lørdag 23. februar 2013

Neida...

Fikk brev fra DPS i dag - etter opplysningene fra fastlegen har de vurdert at jeg ikke kvalifiserer til å motta noen hjelp fra dem, men at jeg heller kan ta kontakt med kommunehelsetjenesten... Jaja, kan visstnok levere inn klage og be om ny vurdering - men er det noen vits? Psykiatrien i Norge er en vits! Hva må man gjøre da, for å få komme til dem og bli utredet? Det er det man har igjen for ikke å ha gått til legen og lagt ut om tankene sine før, skjønner jeg... Skal man likegjerne bare gi opp, eller skal man kjempe videre? Er det noen vits når man har blitt så gammel som jeg har blitt?

Ikke at jeg er veldig hypp på å få noen diagnose sånn for å få det, men det hadde jo vært greit om det ble utredet før man får et avslag da... Om jeg virkelig "lider" av noe, så hadde det vært greit om det kunne behandles også... Men, jeg har jo slitt med det samme så lenge jeg kan huske og aldri fått noen behandling eller hjelp, så da kan jeg vel klare resten av livet også, eller?

Huff, det var et slag i trynet altså, ikke nødvendigvis fordi jeg ikke har fått noe navn på det jeg sliter med, men for at det ikke engang er verd å undersøke videre... Verdiløs, det er sånn jeg føler det akkurat nå -akkurat som jeg har gjort det meste av mine snart 41 år - bare noen dager igjen til den dagen også, et par dager bare faktisk :-/

Vet ikke helt hvordan jeg skal gripe an dette nå, jeg kan jo selvdiagnostisere meg sjøl med div psykiske lidelser i tillegg til de fysiske som er relativt åpenbare, som nakkeprolaps, astma og div allergier som er "bevist"... Innimellom er jeg definitivt deprimert, sikkert vært suicidal mange ganger, selvskading, spiseforstyrrelser og kan kjenne meg igjen i  mye som går på adhd, og ihvertfall add - alle tester jeg har funnet på nett ang det slår ut på "sannsynlig" og "meget sannsynlig" på adhd - både norske og amerikanske tester - også den som fastlegen sjekka - men det holdt ikke til å få en time hos DPS gitt :-s Tankene som dukker opp stadig oftere har vært der konstant siden jeg åpna brevet, og jeg føler at jeg ikke klarer å håndtere det sjøl lenger snart... Jeg vil ikke være sterk lenger, jeg skulle ønske jeg bare kunne legge livet mitt, tankene mine, i andres hender, overlate ansvaret til noen andre, slippe tankene og følelsene... Snill-pike-syndromet hindrer meg, stoltheten hindrer meg - jeg er da for pokker voksen og må ta ansvar for meg sjøl... Hvor går grensa? Tror den er nådd for lengst, for mange år siden... men jeg kan ikke gi opp, jeg har ikke lov til det - jeg har barn som trenger meg, kanskje mer nå enn noen gang, jeg har en kjæreste som fortjener bedre...

Mange tanker nå i nattens mulm og mørke... Svarte tanker, tunge tanker, forbudte tanker... men når dagen gryr så forsvinner de innimellom, noen minutter klarer jeg til og med å glemme dem og smile :-D Uka som skulle være en god uke, dagene jeg skulle slappe av, lade opp batteriene - den forsvant i en tåke av tunge tanker, lite søvn og mange dustete tanker :-/ Jeg burde seriøst vært forbudt! Prøver å le av det hele, prøver å late som alt er bra, men jeg klarer det ikke... Og det beklager jeg veldig, særlig for kjæresten min som ikke kan noe for dette i det hele tatt, og som jeg ikke vil at skal lide for det :-( Haff... Jeg er bare så innmari lei av å tenke, føle, tro, vite, tenke, føle, tro, vite...så lei av meg sjøl... urk!

Men, i morgen er en ny dag - forsåvidt er det en ny dag nå også, den nest siste av vinterferien - skulle ønske jeg kunne nyte den fullt ut... Kryss fingre og tær for meg, jeg skal gjøre så godt jeg kan!

Dette ble rotete og uoversiktlig, forventer ikke at dere skal forstå det jeg ikke skjønner sjøl, men måtte bare få det ut!

Klemmer i bøtter og spann til dere herlige mennesker - uten dere ville verden blitt et enda værre sted å være <3 Og jeg har det jo egentlig godt, og har egentlig ikke lov å klage... men bloggen er min, og der har jeg bestemt meg for at jeg får lov å skrive akkurat hva jeg vil, akkurat hva jeg tenker og føler - med litt (mye) moderasjon, fordi jeg (som vanlig) tar hensyn til dere som er rundt meg...

2 kommentarer: