å spørre om hvorfor - og svaret var, siden jeg gikk på Arbeids Avklarings Penger før jeg fikk jobb, så har jeg ikke opparbeidet meg sykepengerettigheter :o Det igjen vil si at de sykedagene jeg har hatt de tre siste årene teller på totalen av 52 uker... Det skulle sendes ut brev i forkant, når man passerte 39 uker fikk jeg beskjed om, men jeg har aldri mottatt noe brev, og hun jeg snakket med på Nav kunne heller ikke finne ut av hvorfor det ikke hadde skjedd...

Men, det nytter jo ikke å få et sånt system som Nav til å snu, og siden legen har sagt at jeg ikke får gå tilbake til jobben min pga prolapsen, så hadde jeg ingen annen mulighet enn å si opp jobben :( Jeg har jo latt det være, fordi jeg har mottatt sykepenger, sånn at det kunne avklares hva slags jobb jeg evt får lov til å ta, uten at jeg skulle tape noe økonomisk... Nå mister jeg jo plutselig all inntekt, så for å kunne motta AAP igjen, så kan jeg ikke være tilknyttet en jobb, så da måtte jeg si opp for at jeg skal få penger fra Nav - rimelig bakvendt, men sånn er visst systemet :(

Da blir det spennende framover, for de AAP jeg hadde før jeg fikk jobb, holder akkurat til husleia og et par brød, så hvordan unga og jeg skal klare oss nå, det vet jeg ikke...

Lurer på når det skal ta slutt med motgang, jeg? Synes i grunn det var nok for lenge siden... I kveld har jeg hatt mest lyst å bare gi opp, men satser på at det blir likar i morra og at jeg kan klare å nyte litt av påsken! Unga gikk til faren sin i dag, og skal bli der til neste mandag, så det er kjempestille her... bare lille vovsen som skjønner at noe er galt, han piper og vil bare ligge på fanget mitt hele tiden, når jeg går på do legger han seg utafor do-døra, går jeg på kjøkkenet kommer han etter og ligger oppå bena mine - gode, lille gutten :)

Hadde kosekveld med unga i går, vi var på kinarestaurant og spiste - bare store glis på alle tre, det er så godt i mammahjertet når de er fornøyde <3 På lørdag var vi hos faren dems sammen med et vennepar av faren og stemora, hadde det kjempekoselig - og i går var unga og jeg bedt dit på kaffe og vafler, men jeg sendte unga alene, det er begrensa hvor mye jeg vil tråkke ned dørterskelen der da!

Jaja, i morra kommer en ny dag, nye muligheter og nye utfordringer, og da skal jeg ta det på strak arm!

Håper på hyggelig besøk i løpet av påsken, og jaggu er jeg invitert bort til flere også, så håper jeg klarer å la problemene ligge, det er ikke noe jeg får ordnet før etter påske uansett :)

Hvem har sagt at livet er en dans på roser? I såfall må det være stilkene da, for jaggu er det mye torner i veien synes jeg...

So long, pipl - det som ikke tar livet av en, gjør en sterkere ;-)