Jeg blir redd!

Når jeg ser hvor hatefulle folk er... Har hat og hevn noen gang ført til noe positivt? Er det ikke nettopp hat og hevn som fører til slike handlinger?

Jeg blir redd, når jeg tenker på at noen klarer å hate så intenst, at de ønsker hevn så intenst - da har de sunket ned til gjerningsmannens nivå, to feil gir ikke en rett! Å hevne eller hate et menneske, vil aldri gi de menneskene som er rammet livet tilbake, det vil ikke få de etterlatte til å føle seg bedre...

Jeg er helt enig med statsministeren og flere andre, som sier at vi skal møte terroren med mer demokrati, jeg er enig med Siv Jensen, som sier at mennesker som har onde hensikter eller ønsker andre mennesker vondt, ikke er ønsket i deres parti!

Jeg fordømmer handlinger som den vi har vært vitne til i går, jeg klarer ikke å se noe i de handlingene som kan rettferdiggjøres på noe plan, men jeg hater ikke han som står bak... Hat har jeg aldri opplevd, og jeg håper for min egen (og de rundt meg) sin del, at jeg aldri kommer til å måtte oppleve noe så negativt som hat...

Når man kommer så langt at man hater noe eller noen, så tror jeg veien er kort til å gjøre gjerninger som aldri kan rettferdiggjøres også - de som gjør slike handlinger, har som regel et hat eller et behov for hevn, og på et eller annet tidspunkt trår de over en grense for å få dette ut i livet - skremmende...

Jeg sitter med en følelse av at hatet hos folk nå overskygger medmenneskeligheten, omsorgen, trøsten og nestekjærligheten som burde være i fokus?!

Jeg vil gjerne bo i Kardemommeby, jeg vil gjerne leve i en verden der alle er snille, det gjør jeg ikke (dessverre) - men jeg kan være ansvarlig nok overfor mine nærmeste, at de aldri skal oppleve meg hate noe eller noen, de skal kunne se meg tolerant og rettferdig, de skal kunne stole på meg i enhver situasjon, de skal se meg uten fordommer - jeg skal aldri slutte med det :)