Ja, det kan man trygt si, at det går opp og ned om dagen... Fortsatt har jeg ikke fått noe klart svar på brøyting til huset mitt, så jeg tør ikke kjøre nedover med flyttelass, bare for å finne ut at jeg ikke får kjørt fram til huset...har ikke begynt å pakke enda, skal jo bare ha med det mest nødvendige til å begynne med, og det er jo stort sett i bruk...De store tingene trenger jeg hjelp til å flytte, og jeg har fortsatt en del ting igjen som må ut av huset jeg skal inn i, så håper huseier svarer meg i dag...
Så til historien om Egypt, det er vel der det meste som går ned om dagen ligger... Jeg var nok hardere rammet enn jeg trodde, gitt! Det har jo aldri vært mer enn flørt på chatten på FB og på Skype fra vi kom hjem, men jaggu kan man føle mye bare der... Når man blir overøst med gode ord, store ord og lovnader, og man ikke akkurat er bortskjemt med det fra før, ja så går man på, som ei flue på syltetøy, hehe. Det var liksom så klart at dette skulle bli noe, uvisst hva, og man kan jo ikke vite hva man føler før man ser hverandre irl, men nettopp derfor var jo forventningene skyhøye til denne turen...endelig skulle vi få et klart svar!
Og nedturen ble desto større, når det kom en melding på chatten forrige uke: "i just want to tell you that i have a girlfriend, i love her so much" og så koblet han fra chatten og svarte ikke på noe mer... Dagen etter sletta han både meg og familien på fb, og dagen etter der eller no så sletta han meg fra Skype også :-o Han sendte meg en mail og spurte om jeg kunne flytte reisen min, siden han måtte være hos sin syke mor i Kairo og ikke visste om han var hjemme når jeg kom, men så ble det stille der også...
Så, da satt jeg her da, med billett tur/retur Hurghada, ikke fikk jeg avbestilt uten å tape minst halvparten av det jeg har betalt, ikke hadde jeg noen å ha med meg, ikke kjenner jeg noen der - det virka så håpløst :( Flere skulle sjekke om de kunne bli med, men fortsatt er jeg alene (så er det noen der ute som har lyst og mulighet til å bli med som reisefølge - bare rop ut)...
Nå har jeg bestilt meg hotell i Hurghada, så tur blir det uansett, og ikke er det noen fare for å møte på han luringen heller, for han bor 3,5 time unna der - og er han i Kairo er det over 6 timer unna :) Men - det ligger en liten klump i magen fortsatt, og tankene er nok mer hos han enn jeg liker... Ikke det at jeg noen gang ville hatt mer med han å gjøre, men bare det faktum at HAN dumpa MEG - det har jeg aldri opplevd før, å bli dumpet av en mann, så jeg skal vel ikke klage, hehe, og jeg skjønner nå hvordan de mennene jeg ikke har følt rett for, har følt det når jeg har sagt i fra. Men, å dumpe meg på den måten, ikke gi noen forklaring what so ever, det plager meg! Jeg skulle gjerne hatt en forklaring... Det går vel over etterhvert, og da kommer vi inn på den store oppturen i det hele :-D
Det var en mann som tok kontakt med meg på FB for snart ett år siden, han bare kommenterte profilbildet mitt, og etter det har det blitt litt prat fram og tilbake om vær og vind - og selvfølgelig noen komplimenter ;-) Han var en av dem som vurderte å bli med til Egypt, men han kunne dessverre ikke :( Men, så har vi da funnet tonen, det har blitt mye chatting og sms fram og tilbake de siste to ukene, det har eksalert litt, kan man si, hehe, og her om dagen møttes vi til en frokost-lunsj-kaffe-date - og jeg ble ikke skuffa, for å si det sånn <3 Han var akkurat sånn jeg trodde han skulle være, bare enda bedre (han minner meg så mye om en ungdomskjæreste, som er en av mine beste venner i dag, uten romantiske følelser altså)!!! Det har blitt mer flørting siden da, og vi skal garantert treffes igjen, det blir så klart lettere når jeg har flytta, for da er han bare et par mil unna :)
Det eneste som forstyrrer litt, er den egypteren som ikke vil forsvinne ut av systemet mitt... Jaja, han forsvinner vel etterhvert, jeg regner ikke med å få noen forklaring, så han skal ikke få ødelegge livet mitt heller! Når jeg sms'er og chatter med daten min, så tenker jeg jo ikke på egypt i det hele tatt, så får satse på å flørte enda mer :-D
Ja, sånn er altså ståa her, jeg er egentlig veldig glad og fornøyd om dagen, jeg ser framover og gleder meg til å komme inn i huset mitt, det føles så unaturlig å bo på gutterommet til eldstemann, sitte i stua og se tv, spise og forholde seg til en eks hver dag - selvom det ikke er noe problem altså, det er jo ingen forskjell fra hvordan det har vært de siste årene, bortsett fra at vi ikke har på oss ringer og ikke sover i samme seng, det andre er jo det samme :)
Unga gleder seg også til å flytte, de vil bort herfra så fort som mulig - har dårlig samvittighet overfor dem, at jeg lot det gå så langt før vi flytta, men gjort er gjort, og spist er spist, håper de ikke er "skadet" for livet...eller, minsten har jo et arr for resten av livet da, men det vil forhåpentligvis blekne med årene, og da vil han kanskje ikke tenke så mye på det som skjedde :( Håper ikke han tenker for mye på det ihvertfall, han sier ikke no og jeg vil ikke mase med det...
Jeg vil ikke haste inn i noe nytt forhold, jeg kjenner sjøl at jeg har håndbrekket på nå, lærte noe av egypt-flørten ihvertfall...samtidig er det jo en balansegang med hvor mye eller lite oppmerksomhet man skal bruke på en flørt også - det kan jo være ekte kjærlighet, og det er bare en måte å finne det ut på ;-) Jaja, selvom jeg fyller 40 om få dager, så har jeg forhåpentligvis mye igjen av livet, så det haster ikke såååå mye heller, tiden vil vise og gi svar, så skal jeg holde hjertet mitt åpent for alle muligheter!
Nå er første pri å komme seg i nytt hus, så er det en uke ferie - og så kan jeg begynne å tenke på resten av livet :) Jepp, det var en kort (litt lang, da) oppdatering herfra - jeg har det altså egentlig veldig godt om dagen, selvom noen skygger er litt større enn jeg trodde, men dagene blir lengre, sola blir sterkere - og dermed vil skyggene bli både svakere og mindre og livet mitt vil bli strålende bra <3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar