Her er pusene våre - alle av noe ukjent opphav, men en av dem er skipskatt =)
Litt fakta om katten:
Skipskatt er en betegnelse på katter med polydaktyli, dvs. flere enn det normale antallet tær (18 – fem på forpotene og fire på bakpotene).Polydaktyli er en arvelig defekt og genet må finnes hos begge foreldrene.
Katter med denne misdannelsen, blir av enkelte oppfattet som en egen rase. Misdannelsen forekommer hyppigere blant enkelte raser, bl.a. hos Maine Coon. Tilstanden volder normalt ikke kattene besvær, men det kan oppstå problemer med innvokste klør dersom klørne ikke stelles regelmessig.
Utstilling av og avl på katter med polydaktyli forbys av de fleste katteorganisasjoner, f.eks. Norske Rasekattklubbers Riksforbund (og moderorganisasjonen FIFé). FIFé motiverer ikke forbudet med eventuelle helserisikoer, men med at man ikke skal oppfordre til innavl av rasekatter av rene popularitetshensyn. Heller ikke i USA tillater de fleste katteorganisasjonene utstilling av polydaktyle katter. Unntaket er The International Cat Association, som tillater polydaktyli hos Pixie-Bob.
I USA er det en koloni med polydaktyle katter nær Ernest Hemingways hjem i Key West, en koloni hvor forfatteren selv tok vare på vanskapte katter av medlidenhet.
En DNA-studie gjengitt i en artikkel i BBC og National Geographic News tar oss et skritt nærmere kattedyrenes opprinnelse. Analysene antyder at dagens moderne katter fikk sin opprinnelse i Asia for omkring 11 millioner år siden.
Den første grenen som oppsto var i følge den nye teorien Pantherinae (panterlinjen), tett fulgt av en gruppe bestående av baykatt, asiagullkatt og marmorkatt (baykattlinjen). Studien mener også å kunne bevise at de moderne kattenes progenitor utvandret fra Asia til Afrika for omkring 8 millioner år siden. Der skal ei afrikansk linje med karakal, afrikagullkatt og serval ha oppstått (karakallinjen). Denne skal siden ha ført til dannelsen av ozelotlinjen. Studien antyder også at katten krysset Beringstredet til Nord-Amerika for omkring 8 millioner år siden, og beveget seg sørover mot Sør-Amerika, via den panamaiske landbrua.
Den siste linjen som dannet seg var den såkalte tamkattlinjen, som inkluderer de små villkattene. Tamkatten oppsto fra minst fem forskjellige individer i denne linjen. Dette støttes også av annen ny forskning, for eksempel Driscoll m. fl. Forskerne hevder også at det er trolig at (alle) tamkattens linjer var latente i villkatten for 70 000-100 000 år siden. Om dette skal legges til grunn må tamkatten klassifiseres som en variant av afrikansk villkatt, noe den blir i dag. Om derimot afrikansk villkatt klassifiseres som en egen art, slik noen har hevdet at den bør, må tamkatten klassifiseres som en underart.
I systematikken blir tamkatten også av og til oppført som Felis catus, men en slik beskrivelse indikerer at den er en egen art, noe moderne forskning har fastslått at den ikke er. I juni 2007 slo Cat Genome Project fast at tamkatten har felles aner med afrikansk villkatt som dateres 131 000 år tilbake i tid. Dette betyr imidlertid ikke at tamkatten oppsto da, men kun at en av linjene som førte fram til tamkatten kan føres så langt tilbake i tid.
Tamkatten har en langstrakt og smidig pelskledd kropp, med en forholdsvis lang hale og et rundt hode med svært bevegelige stående ører. Anatomien er svært smidig. Ørene, som er et viktig signalinstrument katter i mellom, beveges uavhengig av hverandre, av 32 individuelle muskler. Lemmene er middels lange i forhold til kroppen og ender opp i små potekledte runde føtter med tær utstyrt som har inntrekkbare kvasse klør.
Pelsen kan være lang, semi-lang eller kort og den finnes i et utall farger og tegninger.
Kattene har også utviklet en form for kommunikasjon som baserer seg blant annet på lyder, berøring, lukt og kroppsspråk.
Lydene har vært gjenstand for studium gjentatte ganger, og det er etablert at kattens mjauing har forskjellig betydning i forhold til trykk. I tillegg til mjauing kan katten knurre, male og lage en rekke andre lyder.
Berøring består i hovedsak av slikking eller stryking av et annet individ. Som oftest betyr dette enten trøst, da fra mor til kattunge, eller underlegenhet. Nesekontakt og snusing er tegn på tillit, fordi det indikerer en ubeskyttet nese.
Lukt er som oftest knyttet til feromoner katten bruker til å markere områder, enten for å vise sitt revir eller leveområde, eller for å markere at katten nylig har vært her. Kattens markering kan foregå gjennom kjertler i kroppen eller gjennom urin og ekskrementer. Som oftest er urinering og ekskrementer forbeholdt utemarkering, men dette kan forandre seg dersom katten føler seg truet. Katter legger seg ofte oppe i eierens klær dersom de er komfortable med denne, fordi klærne lukter av eieren.
Kroppsspråk brukes ofte for å markere klare følelser. Det er i hovedsak fire steder en katt kan markere oppførsel på, ved ørene, ansiktet, kroppen og halen. Ørenes posisjon er i hovedsak delt inn i om de er forover og nedover(defensive) eller bakover (offensive). Øyekontakt er også viktig, og stirring uten blunking er som oftest et truende signal. Høy rygg indikerer også frykt og forsvarsmekanisme, mens når kattene «logrer» med halen er den utilpass. Kattens kroppsspråk er derfor som oftest markant forskjellig fra hundens, da ører som ligger bakover, lavt hode og høy bakpart hos hundene ofte kan bety underkastelse, mens de samme trekkene hos en katt ofte betyr frykt og defensiv-aggressiv positur.
Domestiseringen av katt startet for ca. 9000 år siden, da mennesket gikk fra å være samler til å bosette seg og dyrke jorden. Katten ble sett på som et skattet nyttedyr som holdt gnagere borte fra korn- og matlagre. I Egypt oppstod en rik kattekult som varte i århundrer. Katten var hellig, ble etter døden balsamert og ført til spesielle gravplasser. Godt bevarte kattemumier finnes i museene verden over. Tamkatter kom antakelig til Europa med etruskerne, til Norden kom de ca. år 1000. Siden ca. 1850 har de vært gjenstand for selektiv avl og oppdrett, korthårede og langhårede raser er videreutviklet, og nye fargevariasjoner fremkommer stadig.
Tamkatter kan deles inn på mange måter. I dag er det mest vanlig å skille mellom skålte alminnelige huskatter (katter som formerer seg fritt) og rasekatter (katter som formerer seg med menneskelig assistanse). Videre deler man gjerne disse inn som korthårede og langhårede individer, samt kjønn. Rasekatter deles videre inn i katteraser og varianter.
Tamkatten veier normalt 2,5–7,5 kg når den er i god trim, selv om enkelte rasekatter kan bli mye større.Tamkattens levetid varierer, men det er ikke uvanlig at huskatter blir 15–20 år gamle. Som alle kattedyr, unntatt gepard, har også tamkatten klør som kan trekkes inn.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar