Vi har ikke fattige i Norge? Dagens leserbrev i avisen

Tja, hva skal man si… Jeg er en alenemor til tre, to av dem tenåringer, jeg har en nakkeskade som gjør at jeg dessverre for tiden er utenfor arbeidslivet og derfor mottar Arbeidsavklaringspenger. I januar var jeg igjennom et samlivbrudd og trengte derfor nytt bosted. Jeg tok kontakt med Nav ang. dette, men fikk beskjed om at de ikke hadde noen bolig ledig, så jeg måtte finne en på det åpne markedet. Fordi ungene nå går på XXX skole, trengte jeg en bolig i XXX skolekrets – de har byttet skole flere ganger, men nå er det på tide med stabilitet!

Har fulgt med på boligmarkedet i XXX siden desember 2011, og kan vel si at det ikke direkte har florert med boliger i XXX… Jeg fant en leilighet og vi flytta inn i februar 2012, så langt, alt vel.

Men, siden Aap-satsen min er lav, ligger vi langt under normen til livsopphold, så jeg meg nødt til å søke Nav om sosial stønad og bostøtte. Bostøtte ble innvilget, Husbanken klarte å sette pengene inn på en gammel, oppsagt konto (kan jo lure på hvorfor man skal oppgi kontonr i søknaden, når de tydeligvis ikke leser denne uansett?) den 8. juni. Jeg ble oppmerksom på dette den 11. og ringte da Nav som skulle ordne opp – pengene er fortsatt i skrivende stund, fortsatt ikke inne på rett konto – den 19. juni!

Vel, så over til sosial stønad. For det første, så er det aldri moro å måtte gå til “Sosialen”, og enda mindre moro blir det når avslaget kommer i posten… Begrunnelsen? Jo, i følge Nav så er ikke leiligheten min godkjent som boenhet, fordi den har eget bad og kjøkken, krever de at huseier leverer inn bruksendring på boligen sin. Derfor ble jeg anbefalt å flytte – men Nav kunne fortsatt ikke hjelpe meg med bolig, for det eksisterer ingen ledige kommunale boliger i XXX. På det åpne markedet finnes det heller ingen boliger i XXX skolekrets, men å godkjenne husleiekontrakta mi, det kunne de ikke! Ungene har sin far her i XXX, de har vennene sine her, de går på skole her – men bo her skal vi visst ikke få lov til. Og siden leiligheten ikke var godkjent, så telte heller ikke utgiftene til husleie, så da mente de at jeg hadde nok penger til livsopphold for oss…

Så, her i landet kan Nav altså kreve at folk bor på hospits, i uisolerte campingvogner og campinghytter, uten egne sanitærmuligheter, men å godta at man bor i en flott nyopp-pusset leilighet med eget bad og kjøkken, det gjør de ikke… Det er noe som skurrer her, hadde jeg delt kjøkken og bad med noen, så hadde jeg fått sosialhjelp, men fordi jeg ikke gjør det, får jeg ingenting… De mener altså at jeg skal flytte fra hjemmet mitt, til et sted som ikke eksisterer. Og de som har nedfelt i loven at de plikter å hjelpe med bolig til de som trenger det, har ingenting å tilby. Jeg kunne klage på vedtaket, til Fylkesmannen – de behandler klagen i løpet av 2 til 6 mnd… De sier at man skal la være å betale husleie og regninger, og prioritere livsopphold – men, man kan ikke forvente å få bo gratis noe sted, eller at strømselskaper, forsikringer osv blir gratis.

Det er trist at systemet er sånn at man straffes hardt for å bli syk, man får nesten halvert inntekta si, i tillegg skal man ikke få det minimum utbetalt i mnd som staten sjøl har bestemt satsene på! I følge Nav sine sider, skal familien vår ha til livsopphold: Enslig voksen kr. 5.373, ett barn mellom 6 og 10 år kr. 2.724, ett barn mellom 11 og 17 år 100% kr. 3.415 og ett barn mellom 11 og 17 på samvær ca. kr. 1.900 pr mnd, noe som utgjør en sum på kr. 13.412,- i tillegg kommer boutgifter som ikke regnes inn i livsoppholdet, for vår del er dette husleie på kr. 7.500 + strøm og forsikringer (en leilighet på 60 kvadrat, to soverom). Jeg mottar ca kr. 13.800 pr mnd i Aap, og fra dette trekkes skatt. Det jeg sitter igjen med skal da dekke boutgifter og livsopphold – you do the math!

Det blir ikke mye klær og utstyr, fritidsaktiviteter, ferier, bil eller andre utskeielser av dette, det er takka etter å ha jobbet og betalt skatt i 25 år!




Taran