Du må få deg en utdannelse - ellers ender du som kassadame på Rimi...

Er det virkelig sånn fortsatt, at foreldre "skremmer" unga sine med dette? Og, hvorfor i all verden er det så ille om man velger å jobbe i butikk?

Jeg blir lei meg, når jeg hører sånne kommentarer, at man skal lære opp unga sine til at visse yrker er bare for late og evneveike folk :( Jeg trodde helt ærlig at vi var kommet lenger i 2011, enn å rakke ned på visse yrkesgrupper...

Det er nemlig ikke lenge siden jeg fikk kommentaren slengt i trynet (fra et barn), at å jobbe i butikk var da ingen jobb å skryte av, man trengte jo ikke utdannelse for det, så å i det hele tatt kalle det et yrke var vel å ta i :-o Jeg skulle gjerne sett det samfunnet som funka uten kassadamer, renholdere og renovatører f.eks, hva skulle alle de med årevis av utdannelse og høye studielån gjort, om disse yrkene forsvant? For jeg kan ikke tenke meg at de ville gjort jobben sjøl :s

Da jeg var liten, hadde jeg et stort ønske - det var å sitte i kassa i en butikk (ja, også skulle jeg bli frisør, pop-stjerne, brannmann, politi og lege så klart), vi lekte ofte butikk, jeg og vennene mine, vi laget oss kasser og butikker, stablet opp liksomvarer, laget lekepenger, satt der med kalkulatoren og brukte den som kasse - jeg VISSTE at jeg ville elske en sånn jobb :)) Men, vi fikk stadig høre at vi måtte ta oss utdannelse, ellers endte vi opp som kassadamer på Rimi - men jeg forsto aldri hvorfor det var et skjelsord? Og det forstår jeg faktisk ikke enda, så jeg må være blandt de evneløse som jobber i butikk jeg da, som ikke har forstått at det er det ultimate lavmål...

Man trenger kanskje ikke høyskole for å jobbe i butikk (men det finnes faktisk det også), man får kanskje ikke kjempestore studielån man kan briefe med, men det er mye som foregår der som "vanlige" folk ikke vet noe som helst om... Og, man har faktisk et ganske stort ansvar også, når man jobber i butikk - ikke bare har man ansvaret for alle varene, alle pengene og utstyret, men man har også ansvar for alle kundene som er innom - og de er fra alle samfunnslag :)  Det er ikke noe krav at man har utdannelse for å jobbe i butikk, selvom det finnes mange og gode utdannelser innen det faget også - men, uansett hvor flink man er faglig, så kommer man ikke langt uten medmenneskelighet og serviceinnstilling - og de to tingene kan man ikke lære på noen som helst annen enn livets skole :) En person som går ut av skolen med bare toppkarakterer, behøver ikke å være god i yrket sitt likevel, om man mangler fullstendig sosiale og empatiske evner ;-) Vi har vel alle vært borti legen eller læreren f.eks som kan faget sitt ut og inn, opp og i mente, men likevel ikke har den fjerneste anelse om hvordan man oppfører seg sammen med og behandler andre mennesker?

Jeg er stolt av å jobbe i butikk, jeg er stolt av den jobben jeg gjør, jeg går hjem etter hver vakt og vet med meg selv at jeg har gjort det beste jeg kunne - og at jeg kanskje har gjort dagen bedre for noen, ved å være akkurat der jeg var og den jeg er, akkurat da! Og, jeg vil respekteres for det valget jeg har tatt, som jeg har valgt ut i fra trivsel og ønsker - ikke fordi jeg ikke KAN gjøre noe annet, eller fordi jeg ikke GIDDER å gjøre noe annet - men rett og slett fordi jeg ELSKER det jeg gjør :)

Det er jammen på tide at folk får hue ut av ræva, og innser at ALLE er like mye verd, enten man har en fin tittel før navnet sitt, eller man ikke har det :)) Alle må vi ha mat og andre varer, alle går vi på do og trenger noen til å forvalte det vi gjør der, alle har vi søppel som må fjernes - det er bruk for alle i samfunnet, og unga mine skal ihvertfall lære hjemme at de ikke skal tråkke på noen :)

Så klart er det bra at noen velger å bli leger, advokater, lærere, ingeniører osv, men de er ikke mer verd i samfunnet enn kassadama på Rimi eller søppelkjøreren og vaskedama :) Og hvorfor skal jeg ta en lang utdannelse, opparbeide meg studiegjeld, lære noe jeg ikke har interesse for - bare for å få en jobb som har status? Og hvem er det som skal bestemme hva som har høy og lav status i samfunnet? Det er jeg som skal gå på jobben min og trives med det jeg gjør, og siden alle er forskjellige, så trives man med forskjellige ting. Jeg går heller på en jobb jeg koser meg, og tjener kanskje litt mindre enn mange andre, enn å grue meg hver dag til å gå på en jobb jeg ikke vil ha, men tjener fett på :) Og, dessuten så tjener man faktisk relativt godt i butikk i dag ;-) Så, de som surver over at de tjener for dårlig etter å ha tatt en såååå lang utdannelse - vel, det er ikke de butikkansatte sin skyld at de blir mer verdsatt for den jobben de gjør, enn de som mener de burde få mye mer for sin jobb...men det er kanskje et hint om at arbeidsgivere i ulik grad viser sine ansatte at de blir satt pris på og at den jobben de gjør faktisk er viktig nok til å få skikkelig betalt?!

Er man bare opptatt av penger, så utdanner man seg ikke til sykepleier - da vet man jo at man ikke blir millionær, det er for dumt å komme etterpå og liksom bli overrasket over at lønna er som den er ;-) Når det er sagt, så får man så uendelig mye annet igjen om man jobber som sykepleier da, noe som ikke penger kan måle seg med, og sånn er det vel i mange andre yrker også!

Jeg kommer til å oppmuntre unga mine til å ta seg utdannelse, men å skremme dem med at de ender opp som kassadame/mann på Rimi - DET kommer jeg aldri til å gjøre! De skal få bli akkurat hva de vil, og så lenge de gjør jobben sin skikkelig, og helst liker det de gjør, så kommer jeg alltid til å støtte dem og være stolt av dem - så det så :-D

Ps. Og at Rimi ble brukt her, er bevisst fordi den tiden jeg gikk på ungdomsskolen, så var det akkurat det navnet som alltid ble brukt i denne sammenhengen ;-) Innlegget gjelder selvfølgelig for alle slags butikker!