Hvordan tenker dere?

Gamle skikker og moderne skikker utvikler seg jo stadig, og det virker ikke som det finnes EN standard lenger - så hva tenker du om hvilken hånd man bærer gifteringen og om navnebytte?

I følge skikk og bruk, så skal man i Norge ha forlovelsesringen på venstre ringfinger, og gifteringen på høyre... Men, i nesten hele resten av verden (Norge, Danmark og Tyskland + noen få land til har samme skikk) har man gifteringen på venstre hånd! For oss som er høyrehendte er det jo unektelig mer praktisk å ha gifteringen på venstre hånd? Har Googlet en del, og det kan virke som det var vikingene som forandret dette - fordi de ikke ville være som alle andre - typisk norsk å måtte gå motsatt vei? Hehe... Vi har kommet fram til at vi beholder den på venstre ringfinger - hjertesiden, både fordi det er mest praktisk og fordi vi har titanringer som ikke kan reguleres og derfor ikke passer på andre fingre lenger... Føler at det er bortkasta å kjøpe nye ringer bare for å ha dem på andre hånda :)

Og det med navnebytte - fra gammelt av, så var det jo vanlig at kvinnen tok mannens etternavn når de giftet seg... I dag er det vel nesten like vanlig at man beholder sine respektive navn, at begge tar begges etternavn - enten som en kombinasjon med to etternavn eller et av dem som mellomnavn, eller at mannen rett og slett tar kvinnens etternavn?

Når jeg giftet meg første gangen, var det viktig for meg å ha mannens etternavn, men jeg beholdt mitt eget som mellomnavn. Alle ungene fikk samme kombinasjon som meg. Når jeg ble skilt, tok jeg tilbake mitt etternavn og ungene som bor hos meg, byttet om sånn at de har mitt etternavn og farens som mellomnavn - det er jo mye enklere når man heter det samme :) 

Naturlig nok, ble jo dette et tema når jeg skulle gifte meg igjen... Jeg ønsket ikke å bytte etternavn en gang til, for meg er det naturlig å hete det samme som barna mine, og det er jo ikke naturlig for dem å bytte til et "fremmed" navn heller! Det er jo mange gifte som ikke har samme etternavn, uten at noen synes det er rart - bare å se på vår egen statsminister, hans kone heter ikke det samme som han ;-) Foreløpig er navnedebatten satt i bero her, og jeg heter fortsatt det samme som barna mine - og pappa'n min, broren min, tanta mi og besteforeldrene mine, det er det som er navnet mitt, det jeg alltid har hatt og som jeg fikk når jeg fikk foreldre 2 mnd gammel (før det, var jeg vel bare et nr på barnehjemmet), det som er MEG <3 Og, det er ikke til å stikke under en stol, at det blir mye styr om man bytter navn også, da må man endre hos alle som har en forbindelse, man må betale for nytt pass, nytt bankkort, nytt førerkort...bruke penger på i utgangspunktet unødvendige ting...

For min del, så blir man ikke mer eller mindre familie, eller føler mer eller mindre fellesskap, uansett hva man heter, det er jo ikke det som er viktig, det er jo "bare" et etternavn - hva mener dere?