Mange tanker...

Ja, det er ikke fritt for at det surrer mange tanker i hodet om dagen - eller mest om natta kanskje... Vi snakker ikke så mye om det, hjelper jo ikke på resultatet å skravle hull i hodet på hverandre heller :(

Det er liksom noe med at om vi hadde gått igjennom det 12. og siste forsøket uten positiv test, så hadde det vært lettere å akseptere at det ikke ble noe barn...nå som vi fikk positive tester i en uke, så er det brått litt vanskeligere... Men, som mannen sa i går, det er jo liten vits om vi må igjennom nye 12 forsøk før vi får en positiv test igjen, og ratt mister da også - det er jo sant, det! Men, tenk om det er på det neste forsøket at vi lykkes og at spiren holder seg i magehybelen til termin? Huff, ingen hadde vel trodd at det skulle bli såååå vanskelig da vi satte i gang prosessen for snart 4 år siden...

Var det denne kromosomfeilen som førte til at spiren(e) slapp taket, eller hadde den ikke noe å si? Hvis dette var en feil som har vært på eggene våre hele veien, hvorfor har da ingen av de andre festa seg i såfall? Er det noe vi kunne gjort annerledes? Dette er spørsmål vi aldri vil få svar på, men de surrer jo rundt inni hodet likevel... vil klinikker i utlandet eller andre medisiner kunne få et annet resultat?

Det er vondt å ikke ha svarene, å vite at man aldri vil kunne få svarene heller... Jeg har lyst å skrike, hyle, grine, spy ut alle de vonde tankene, klumpen i magen og i hjertet, samtidig som jeg føler meg helt tom... Samtidig skal jeg være den sterke, jeg skal være superkone, superelsker (ja ikke enda da, for blodklin og sex ligger ikke for meg), supermamma, superdatter, supervenn...jeg har påtatt meg rollen som trøster - jeg trøster venner, pappa, unga, legene, sykepleierne... samtidig har jeg mest lyst å legge meg i fosterstilling og ikke ha kontakt med noen :( Det er sårt at de nærmeste vennene er så langt unna, det er godt med klemmer på mail, sms og her på bloggen - misforstå meg rett, men det hadde vært enda bedre med noen klemmer irl... Det er deilig å sitte i sofaen og holde hånda til mannen, ligge inntil han i senga - det er så deilig å elske og bli elsket så høyt <3 Jeg vet at det plager han litt at jeg ikke tok hans etternavn når vi gifta oss, han har jo hele veien sagt at hans kone SKAL ta hans etternavn - men heldigvis for meg, så fikk jeg hjelp fra uventet hold, så jeg slapp det ;-) Jeg vil gjerne hete det samme som mine barn, og det blir helt feil at de skal ha mitt etternavn, sin fars etternavn og så min manns etternavn... Skulle så gjerne bytta for å glede mannen, men det strider mot all min fornuft å gjøre det - kanskje vi skulle lage oss et helt eget etternavn? Har ikke diskutert dette siden lenge før bryllupet, men jeg vet at han tenker på det enda :( Han viser jo på alle måter at han elsker meg, og jeg skulle ønske jeg kunne finne en måte å vise det tilbake på, når det å gi han et kjærlighetsbarn ikke virka... Får gå i tenkeboksen om en stund, og se hva jeg kan komme opp med :) Og så slapp vi jo å bytte bil da, siden vi klarer å klemme oss fem inn i en vanlig personbil! Slapp ihvertfall å stresse med bilbytte - men jeg ønsker meg større bil uansett, for det er litt greiere å ha med både unger og bikkjer på tur med en større bil... Nå må man liksom velge - enten bikkjer eller unger...eller kjøre to biler :-/

Vi prøver å legge planer framover, vi drømmer om ferietur til sommeren, bare oss to på kjærestetur med hver vår Vespa - den planen skal vi sette ut i livet :) Hvor turen går, vet vi ikke enda, kanskje blir det i Norge, kanskje blir det til et annet sted i Europa - kanskje blir det å kjøre hele veien, kanskje blir det tog/fly med Vespaene som bagasje - vi får se, det er lenge igjen til sommeren ;-) Ellers er det i vurderingene med en tur til varmere strøk i vinter, men har ikke bestemt oss for om det blir bare oss to - eller om det blir alle 5 som i vinter...om det blir i jula eller om det blir senere på vinteren - vi følger med på priser og reisemål, men siden det er vinter, så blir det antagelig enten Egypt, Marokko eller Gran Canaria igjen :)

Ellers starter jeg snart i nye jobben min, gleder meg masse, selvom jeg er litt bekymra for konsentrasjonen - men det går seg nok til, når jeg først kommer i gang :) Hadde vært fint å få lastebilen før det blir snø, da, for jeg har jo aldri kjørt lastebil før - enklere å bli kjent med bilen på bare veier, men det blir som det blir åkke som - og det blir moro <3

Og så tenker jeg på om jeg skulle feiret bursdagen min til vinteren? Det er jo ikke så ofte man fyller 40 år, og jeg har vel ikke feira bursdag siden jeg gikk på ungdomsskolen egentlig, så kanskje det hadde vært greit å markere at man begynner å bli voksen? Hehe... Men, så blir jo spørsmålet - hvor man skal feire da? Hjemme blir uaktuelt, for der er det ikke plass...skal man leie lokale, så blir spørsmålet om jeg skal gjøre det her oppe eller om jeg skal gjøre det "hjemme" der jeg kommer fra...det enkleste er jo å gjøre det "hjemme" for da kan gjestene slippe reise og overnatting, vi har jo ikke plass til alle sammen, og det er ikke alle som vil sove på hotell heller :) Har heldigvis noen måneder på meg, før jeg må ta stilling til dette - men hadde vært moro! Om jeg ber de "nærmeste" som jeg har vært mest sammen med, og kanskje noen av mine flotte nett-venner, så blir det minimum 50 stykker :-o Kanskje man kunne hatt spleiselag? At de som kommer enten er med og spleiser på leie av lokale og underholdning (må jo bli enten band eller karaoke), eller at alle tar med seg en matrett og så lager vi skikkelig tapas-bord eller noe sånt?

Godt å ha litt å tenke på, hehe ;-p

Husk også å melde deg på konkurransen min fra Lotusbarn - der du kan vinne et bæresjal og baby-tepper :) Du finner konkurransen HER :)