lørdag 25. juni 2011

Surrogati - et overgrep mot barnet?

Kjenner jeg ble VELDIG provosert av leder-artikkel i VG i dag!

Det gikk i hovedsak på at skribenten mente en surrogatmor er biologisk mor, fordi hun har delt blodomløp med barnet i graviditeten, og det ble liksom ikke nevnt at egget kunne være annet enn donert... Er det seriøst mulig å være så sneversynt er min første tanke... At det ikke er lov å donere egg, men sæd i Norge, er en hån i seg selv synes jeg! En hån mot alle de kvinner som ikke har egne egg - det være seg pga sykdom eller medfødt.

Det ble lagt frem som at det er et overgrep mot barn å bruke surrogat, fordi barnet tas fra sin identitet? Noe så tullete! Det ble visst vanskelig å finne ut hvem barnet hadde arvet sine særtrekk fra, fordi det ikke kunne relateres til andre slektninger - HALLOOOOO?!?!?!?! En surrogat er en surrogat, og ikke en eggdonator! Barnet arver ikke noe som helst fra en surrogat, dersom hun ikke også har donert egg...

Jeg mener at surrogati er en flott ting, og jeg mener at de som ønsker å benytte seg av dette tilbudet burde få det i Norge også :) Og i artikkelen ble det ikke nevnt med ett ord, de tilfellene (og det er vel de fleste) hvor man bruker mors egg, fars sæd og en fremmeds livmor - genetisk er da barnet kun et resultat av mors og fars dna - hva er da problemet? At man må forklare barnet en gang i fremtiden at det ble båret frem i en annens mage? Det blir da ikke mindre genetisk avkom av sine foreldre av den grunn?

Mange adopterte opplever å aldri finne sitt biologiske opphav - men adopsjon er likefullt lovlig, også i Norge! Hvorfor kan ikke surrogati også bli lovlig - eller eggdonasjon? Jeg klarer ikke å se det negative i dette, om de som er surrogatmødre gjør det frivillig, og de som benytter seg av det også gjør det frivillig...hva er da problemet?

Det ropes stadig om at det fødes for få barn i Norge, men det er ikke mangel på foreldre som ØNSKER seg barn, men problemet er at mange trenger hjelp til å lage dem - og det er ikke billig i Norge, om man ikke får det til på de tilmålte tre forsøkene i det offentlige :( Det politikere burde ta med i beregningen der, er jo at når man blir gravid på naturmåten, så tar det i gjennomsnitt mye lenger tid enn tre sykluser for å få det til å klaffe, så ivf burde utvides til å gjelde ihvertfall opptil 7 ganger - eller helst 12 ganger, som jo er et års sykluser, forskning viser jo at over 90% av de som prøver å bli gravide blir det i løpet av ett år når man gjør det "in natura"! Hva har fått politikere til å mene at man trenger mindre tid når man må bruke ivf? Da finnes det jo som regel en grunn til at man må velge dette, ellers ville man vel vært en av de 90% som fikk det til på egenhånd da? Noe som igjen tilsier at man faktisk burde få MER enn 12 forsøk når det finnes en medisinsk grunn til å motta hjelpen ;-)




Det finnes kvinner som ikke har livmor, selvom de har normalt fungerende eggstokker, hvorfor skal de ekskluderes fra å bli biologisk mor? Teknologien finnes der, til å hente ut egg og befrukte dem, men det finnes ikke rugekasser for mennesker - MEN, det finnes surrogatmødre :) Så ropes og skrikes det om at man kan jo adoptere - vel, det er ikke alle som KAN adoptere, flere og flere giverland har strenge krav, og det er heller ikke alle som ØNSKER å adoptere, nettopp fordi man ønsker seg biologiske barn...

Det finnes også kvinner som ikke har egg, men de har livmor, hvorfor skal ikke disse kunne bære fram et barn vha et donoregg og sin manns sæd? Det er jo ikke noe problem å få lov til å bære fram et barn vha egne egg og donorsæd... Jeg skjønner ærlig talt ikke hvorfor det skal forskjellsbehandles på en så viktig sak?

Argumentene om at alle barn har rett til å vite sitt biologiske opphav, det er da ikke mer vanskelig å gjennomføre det med donoregg eller surrogati, enn donorsæd - en mor blir ikke biologisk mor, selvom hun låner ut livmoren sin - en biologisk mor er hun som har gitt sitt egg, delt sitt dna, samme hvor fosteret har fått næring den første tiden... Noen barn blir født så tidlig at de ligger lenger i kuvøse enn i morens livmor - men ingen har da noen gang påstått at det er kuvøsen som er barnets biologiske mor av den grunn?

Huff, jeg hadde så mye jeg skulle si om denne saken, når jeg satt på jobben...men, nå som jeg har pc'n foran meg, så forsvant det gitt :(

Det er kanskje ikke en menneskerett å få barn, det er en menneskerett å ha foreldre - men uansett, så lenge teknologien og mulighetene er til stede, så kan jeg ikke skjønne at det kan bli feil å bli foreldre vha surrogati, eggdonasjon eller sæddonasjon, selvfølgelig under forutsetning av at alle de involverte gjør det frivillig og vet hvilken risikoer de løper :)

3 kommentarer:

  1. Jeg er nok ganske så uenig med deg. Jeg er imidlertid heller ikke enig i artikkelen du refererer til, men legger meg kanskje midt mellom dere.

    Jeg er ufrillig barnløs etter en kreftoperasjon for mange år tilbake. Jeg skal ikke bli biologisk mor rett og slett. Dette er jeg innforstått med. Jeg har imidlertid barn. Jeg er deres mor. Jeg har både adoptert og tatt til meg fosterbarn. De kaller meg deres mamma.

    Jeg mener surrogati strider mot alle moralske og etiske prinsipper. Du finner sikkert en og annen surrogatmor som gjør dette av idealisme, men de er unntaket. Formålet med det er stort sett økonomisk. Det er trist å høre om surrogatmødre i India som må være hele svangerskapet på 9 måneder borte fra sine egne barn og fra sin ektemann. De må også være der en stund etter fødselen. De får mindre penger for jobben som rugekasse enn de var forespeilet og de får ofte bare 1/8 - 1/10 av pengene som ble betalt i utgangspunktet av den norske pengesterke kvinnen/mannen som så gjerne ville bli mor/far. Er dette riktig? Er det et slikt samfunn vi vil ha? Jeg vil nemlig ikke det.

    Jeg mener barn har rett til en identitet. De har rett til å vite hvem som er deres biologiske foreldre. De vil vite hvorfor de har så rar nese. De vil vite om de har arvet keivhendtheten av sine foreldre. Genene våre former oss til å være slik vi er, selv om også miljøet er viktig i hvordan vi til slutt blir. Det er imidlertid ikke å legge skjul på at mange barn som er laget ved sæddonasjon sliter med identitetskriser. I følge en artikkel til Jesper Juul er det 50 % av barna som sliter med dette. Et veldig høyt tall. Mitt adopterte barn har ikke møtt sine foreldre. Det har imidlertid en by å forholde seg til. Det har fått et navn på sine foreldre. Akkurat nå er det nok. Kanskje kommer vi til å grave mer i historien til barnet etterhvert for jeg ser hvor viktig dette er.

    Jeg tror Tore på Sporet skal være glad for at han er pensjonist den dagen alle barn av sæd- og eggdonasjon ønsker å vite hvem som er opphavet sitt. I sin jobb med å finne biologiske foreldre til adoptivbarn har han ikke et regelverk som sier at han ikke FÅR vite hvem foreldrene er. NOEN SINNE!

    Jeg kunne skrevet flere sider om temaet, men avslutter her.

    Og jeg ønsker dere lykke til videre i jakten på kjærlighetsbarnet!

    SvarSlett
  2. Det er 02.12 igjen... Våkennatt pga urolig barn i natt... Jeg skrev noe i innlegget som må ha blitt slettet... Det er at en annen årsak til at jeg er imot surrogati er at dette har utviklet seg til en kynisk industri med enorm makt og mye penger. Det er bakmenn som driver dette og det drives ikke med ideologi. Det drives av kapitalisme! Dessverre er norske kvinner og menn villig til å være med på å finansiere dette... Sånn! :-)

    SvarSlett
  3. Jeg er selvfølgelig ikke uenig i at ingen skal utnyttes i surrogat-sammenheng, og om det hadde blitt lovlig i Norge, så ville jo ikke de tilstandene bli aktuelle :)

    Jeg har også sagt helt siden jeg fikk mitt første barn, at hadde det vært lov, så skulle jeg gjerne vært surrogat for andre, for at de skulle få oppleve å få egne biologiske barn :) Jeg ville gjort det gratis, kun for å oppleve den gleden å kunne bidra til noe så viktig for noen andre :) Kanskje er det at jeg er adoptert sjøl en grunn til at jeg synes biologi er viktig? Det å kunne ligne på noen, det å ha knagger å henge ting på?

    Og et barn som er laget av mors egg og fars sæd vil ikke få noen identitetskrise om det har ligget i en annen dames livmor? Jeg er selv adoptert, jeg har selv funnet mine foreldre - dog rakk jeg dessverre aldri å møte min biologiske mor :(

    Jeg tar avstand fra de som utnytter svake og forsvarsløse mennesker, men igjen, det er jo fordi vi ikke har muligheten her i landet... Det er kommet for å bli, uansett hva man måtte mene, så hvorfor ikke legalisere det og beholde kontrollen i stedet for at de kyniske lever godt på det, det måtte jo være det beste både for mor, far, surrogat og barnet?

    Tusen takk for at du deler, Anonym - det setter jeg kjempestor pris på! Og du er også heldig som har fått adoptere - min mann og jeg har ikke den muligheten, dessverre, det er for mange krav vi ikke fyller :( Håper det urolige barnet har det bedre nå, det gjør vondt i et mammahjerte når barna ikke har det bra... Jeg så ikke innleggene dine før nå, så vet ikke hvorfor det var noe som manglet? Kanskje man bare har et visst antall tegn i en melding?

    SvarSlett