Nei, det er ingen menneskerett å få barn - MEN, jeg mener det er en menneskerett å få prøve, få gjøre alt som er mulig å gjøre, få benytte seg av de midler som finnes! Det finnes ingen garantier uansett...dessverre...
For alle dyrearter, derfor også mennesker, har reproduksjon til all tid vært en av hensiktene med vår eksistens. Hvem skal da bestemme hvor, når og hvordan vi gjør dette? Så lenge teknologien er tilgjengelig, hvem skal da legge føringer for hvem som kan benytte den, og på hvilket grunnlag? Skal det biotekniske ligge til grunn, skal det personlige ligge til grunn, skal økonomien ligge til grunn, skal seksuell legning eller sivilstatus ligge til grunn?
I 2011 finnes det mange muligheter for å bli foreldre, man kan ha sex med partneren sin og bli gravid - det er jo den eldste måten å gjøre det på, men dessverre for stadig flere, en vanskelig eller umulig måte å gjøre det på :( Mange møter ikke den partneren de ønsker barn med, før alderen har satt sine spor og vanskeliggjør prosessen, noen møter aldri den partneren de ønsker seg barn sammen med, noen finner ut at de ikke ønsker en partner av motsatt kjønn og derfor ikke kan få barn på denne måten - men det er håp, for alle!
De metodene som er godkjente og blir brukt i Norge er:
Ivf - In vitro fertilisation - tidligere kalt prøverør.
Icsi - Intra Cytoplasmic Sperm Injection - man injiserer sædcellen direkte inn i egget
AIH - Artificial insemination husband - inseminasjon av mannens sædceller direkte i kvinnens livmor
AID - Artificial insemination donor - inseminasjon av donorsæd
PESA - en tynn nål føres inn i bitestikkelen og suger ut væske
PESE - et kirurgisk inngrep hvor bitestikkelen frilegges, og en tynn nål føres inn i sædkanalene og suger ut væske.
TESA - en tynn nål føres inn i testikkelvevet og suger ut væske
TESE - er en operasjon hvor legen opererer ut vev fra testikkelen. Deretter åpnes testikkelveggen, og gjennom dette snittet vil man kunne ta ut deler av testikkelvevet for å lete etter levende sædceller.
Disse metodene brukes i Norge for heterofile par og lesbiske kvinner i forhold. I Norge kan ikke single kvinner få behandling for barnløshet. Mange single reiser derfor utenlands for å få utført Ivf eller AID. Homofile menn er dømt til å ikke kunne få biologiske barn i Norge, med mindre de privat finner en kvinne som er villig til å bære frem deres barn - men siden surrogati ikke er lov i Norge, så er sannsynligheten dessverre liten...
Adopsjon er den andre muligheten å få barn på, men det er jo da ikke snakk om egne biologiske barn - noe som for mange faktisk er viktig! Adopsjon er dessuten vanskelig, for det første er det mange som ikke blir godkjente som adoptivforeldre. Og, mange som er godkjente i Norge, opplever at giverlandene har så strenge krav at de likevel faller utenfor... Ikke minst er adopsjon både en lang og dyr prosess :(
Surrogati er ikke lov i Norge, men det er lovlig i mange andre land, og særlig India har blitt populært blandt norske par, siden de er vesentlig rimeligere enn mange andre land som f.eks USA. Staten har nå bestemt at de norske barna som er unnfanget med surrogat i utlandet, nå ikke skal godkjennes som foreldrenes barn her i landet - de krever stebarnsadopsjon for de barna som er biologisk bare den ene forelderen sin. Vil de også kreve stebarnsadopsjon av de barna som er unnfanget med egg eller sæddonor?
Hva mener så jeg om det å få biologiske barn?
Jo, jeg mener at så lenge teknologien finnes, så bør alle som trenger det, få benytte seg av den. Og det burde være uavhengig av sivilstatus, seksuell legning eller økonomi! Som jeg nevnte tidligere, så er det ikke en menneskerett å FÅ barn, men jeg mener det er en menneskerett å få PRØVE :) Alle argumentene om at det finnes jo så mange barn rundt i verden som trenger foreldre, er lite verd, om man ikke godkjennes som adoptivforeldre. For meg personlig, som er adoptert, var det veldig viktig å kunne få biologiske barn - det er vanskelig å forklare, og det er nok umulig for de som har vokst opp med biologiske foreldre å forstå... Det finnes single kvinner som går på "by'n" og bevisst finner seg en mann for å få hans sperm, for deretter å kutte han ut. Blir de gravide, vet de kanskje ikke engang navnet på barnets far, men det er unnfanget på en "lovlig" måte i Norge...
Jeg mener at eggdonasjon bør bli lovlig i Norge. Det er i dag lov med sæddonor, rett nok får de ikke lenger levere sæd anonymt og derfor har andelen menn som donerer gått drastisk ned - og det kan jeg forstå, det er ikke alle som ønsker å få ukjente 18-åringer på døra, som krever sin far... Jeg kan ikke forstå at det skulle være værre å ta i mot et donert egg enn donert sæd - jo, det er litt mer jobb å få ut et egg, men samtidig så gjør jo donorer dette frivillig! Jeg synes det er urettferdig at par der mannen har et problem, kan få donert sæd, utført ivf/icsi eller AID for å gjøre kvinnen gravid. Barnet er da biologisk kvinnens, mens mannen ikke er biologisk far. Kan ikke skjønne at det er værre for barnet om det var egget som var donert? Det vil ikke være vanskeligere for barnet å finne sitt biologiske opphav ved fylte 18 år heller.
Surrogati? Hmmm, jo, jeg mener at det også burde legaliseres i Norge! Hvorfor? Fordi det har eksistert surrogater i all tid, kvinner har båret fram andre par sine barn så langt tilbake man kan gå! Det finnes kvinner som er født uten livmor, men som har eggstokker og eggproduksjon - de kan altså bli biologiske mødre, men har ingen sted å bære fram barnet fra det er unnfanget og til det er født, noen har også hatt sykdommer eller har andre problemer der livmoren er sterkt deformert eller kanskje er fjernet :( Teknologien finnes, det finnes kvinner som er villige til å låne bort sin livmor de tilmålte mnd, men Norge sier nei... Det ropes og skrikes om barnets beste, om bioteknologiske og etisker regler - men, helt ærlig, får et barn båret frem i en surrogat-livmor et dårligere liv, enn et barn som f.eks er adoptert? Et adoptert barn vokser opp med foreldre de ikke har noen biologisk tilknytning til i det hele tatt, et surrogatbarn som er resultat av sine foreldres befruktede egg, vil være biologisk deres - surrogatmorens dna vil ikke finnes i barnets arvestoffer. Om man har benyttet egg og/eller sæddonor, så vil jo likevel barnet kunne finne sitt biologiske opphav på lik linje som adopterte, hvis de ønsker det når de fyller 18.
Å argumentere med at man utnytter kvinner som ikke har noe "valg", kjenner jeg at det provoserer meg. Jeg har hørt om flere som har benyttet surrogatmødre i India, de kan fortelle en helt annen historie enn det media drar fram! Og, dessuten, hvis surrogati ble lovlig i Norge, så ville man jo komme denne "utnyttingen" til livs, det måtte da være positivt for alle?
Når vi snakker om single, lesbiske eller homofile par, og hvorvidt disse skal få benytte seg av forskjellige metoder for å bli biologiske foreldre - hvorfor ikke?
Det morsomste argumentet jeg hører, er at Bibelen sier at barn skal være resultat av en kvinne og en mann, som lever i ekteskap - ærlig talt, om Bibelen og Jesus skal brukes som mal på hva som er normalt, så vil INGEN mennesker kunne bli foreldre! Maria var en mindreårig JOMFRU, hun ble gravid med en ÅND - hallo, liksom, det må da være mye lenger unna normalen enn det meste annet?
Så til argumentet om at barna vil bli mobbet - nå har det seg sånn, at barn (og voksne) blir mobbet for veldig mye annet også, så at noen kanskje vil bli utsatt for det er sannsynlig - men det er også sannsynlig at et barn, født av en hetero kvinne i et hetero ekteskap, med sine foreldre som biologiske foreldre, også kan utsettes for mobbing :( Det finnes en mulighet til å unngå denne formen for mobbing - og det er at vi voksne oppfører oss som de aksepterende, respektfulle, inkluderende og åpne menneskene de aller fleste av oss hevder å være :) Hvis vi går foran som gode eksempler, så vil barna følge etter! Hører barna hjemme, at de voksne snakker nedlatende om andre, så vil de omsette det i sin egen (fortsatt noe snevre) verden, de vil kanskje forstå deler av hva som blir sagt, og så lager de seg sin versjon av det - kanskje himmelvidt fra det de voksne faktisk snakket om...
Jeg fikk selv høre da jeg var liten, og ville leke på lekeplassen med de andre; Du kan bare pelle deg hjem, du har ikke noe her å gjøre - du er jo ikke født enda, for du er adoptert! Jeg tror ikke dette barnet hadde tenkt ut akkurat dette helt på egenhånd, men om det har hørt voksne diskutere adopsjon, så har de kanskje snappet opp litt, og så laget seg sin egen versjon av det? Så, tenk på hva du sier så barn kan høre deg - hvis du vil at dine barn skal vokse opp til omsorgsfulle og inkluderende voksne, ikke så frø som kan føre til fordommer!
Nå til alt snakket om barnets beste... Jeg mener at det må være til barnets beste å vokse opp med omsorgspersoner som elsker dem betingelsesløst, som kan gi dem trygghet, nærhet, varme, omsorg og alt de trenger i hverdagen. Om dette er en enslig kvinne eller mann, om det er et heterofilt par eller om det er et homofilt eller lesbisk par er underordnet! Omsorgpersoner må måles i kvalitet, ikke kvantitet - og omsorg er ikke kjønnsbestemt eller legningsbestemt :) Jeg må si at jeg tror det finnes mye høyere statistikk på omsorgssvikt blandt heterofile par, enn blandt enslige eller homofile/lesbiske foreldre!
Det hjelper lite at Norge har åpnet for at enslige og homofile/lesbiske kan godkjennes for adopsjon, når giverlandene ikke godtar dette - det er jo nesten som å lure folk det? Joda, vi godkjenner deg vi, men vi vet du ikke får barn, fordi ingen giverland vil gi det til dere. Man har altså på en måte, bare vedtatt en lov for syns skyld, sånn at alle skal føle seg inkludert, når man samtidig vet at noen kommer til å holdes utenfor likevel... Som mamma har jeg ingen rett til å heve meg over andre, og si at jeg er en mer verdig og mindre egoistisk person enn noen andre! Mitt høyeste ønske er at alle som ønsker det, skal få oppleve å få barn - enten de velger den ene eller den andre måten - det er barnet som er viktigst, ikke hvordan det ble laget :)
En menneskerett å FÅ barn? Nei
En mennekserett å få lov til å PRØVE å få barn? JA!
Er sivilstand og seksuell legning relevant? Nei
Er sivilstand og seksuell legning relevant? Nei
Så, la dette bli den første dagen i ditt liv, da du elsker din neste som deg selv, som du av hele ditt hjerte unner alle andre den kjærligheten du så inderlig synes at du sjøl fortjener. La fremtiden preges av nestekjærlighet, respekt, omsorg og toleranse for alle som ikke er helt som deg selv! La dette bli den første dagen på veien til et mangfold i samfunnet som alle nyter godt av! La oss alle bidra til at ingen blir mobbet, uansett hvem de er og hvor de kommer fra!
Et lite tankekors til dette lange innlegget. I Norge står det nå over 700 barn på venteliste for å få fosterforeldre. Det er en menneskerett å få barn, men viktigere at barn får foreldre ;-)
SvarSlettDessverre er det vanskelig å bli godkjent som fosterforeldre også :( Jeg vet om folk som har gått Pride-kurs, blitt testet og utspurt opp og i mente, som er godkjente som fosterforeldre, men fortsatt ikke får tildelt barn - fordi de er barnløse og ikke har erfaring med barn!
SvarSlettJeg er selvfølgelig ikke uenig i at alle barn har krav på foreldre - men, som jeg har påpekt, det er mange som ikke blir godkjente, som ville vært supre omsorgspersoner...
Forståelig nok stilles det ekstra strenge krav til fosterforeldre siden fosterbarn ofte har hatt en tøff start på livet. Men jeg kjenner barnløse, uten erfaring med barn som fikk 2 fosterbarn på rappen. Så det er ikke noe hinder. Tror stabilitet i forhold, jobb og bosted teller mye. Man kan bli fostermor som enslig også, men da bør man nok ha jobbet i barnehage e.l. noen år ;-)
SvarSlettDet kommer nok veldig an på hvor man bor, tror jeg :) Jeg veit om noen som har vært gift i mange, mange år, de har et dusin aborter bak seg, de er godkjete fosterforeldre i tre kommuner - men får ikke tildelt barn, fordi de ikke har erfaring :( Dette er på det sentrale østlandet...
SvarSlettOg så må man huske på det, at det er himmelvid forskjell på fosterbarn og egne barn :) Jeg kan forstå de som ikke ønsker å være fosterforeldre også... Jeg har også hatt fostersøsken, og det gikk veldig inn på mine foreldre når de måtte flytte fra oss :(
SvarSlettDet kan til tider se ut som at noen er villige til å gå over lik for å skaffe seg barn. Alle bør ikke få barn. Jeg syns også det er rart at du trekker de parallellene til Bibelen som du gjør, og at du vinkler det negativt at det er strenge regler for å få adoptere barn. Det skal være vanskelig å få barn, det burde være det hvertfall. Det har blitt politisk korrekt å være inkluderende og at man skal akseptere alt. Men det er kanskje lurt å sette på bremsene litt, og se hvor denne utviklingen virkelig fører hen.
SvarSlettMen hvilke holdepunkter har man til å si at f.eks homofile eller lesbiske er dårlige foreldre? Hvor mye folk er villige til å bruke på å få oppfylt drømmen sin, må jo være opptil hver enkelt - eller? Alle som er blitt foreldre, burde jo også vite at det er det største de har opplevd - og ikke minst forstå andres ønske og evne til å gjøre det som kan gjøres for å få oppleve det?
SvarSlettDet skal være strengt å få adoptere, selvfølgelig, jeg har aldri sagt noe annet - men selvom det er strengt, så behøver det ikke å ekskludere en mengde fullt kompetente mennesker på bakgrunn av noe som er helt urelevant for deres omsorgsevne og for barnet? Og når giverlandene velger å heller la barna bo på barnehjem, enn å la de flytte til omsorgspersoner utenfor deres krav, så er det lite å gjøre med... jeg mener fortsatt at enslige, homser, lesber, mennesker som er overvektige, som har hatt kreft, som er over 40 år, som har barn fra før, som har kroniske sykdommer eller funksjonshemminger osv kan være like gode adoptivforeldre, som andre, og ingen har garanti for at de ikke vil få noen av disse lidelsene etter de har adoptert et barn heller - dessverre er det mange giverland som ikke ser det sånn... Har man kommet gjennom nåløyet i Norge, er man ikke garantert noe barn likevel :(
Nei, alle bør ikke få barn, men jeg har sjøl opplevd at folk som er godkjent for, og har adoptert barn faktisk både mishandler dem og er fryktelig dårlige omsorgspersoner...
Parallellen til Bibelen, var for å illustrere de, som sitter på sin høye hest og bruker den boka for å forsvare sine meninger - det er mange av dem :)
For å ha en måte å sikre at de blivende foreldre er i stand til å ta seg av et barn, må det være noen kriterier som skal fylles. Om de er gode nok, det er en annen diskusjon tror jeg. Hvilke kriterier syns du er viktige mht ti lå ta vare på barn?
SvarSlettJeg kan forstå at mennesker ønsker seg barn, men ikke for enhver pris. Som jeg nevnte i en annen kommentar et annet sted, så blir jeg irritert over dem som skaffer seg barn uten at barnet har sine rettigheter på plass.
Jeg er heller ikke for at homofile skal skaffe seg barn. Det er ikke fordi de ikke er utmerkede mennesker som fullt ut er i stand til å ta vare på barn, men fordi jeg syns at barn så langt det lar seg gjøre skal vokse opp med en mor og en far. Det er mange barn som ikke gjør dette, men da er det ikke i utgangspunktet slik det var tenkt. Det skal en sædcelle og en eggcelle til for å lage et barn, derfor mener jeg at barn i utgangspunktet skal oppdras av en mor og en far. Jeg har ingen problemer med om noen mener jeg er fordømmende, tvert om syns jeg at det er helt greit. Det har blitt så populært å akseptere alt uten å stille spørsmål med om det er bra i lengden.
(Forrige "anonyme" innlegg var også av meg, men ikke de før det.)
Jeg setter pris på at dere engasjerer dere i dette, og jeg har full forståelse for at ikke alle har samme mening som meg :)
SvarSlettAlle har sine preferanser, følelser og meninger - jeg har også mine, og nettopp derfor ytrer jeg dem her i bloggen min. Jeg har aldri sagt eller ment at mine meninger er rette i den store sammenhengen, men de er rette for meg!
Kriterier mtp å ta vare på barna, vel, det er forskjell på barn, det er forskjell på måter å løse ting på, det som er rett for meg og mine barn, behøver slett ikke å være rett for andre. Å sette bastante kriterier er ikke min jobb - heldigvis, men jeg behøver ikke være enig i de som allerede finnes av den grunn. Jeg klarer f.eks ikke å se at en person med bmi på over 30 og ikke har noen andre sykdommer, skulle være uegnet som forelder - kun basert på bmi og ingenting annet... Eller at en person som er døv på ett øre, eller blind på et øye - eller mangler en hånd skulle være mer uegnet. Sånne krav stilles nemlig av noen giverland ifht adopsjon. Om disse menneskene får barn på "naturligvis" vil INGEN anse dem som uegnet kun basert på de tingene jeg har nevnt over...
Dessverre har det fram til for ca ett år siden, ikke vært noen regler for surrogati i utlandet for nordmenn - ikke som jeg har klart å få med meg ihvertfall? Mulig jeg tar feil, men jeg har fulgt med mange surrogatmødre på deres ferd, hvor norske myndigheter og utenlandske myndigheter har ordnet alle papirer osv for dem, og de har da selvfølgelig trodd at alt var i orden - og hvorfor skulle de ikke det? De har fått norsk pass til barna sine, de er registrert som foreldre til barnet - og så plutselig kommer et brev i postkassa flere år etter, og sier at de ikke er foreldrene likevel...
Jeg er fullstendig klar over at mange mener homofile ikke skal få barn, det er også mange som mener at homofile ikke skal få gite seg, eller i det hele tatt leve... Jeg skulle gjerne vokst opp med homofile eller lesbiske foreldre, jeg klarer ikke å se noe problem i det :)
Nå er det å dra det vel langt å ta debatten om homofile har livets rett. Jeg har null problemer med homofile, tvert i mot har jeg dyp beundring for den kampen mange må føre for å få aksept for sin legning. Jeg er i mot at de skal gifte seg i en kirke som strider mot deres tro, og mener at ekteskapet hører mann og kvinne til. Men igjen: en helt annen diskusjon, som jeg gjerne tar ved en passende anledning.
SvarSlettAt homofile skal være mindre egnet som omsorgspersoner mener jeg heller ikke. Jeg mener at et barn har det best med å starte livet med en mor og far som har planer om å holde sammen. At det av ulike grunner mange ganger ikke lar seg gjøre er heller ikke nødvendigvis ideelt. Dog er det virkeligheten per dags dato.
Det er de voksne som ønsker seg barna. Ikke omvendt. Voksne setter barn til verden av et behov for å være foreldre. Ergo er det for å fylle egne behov, ikke et barns.
At det kommer som et sjokk på dem som har valgt surrogati i utlandet har jeg vanskelig for å tro. Det er ulovlig i Norge, og det vet de nok, i og med at de drar utenlands. Ved noen tilfeller har det jo også blitt løyet om omstendighetene for disse barnas tilblivelse.
Det virker som at flere omgår lovverket i det håp om at når barnet nå engang er kommet til verden -og Norge- så får de støtte av befolkningen til å lempe på reglene. Beklager, men det blir litt egoistisk.
Hvis dette er så forferdelig viktig for dem, så får de ta kampen om å endre regelverket FØR de anskaffer seg barn i utlandet/ på ulovlig vis. Ikke i etterkant, når de "plutselig" har et barn som blir "ulovlig". Det blir litt Amelie-preg over dette.
For øvrig vil nok de landene som "gir" barn til adopsjon, sikre at barnet får de beste forutsetninger for å få det bra. Disse kriteriene blir nok satt i følge deres kultur.
Det er mange som sikkert aldri buurde hatt barn, og man ser jo dem som har flere som ikke blir tatt vare på, samtidig som de fortsetter å få barn.
Jeg brenner for barns rettigheter og trygghet, og jeg kan ikke se at dette er til det beste for barna. På lang sikt.
Bra at man kan ha forskjellige meninger, det er sånn man skaper debatt, og det er sånn man kan belyse saker fra flere sider, og ved å belyse alle sider kan man til slutt gjøre opp status - håper også myndighetene er villige til å se flere enn bare sin side av saken :)
SvarSlettJeg har min tro, andre har sin - jeg ønsker å dele min med andre, men krever ikke at noen skal forandre sin for min del, jeg ønsker bare at folk skal sette seg inn i, og tenke godt igjennom det de mener noe om - for igjennom mange år på div forumer osv, så har jeg sett at mange har veldig sterke meninger om ting de ikke vet noe om, jeg har nok også gått i den fella noen ganger... Når de så får belyst flere sider av saken, er det mange som har snudd - så også jeg :)
Jeg takker igjen for at dere engasjerer dere *neier pent*
Tja, jeg har også sett, hørt og opplevd mye. Jeg kan også sette meg inn i sorgen og savnet etter flere barn. Jeg forstår også prossessen man går gjennom før man resignerer, og erkjenner at man ikke får barn/ flere barn. men grensene må gå et sted, og nå ser det ut som at det skal være en menneskerett å skaffe seg barn, uansett metode. Det er jeg i mot. Man bør ved et punkt innse at man ikke kan få alt man ønsker seg, og finne metoder for å nyte livet tross alt.
SvarSlettSå man skal ikke være så rask med å tro at andre ikke vet så mye om en sak. Jeg er ikke helt inne i detaljer rundt lovverk og regler, men jeg vet veldig mye om de tanker og følelser rundt ufrivillig barnløshet.
Jeg har heller aldri ment at de som har kommentert her ikke har opplevd mye eller vet noe om dette, men jeg tror nok også at noen som leser her er i kategorien som ikke vet men bare mener :) (all den tid det er flere hundre innom her og leser, og kun et fåtall legger igjen kommentarer, antar jeg at noen lar være fordi de ikke har noen mening)
SvarSlettOg det er ikke alle som klarer å resignere - jeg har sett mange som går igjennom ivf etter ivf, og har abort etter abort, men som bruker alt de har av penger og krefter på nye forsøk - de er ikke klare for å sette sluttstrek... Og, selvom jeg ikke helt kan forstå det, så kan jeg forstå at det ikke er så lett å vite NÅR og hvor man skal sette den streken :)
Når jeg sier at jeg synes det er en menneskerett å få prøve og få barn, så begrunner jeg det med at hver og en må få bruke pengene sine som de vil, noen bruker dem på fint hus, fin bil, fine ferieturer eller rett og slett på å leve - andre bruker dem på adopsjon, ivf eller surrogat... Jeg synes det er forskjell på å benytte surrogat i et land hvor det er lov, i forhold til om noen hadde startet med det i skjul her i Norge, som det er forbudt :)
Men, aller helst hadde jeg jo sett at det ble lovlig med både surrogati og eggdonasjon i Norge også - og heldigvis er det bevegese i den retningen også :)
SvarSlettJeg ser ressonementet ditt, men er ikke enig i prinsippene. Det er jo egentlig bra, for verden drives ikke fremover av enige mennesker. ;-) Likevel syns jeg det er veldig bra at regler, lover og retningslinjer finnes. Ellers kan slike saker skli ut til uante konsekvenser. Og det vil nok ingen av oss, spesielt siden det dreier seg om barn. Disse reglene kan jo selvfølgelig endres, men man skal fremdeles forholde seg til eksisterende regler.
SvarSlettJeg syns man må ha grenser, og at de grensene er til for å beskytte de små. Voksne får klare seg selv, så om voksne mennesker kan bli såret eller ha vondt i en prossess som omhandler barn.....vel det bekymrer meg ikke hvis det kan beskytte barna ;-)
Linda
Selvfølgelig skal man ha regler, lover og retningslinjer, og netttopp derfor er sånne debatter som denne så viktig :) Man må se på alle sider av sakene før man bestemmer noe, og da er man nødt til å ha debatter, og man er nødt til å lytte til andres meninger og erfaringer - når politikere bare bestemmer noe, uten å vite nok på forhånd, så blir det nesten alltid feil... Det er vel ikke første gangen de vedtar noe, for i ettertid å finne ut at de ikke hadde tenkt nok over konsekvensene ;-)
SvarSlettNår man skal beskytte barna, så synes ikke jeg de gjør det, ved å "oppløse" den trygge og gode hverdagen med å innføre en ny regel - uten å tenke over konsekvensene, det er vel derfor Lysbakken også har gått ut og bedt om unnskyldning for dette til de det gjelder?! Uttalelsene om at "vi mente ikke å skremme noen" er jo helt på jordet - hva hadde han trodd ville skje da? At de som allerede er lovlige foreldre i følge både folkeregister og andre offentlige etater, ville juble over at de plutselig ikke var det likevel...noen ganger ser ting fine ut på papiret, men er helt feil i virkeligheten :(
Nå håper jeg virkelig at de setter seg SKIKKELIG inn i saken, ser på konsekvenser for de barna som allerede er her, og utarbeider retningslinjer som gjelder for FRAMTIDEN og ikke ødelegger tryggheten for de som allerede er her :)
Det signerer jeg. Barnas trygghet i høysetet, så får de voksne ta konsekvensene. Helt klart. Og om debatten kan legges på det nivået, er det strålende. Min bekymring er at flere tematikker blir sauset i sammen på en gang, og at debatten kommer til å sprike slik at ingen kan forholde seg til den. En sak om gangen , mener jeg. Ryddig og greit. Man KAN ikke ta diskusjonen om homofiles rettigheter generelt samtidig som man skal ta en debatt om surrogatmødre. Jeg ser at sakene berører hverandre, og muligens kan henge sammen, men det vil ikke bli riktig mht tema likevel. Og når lovverket er på plass, så skal det være tydelig.
SvarSlettDette er kopiert fra surrogatiforeningens sider:
SvarSlett"Surrogatiforeningen vil på det sterkeste avvise at surrogati er menneskehandel.
At en debattleder i landets største avis kan sette en slik beskyldning på trykk sier bare litt om hvor
lite hun skjønner av surrogatispørsmålet.
Dersom surrogati nærmer seg menneskehandel, så er det ikke lenger surrogati, men en alvorlig kriminell handling. En kriminell handlig som også vil fordømmes av land som Nederland, USA og Canada. De samme landene bruker store ressurser på å bekjempe problemet, og da hjelper det ikke at noe som er legalisert som en medisinsk behandling blir kategorisert som kriminellt fordi noen ønsker å bruke sterke ord i debatten. Vi er glade for at justisministeren har sjekket (og antagelig dobbeltsjekket) at det ikke er ulovlig å bli foreldre til barn født via surrogati.
Nytilsatt politidirektør Øystein Mæland får vår fulle støtte. De valgte å reise til USA, et land som har drevet med surrogati i 30 år, har bred kunnskap og rettslige rutiner som ivaretar alle parter. Vi gratulerer med stillingen og ønsker han lykke til i jobben. Vi ber også om at man modererer uttalelser av hensyn til hans barn, og slutter å angripe han fordi han har fått barn. Dersom han skal tas på noe, så må det eventuellt bli om han ikke skjøtter jobben sin, og det er en ganske annen sak."