Datter'n min!

Jeg snakka på telefonen søndag, og da fortalte jeg om det siste fryseforsøket og at det ikke gikk :( Så nevnte jeg at vi kanskje skulle til Haugesund, og at vi burde ha gifta oss og bare ønska oss penger, sånn at vi har råd til det :) Noe av dette har selvfølgelig datter'n snappa opp, og jeg så hun begynte å skrive en huskelapp......

Da jeg var ferdig i telefonen ba jeg om å få se på lappen, men det fikk jeg ikke lov til....men, jeg hadde sett at det sto noe om bryllup og samle inn penger :o Jeg sa at hun ikke skulle samle inn penger til dette, og at det ikke var hennes ansvar - da begynte hun å gråte og løp opp på rommet sitt :S Etter en stund kom hun ned igjen, da hadde hun revet lappen i små biter og var kjempelei seg...... Hun ville jo bare hjelpe <3 <3 <3 Lille, nydelige jenta mi, ville så gjerne at vi skal få Lykkeliten, og ville gjøre sånn at vi hadde råd til å prøve mer :)

Selvfølgelig blir jeg glad for at hun engasjerer seg, men, jeg blir også veldig lei meg for at hun skjønner så mye...... Det er ikke så lett å forklare en 11-åring hvordan alt dette henger sammen. Hun var sint på Ullevål for at de ikke har gjort så vi har blitt gravide, og hun ville anmelde dem for å ha holdt oss for narr! Huff, barna skal jo ikke bekymre seg for sånne ting!!! Men, jeg synes ikke det er riktig å holde alt skjult for dem heller.....selvom gutta ikke engasjerer seg på samme måte, da :)

Det tok et par timer å få roa henne ned, men hun er fortsatt lei seg for at jeg 'ikke vil ha hennes hjelp' som hun sa...... Klart jeg vil det, men hun kan hjelpe på så mange andre måter :)

Det varmer et mammahjerte å ha omtenksomme barn altså, da har de ihvertfall fått inn noen gode manerer og er ikke altfor egoistiske <3