Litt om Schäferen!

Navnet schäferhund stammer fra det tyske ordet schäfer, som betyr sauegjeter. Rasen oppsto etter kryssavl mellom det man trodde var ulike tyske fårehunder og collie, utført av rittmester Max von Stephanitz på siste halvdel av 1800-tallet. Han ønsket å skape en dugelig brukshundrase, noe han må kunne sies å ha lykkes med.

Moderne forskning med DNA har imidlertid vist at fårehunder ikke kan ha dominert avlsarbeidet Stephanitz utførte, for schäferhundens nærmeste slektninger er beviselig molossere. Schäferhundens nærmeste slektninger er raser som newfoundlandshund og fransk bulldog. Også bullmastiff, rottweiler og flere andre molossere er forholdsvis nære slektninger, mens fårehundslinjene er svært beskjedne (trolig collie og/eller en belgisk fårehundvariant som tervueren og/eller malinois).

Antagelig var dette i utgangspunktet en gårdshund, som virkelig fikk vist sine egenskaper under første verdenskrig.

Den første schäferhunden i Norge kom trolig i 1910, importert fra Tyskland av overkonstabel Braaten. Dette var ei tispe med det klingende navnet Bella Zahne. Den første hannhunden skal ha kommet hit fra Danmark og het Fluks. Den ble politihund i Asker og siden parret med Bella Zahne. De danner således en genetisk grunnstamme for flere av dagens norskoppdrettede schäferhunder.

For en iakttager skal førsteinntrykket vise et bilde av stor styrke, intelligens, utholdenhet og den skal være velproposjonert og balansert i hvert henseende. Det skal tydelig bevises på den måten den beveger seg at dette er en sunn sjel som lever i en sunn kropp. Hunden skal være lett og hanskes med og skal kunne tilpasse seg. Den må vise mot og temperament, og når det er nødvendig kunne forsvare eier og dens eiendeler med nebb (tenner) og klør. Den må være villig til å angripe hvis det blir beordret, men den skal forøvrig også være et trivelig og pålitelig familiemedlem. Spesielt skal den være vennlig mot barn og andre dyr. Den ideelle hunden har et preg av kvalitet, verdighet og respekt, noe som krever selvsikkerhet. En schäfer skal ha gode nerver, være oppmerksom og villig til å vokte, trofast og modig.

Schäferhunden er en meget allsidig brukshund, som i dag benyttes som alt fra lavine- og ettersøkshund, til politi- og militær tjenestehund med en rekke ulike oppgaver. Den er også en meget populær familiehund som egner seg bra til både trekking av pulk, agility, kløving og andre former for hundesport. Schäferen er en ekstremt intelligent og vanligvis pålitelig hund. Hvis unghunden får korrekt og tidlig trening, kan de utvikle seg til å bli lydige og trofaste arbeids-og familiehunder. Schäferhunden er en selvsikker, modig, oppmerksom og godlynt hunderase som passer godt for folk og familier med noe erfaring og som har en sportslig eller bruksmessig innstilling. Den trenger dressur, oppgaver og utfordringer for å trives maksimalt, og egner seg dårlig som «hjemme-alenehund» i en leilighet.

Hannene blir normalt 60-65 cm i skulderhøyde og veier 30-40 kg. Tispene blir ca. 5 cm lavere og veier ca. 22-32 kg.