Huff, plages sånn med dårlig samvittighet for at jeg ble skuffa da eksen skulle bli pappa igjen :( Jeg følte at det var så urettferdig, siden ikke vi får det til......men, det gikk jo over, og jeg har gleda meg masse med dem, fått se ul-bilder, blitt spurt om råd......og nå føler jeg faktisk også en slags sorg.....og så har jeg nesten dårlig samvittighet for at jeg håper vi blir gravide på fryseforsøket - gudhjelpemeg for en hjerne jeg har, og alt man skal bekymre/bry seg om :(
Babyene skal bli født på lørdag, fikk sms fra eksen, de skal sette i gang fødselen lørdag morgen :( Jeg klarer ikke å forestille meg hvor jævlig det må være å skulle føde to barn man vet er døde - og som har vært det i flere dager.....og hvordan det må være å skulle gå de neste dagene i møte, med vissheten om hva som skal skje :(
Livet er faenmeg ikke rettferdig, altså! Men, får håpe de finner styrke og mot til å prøve igjen, hun er jo bare 22 år, og det burde være muligheter for at det går bra en annen gang :) Hun er jo selv tvilling og mistet sin søster under fødselen, hun bor i et fremmed land, langt, langt vekk fra sin familie, og så skjer dette...... Nei, jeg har ikke ord......
Så uendelig trist, det må være noe av det verste man kan gå gjennom, Føde sine døde barn. har tvillinger selv, så dette var tungt å lese.
SvarSlettDu skal ikke klandre deg selv, Flippy. Du hadde en helt naturlig reaksjon pga mange nederlag i egen prøveverden, og ønsker vel langt i fra at barna skulle dø.
SvarSlettAt barna er døde er uansett hva man har tenkt og gjort helt meningsløst, trist og vondt. Håper de har folk rundt seg som kan hjelpe dem gjennom dette. Send en melding e.l. og si at du tenker på dem, det varmer mer enn folk tror!
Klem fra esme
Ja, jeg har sendt meldinger, og jeg har også bedt de om å se barna, stelle dem, ta bilder, få hånd/fotavtrykk hvis ikke sykehuset gjør det automatisk......og så forberedte jeg dem på at barna nok ikke er helt 'ferdige', at de kanskje ikke har åpnet øynene og at huden er veldig tynn - de hadde ikke fått noen info fra sykehuset om hva som skulle skje, bortsett fra å møte opp i morres og at det skulle settes i gang...... jeg ba dem også å sette seg ned og skrive liste over det de lurte på, for det er sikkert ikke lett å huske alt midt oppi det hele..... Og, jeg må jo takke deg, Esme, for jeg har lært mye av å følge bloggen din *klemmer på* så jeg håper at jeg har hjulpet eksen og kona litt på vei ihvertfall....de er midt oppe i det nå - datter'n sa i går at de skulle reise kl 8 i dag tidlig.....
SvarSlett