Ja, det er tungt og vanskelig for tiden :(
Det skyldes i all hovedsak økonomi, for når man mister inntekten sin, så raser liksom verden sammen... Jeg har fått AAP igjen, men når husleie er betalt, sitter jeg igjen med 2.500 kroner i mnd til forsikringer, strøm, bil, telefon, tv, mat, medisiner, lege....når det da skal fordeles på 3 personer og 4 annenhver helg, så blir det ikke mye å hoppe i taket for...
Jo, jeg har hatt lyst til å bare legge meg ned å gi opp - men det kan man jo ikke...så, jeg har sendt inn søknad om bostøtte, og så må jeg vel søke om sosialhjelp også - nedtur!!! Det er liksom ikke meninga at man skal ha hodet over vann, tror jeg - greit at jeg er født i fiskene altså, men det får da være måte på ;-p
Skulle jo vært på møte om gjeldsordning også, før jeg flytta, men så fikk jeg time hos namsmannen et par uker etter flyttedato, så da måtte saken overføres nytt kontor - fikk brev sist uke, de har ca 3 mnd behandlingstid...jaja, jeg har ikke mer penger enn jeg har, så det hjelper lite å mase... dvs de som ikke får penga sine, tar jo bare pant i huset jeg flytta fra, men det får jeg ikke stoppa gitt :(
Man føler seg så inni granskauen mislykka som mor når det blir sånn, men man får ikke gått tilbake i tid og gjort om de feil man har begått... Hele driten starta jo da jeg var samboer med en som alkis og spillegal, som tok opp gjeld i mitt navn osv, så ballet det på seg med kjøpekort for å få betalt regninger som strøm, forsikringer osv når jobben jeg hadde gikk konkurs og jeg måtte på arbeidsledighetstrygd...og når man først kommer bakpå, så trenger man relativt mye penger for å komme på rett kjøl, men uten jobb og med dårlig helse, så er det ganske vanskelig :(
Hadde jo trodd at etter 40 år med motgang, så skulle jeg få en liten pause, men dengang ei... Noen dager er svartere enn andre, noen dager er til og med lysegrønne :)
Satt og diskuterte i dag med to herlige damer, før jentekvelden på Stortinget (jepp, og der fikk jeg håndhilse på Siv Jensen og et par andre stortingsrepresentanter - det var stas), og siden vi alle tre var single mødre, sa vi at vi skulle finne oss en rik mann hver ;-) Men, så sa hu ene no lurt - hvis en mann er rik, så er det jo fordi han ikke bruker penger...så da vil vi jo ikke få det no bedre da! Så kom jeg til å tenke på, at det kan jo hende han er rik fordi han ikke har hatt noen å skjemme bort, hehe, men det kom jeg på akkurat når jeg skrev dette nå LoL. Nei, takke meg til singeltilværelsen, det er jo bare mas med menn...
Har jo merka det på FB, for et helvetes mas det er fra guttunger på rundt 20, særlig de fra land som Marokko, Tyrkia osv, som sender pm og skriver at "Jeg er en mann på 20+ som er ute etter et seriøst forhold og ekteskap, du er så pen, skal vi være venner" Hahahahahahah, seriøst, hva i hule heite har jeg til felles med en som kunne vært sønnen min??? Og så er det de norske da, de 30+ som skriver at de er ute etter seriøse forhold, så skriver de masse komplimenter, skryter av seg sjøl, og i andre pm'en begynner de å snakke om sex :-o Jadda, for det er jo det første jeg tenker på med menn jeg aldri har møtt... Til slutt har du de som du har kjent i en mannsalder, som "plutselig" har fått opp øynene for deg, og som skal be deg ut på middag, sender sms og ringer til alle døgnets tider, og som verken skjønner et hint, klar tale eller "nei"... Jepp, det er merkelig hvor populær man plutselig blir når man endrer statusen sin til singel på FB... Mulig jeg er utakknemlig, men jeg forbeholder meg retten til å bestemme sjøl hvem jeg vil omgås med, og hvor ofte - og ikke minst hvor intim jeg føler for å være! Jeg skal ikke innlede noe som helst før jeg blir stormende forelsket, og tatt i betraktning at det kun har skjedd en gang på 40 år, så er sannsynligheten for det svinnende liten :-D
Unga er skuffa da, hver gang jeg snakker med en mann, de ser at jeg "liker" en manns status eller får sms av en mann, så står de med stjerner i øya og spør om det er kjæresten min - når jeg sier nei, ser man bare at skuffelsen slår dem ned og geipen havner på tredje knappehullet - men jeg kan da ikke få meg en kjæreste bare for at unga vil... Jeg skjønner jo at de bare vil mamma'n sin godt da, søte ungene <3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar