fredag 26. oktober 2012

Trenger pause!

Historien gjentar seg... Kan det ikke bare snart slutte?

Denne uka har vært vond, på flere plan :-/ For det første så er nakken meget lite begeistret for all bilkjøringa, selvom det bare er småturer, så har det blitt gradvis værre for hver dag denne mnd - noe som igjen gjør at jeg sover dårligere, som gjør at jeg har mindre og mindre overskudd, kommer meg ikke ut på turer og humøret er tilsvarende... Er så lei den nakken nå altså! Men, kjøre bil må jeg jo, vesla må på skolen og jeg må jo handle osv. Pga nakken klarer jeg ikke å bruke sekk eller veske, så å gå til butikken f.eks er ikke aktuelt :-(

Og, på mandag kom et brev i posten - vel, det kommer jo brev hver dag, men dette var fra forsikringsselskapet, og det var en regning :-o WHAT??? Da jeg vraka dustebilen og kjøpte den "nye", så snakka jeg jo med dem, og avtalte hvordan det skulle løses mtp forsikringa på nye bilen - det jeg hadde betalt inn på den gamle skulle overføres til den nye, og det overskytende skulle tilbake på min konto - burde jo være grei skuring det? Men han de klart det? Neeeeeida *klaske panne* De har overført hele beløpet til min konto, og ikke trukket noe på den nye bilen. Noe som betyr at jeg igjen har kjørt i flere uker uten forsikring, uten å vite det! Er det mulig, tenker jeg da... Det må da være mulig å ansette kompetente folk i de stillingene de har?! Og til alt overmål, så snakket denne siste med sin overordnede, for å forsikre seg om at løsningen vi var kommet fram til var gjennomførbar... jaja, nå har jeg tatt husleiepengene og betalt forsikring, så får jeg bare løse husleia på et vis når den må betales!

Søvnløse netter ja, sliten nå altså, jeg har jo nesten vært bortskjemt med søvn siden i sommer, det har jo blitt mellom 5 og 8 timer søvn så godt som hver natt, og nå har det vært mellom 1 og 3 timer igjen, selvom jeg prøver å være flink med maten, så glemmer jeg nok litt for ofte å få i meg noe, som igjen fører til at jeg blir mer sliten, svimmel, trøtt og uvel - noe som ikke akkurat hjelper på de forbanna smertene som nakken lager heller - kan jeg ikke bare få litt fri??? Jeg vil ha pause!!!

Etter at jeg takka nei til den kommunale leiligheten, fikk jeg jo brev fra Nav, da kunne de ikke hjelpe meg i en overgangsfase likevel, så jeg måtte sende søknad til det nye Nav-kontoret om bostøtte og sosialhjelp - spent på hvor lang tid det tar før de behandler søknaden... men, de var ihvertfall hyggelige og imøtekommende på det nye kontoret, det var en ny opplevelse! Krysser fingre og tær for at førsteinntrykket der var rett, og at det ikke blir enda mer problemer...

Tenk å ha noen å dele hverdagen med, det sies jo at det å ha noen rundt seg halverer smerten og dobler gleden - det hadde vært no, kjenner jeg :-) Men, på den fronten er det labert også, og også der er ting vondt... Det er jo han ene da, som har en plass i hjertet mitt, men denne uka har også han såret meg - veldig... noen ord kan gjøre utrolig vondt, særlig om de kommer på feil tidspunkt...og det gjorde de tydeligvis denne uka, for det slo meg helt i bakken, så til de grader! Det var som å kjøre i en vegg i 90 km/t, det gjorde vondt både fysisk og psykisk, tårene bare rant og alt føltes bekmørt - det var forsåvidt bekmørt også, for det var sent på kvelden, hehe ;-) Men, det var nok til at jeg ikke orka noe som helst, var helt utslått, fikk i meg vann men fint lite annet, og det jeg drømte om og fantaserte om, vel, ikke bra :-s Kjenner at jeg gruer meg til å møte han igjen, det skjer noe med tilliten i sånne tilfeller, og selvom det går bedre nå, så er jeg redd det kommer en reaksjon når vi treffes igjen... Men, kan ikke bare trekke meg helt unna heller, det er jo flere aspekter her, og jeg må bare ta tyren ved hornene og skride til verket, å utsette det hjelper ihvertfall ikke! Pokker altså, at man ikke kan bestemme hva hjertet skal føle - når fornuften sier en ting, men hjertet ikke er enig... Skulle vært en av og på bryter, gjett om den skulle stått på "av" i laaaaaang tid? ;-p

Prøver å fokusere på det positive oppi her, men det er søren ikke lett altså! Vesla og jeg har nesten ikke kranglet de siste to ukene, det er jo positivt da :-) Og, bare denne uka har jeg fått tre jobbtilbud (har sagt ja til å teste ut en av dem), og tilbud om å stille til valg på årsmøte i det lokale partiet jeg er medlem av - noe jeg selvfølgelig har sagt ja til, så får man se om det blir mer lokalpolitikk framover på meg :-) Jeg får lov å fortsette i gamle kommunen, men kan da ikke stå på liste ved kommunevalg så lenge jeg ikke bor i kommunen - det får jeg ta stilling til senere, det er jo tre år igjen til kommunevalget, og mye kan skje på tre år ;-) Har fått en hund til også, verdens nydeligste rottweiler-tispe på 15 mnd <3 Så, nå må jeg bare få litt overskudd igjen, om jeg ikke får det snart, så går alt lukt til helvete vet jeg...

Beklager sutre-innlegg - igjen :-s Men, for å hindre at jeg finner på noe tull, så må jeg skrive det av meg, og heldigvis er det frivillig for de som leser her, om de vil gjøre det :-)

Takk for at du er du, jeg er veldig glad for det - og til deg som har lest helt hit, sender jeg en kjempeknuseklem og ønsker deg en god helg <3

4 kommentarer:

  1. Uff, høres veldig slitsomt ut!
    Og forsikringsselskapet burde hatt mere vett i hue å kommunisert bedre seg i mellom, det burde nav også! Lurer på hvorfor de ikke bare kan bruke hjernen om de i det heletatt har en!
    Følelser er til tider noe ordentlig dritt, eller ikke bare til tider men så og si hele tia=/
    Så den avbryteren om du en dag finner den håper jeg du deler den med meg=)

    Syns du kan ta med deg vofsene dine på røde kors en gang så jeg kan få hilse på^^

    Så sender jeg en stoooooor klem til deg og håper ting blir litt lettere=)
    Ha en fin helg <3

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk du gode og snille <3 Du skal få hilse på hundene en dag, og du har helt rett i alt du skriver :) Kose deg på barmark i helga, gleder meg til å høre åssen du har hatt det :-D Stooooor klem tilbake <3

      Slett
  2. Her er det til tider lenge mellom oppdateringene, men jeg er som regel helt slått ut av trøtthet mens Lillemor svinger både kost og pussepapir rundt om i huset.
    Skal bli herlig å endelig få lov til å møte Lillesprell, men må ærlig innrømme at jeg gruer meg til smertene...

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja nå går det fort for dere - bare tre små uker igjen? Han er nok superklar for å komme ut og møte både mammaer og søsken, og "bloggtante" kommer gjerne på besøk om anledningen byr seg, sommeren gikk jo så altfor fort... Klemmer sendes i bøtter og spann til dere <3

      Slett